Den svenske statsborgeren Christian Daniel Robin Béchir Abi-Khalil, lege, profilert Pride-aktivist og tidligere leder for organisasjonen Regnbågsläkarna, er dømt til åtte års fengsel for voldtekter av ni pasienter. Likevel ga Helsedirektoratet ham godkjenning til å arbeide som allmennspesialist i Norge, mens han satt varetektsfengslet i Sverige.
Den svenske statsborgeren Christian Daniel Robin Béchir Abi-Khali (39) ble i sommer dømt til åtte års fengsel for voldtekter av ni pasienter. Ifølge svenske rettsdokumenter skled det som skulle være vanlige legeundersøkelser i perioden 2021 til 2024 over i seksuelle handlinger fra legen.
Ofrene fortalte at Abi-Khalil undersøkte kjønnsorganer uten medisinsk grunn og utførte onani-lignende handlinger på de mannlige pasientene, samt oralsex.
Ett av ofrene beskrev ifølge VG hendelsen slik i avhør:
«Jeg var litt skeptisk og spurte hvorfor. Han sa bare at det var slik det fungerte. Deretter holdt han meg nede på sengen. Så ba han meg trekke ned underbuksene mine slik at kjønnsorganene mine ble blottet.»
Et annet offer sa at kroppen hans instinktivt advarte ham, men at det som hendte «var for bisart til å fatte».
Varslet, men fikk likevel grønt lys
Da overgrepsanklagene ble kjent i fjor vår, ble Abi-Khalil utestengt fra legekontoret i Uppsala og senere oppsagt. Arbeidsgiver og lokale helsemyndigheter varslet både politi og det svenske helsetilsynet (IVO).
Fredrik Settergren, leder for helseområdet i Uppsala fylke, fortalte til VG at flere av ofrene tok kontakt:
«De utsettes for overgrep i stedet for å få hjelp. Og de føler dessverre skam over at de er rammet. De er modige som velger å stå frem.» Og videre:
«Mennene forteller at tilliten til hele helsevesenet er skadet. Noen sier de ikke vet om de tør gå til lege igjen. Andre nekter å ha en mannlig lege.»
Selv om etterforskningen allerede var i gang, søkte Abi-Khalil norske myndigheter om godkjenning som allmennspesialist den 27. januar 2025. Dokumenter viser at Helsedirektoratet behandlet søknaden mens han satt i varetekt.
Allerede 17. februar fikk han e-post fra direktoratet: Søknaden var innvilget.
«Vi har ikke rutiner for å Google søkere»
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Cathrine Lien Jensen, forsvarer avgjørelsen i VG:
«Avgjørelsen var riktig ut fra den informasjonen vi satt på da. Selv om man er varetektsfengslet er man ikke dømt. Etter dagens varslingsrutiner får ikke vi vite om slike saker i andre land før det foreligger dom eller vedtak om avskilting der.»
Hun sier videre:
«Hvis vi hadde vært kjent med rettsprosessene i de sakene som er omtalt her, ville vi trolig satt behandlingen av autorisasjonssøknaden på vent til det forelå en dom i saken.»
På spørsmål om hvorfor saksbehandlerne ikke selv undersøker søkere, svarer hun:
«Hvis vi skulle snudd på dette, slik at vi for hver enkelt av våre 2500 årlige autorisasjonssøkere fra EU-land skulle spurt rettsvesenet i utdanningslandet om de kunne være i en rettsprosess, og andre land skulle gjort tilsvarende med alle sine søkere, ville det krevd uforholdsmessig mye ressurser både fra rettsvesen rundt i Europa og fra autorisasjonsmyndighetene.»
Hun innrømmer til VG at direktoratet ikke foretar enkle nett-søk:
«Vi har ikke rutiner for å Google søkere.»
Systemsvikt
Saken avdekker en alvorlig svakhet i grenseoverskridende helseforvaltning. Helsedirektoratet spurte kun svenske myndigheter om Abi-Khalil hadde gyldig autorisasjon. Svaret var ja, ettersom ingen dom forelå. Dermed ble godkjenningen gitt, uten at norske myndigheter undersøkte domstolsdokumenter, politi eller tidligere arbeidsgivere.
Etter dommen i sommer har Helsedirektoratet lovet å se på endringer i rutinene og uttaler følgende til VG:
«Vi har i dag ikke hjemmel til å kreve vandelsattester av søkere. Det ønsker vi oss. Vi skulle også ønske oss at det var et felles EU-krav som er strengere enn i dag. Det må være noen minstestandarder for når man tar autorisasjoner fra helsepersonell og når man varsler hverandre.»
Tidligere engasjert Pride-aktivist
Christian Abi-Khalil var i flere år en synlig skikkelse i svenske Pride-miljøer. Han var leder for organisasjonen Regnbågsläkarna, en interesseforening for HBTQI-leger, tannleger og medisinstudenter. I et intervju sa han:
«Vi bevakar HBTQI-frågor i allmänhet, men vi vill också vara en stödplattform dit man kan vända sig om man känner att man blivit diskriminerad.»
Abi-Khalil ble rekruttert til foreningen i 2012, etter arbeid ved Venhälsan på Södersjukhuset i Stockholm. Som leder beskrev han sin rolle slik:
«Jag ser fram emot att komma igång med organisationen igen efter pandemin. Vi hoppas kunna entusiasmera och få med fler på tåget.»
Han var også opptatt av såkalt «interseksjonalitet»:
«Ett begrepp som ofta används i diskrimineringssammanhang är intersektionalitet vilket innebär att ju fler sätt man avviker från normen på, desto högre är risken att utsättas för diskriminering.»
I 2022 sto han også frem i svenske medier som homofil mann som opplevde trakassering på badet Fyrishov i Uppsala:
«Någon sade att man får väl AIDS bara av att vistas här», fortalte han til SVT.
Forsvareren: «Dypt urettferdig prosess»
Abi-Khalils forsvarer, advokat Anders Sjögren, hevder ovenfor VG at klienten hele tiden har benektet anklagene:
«Rettsprosessen mot ham har vært dypt urettferdig. Han har ikke kunnet forsvare seg mot anklagene, fordi det er ord mot ord.»
Domstolen var uenig og skjerpet straffen i Svea hovrett: Ti voldtekter og åtte års fengsel. Dommen ble rettskraftig etter at Høyesterett avviste anken.
Ny svensk sak, samme feil i Norge
Abi-Khalil er ikke alene. VG opplyser at Helsedirektoratet i mai 2024 også gav autorisasjon til en annen svensk statsborger, en lege som allerede var dømt i Lund tingrett for seksuelle krenkelser mot to pasienter. Enkle Google-søk viste dommen. Likevel fikk han norsk autorisasjon før den ble suspendert etter press fra VG.
8740 svenske statsborgere har i dag autorisasjon til å praktisere som helsepersonell i Norge. Saken reiser spørsmål om hvorvidt Helsedirektoratet foretar grundige nok vurderinger av utenlandske søkere, og om varslingssystemet mellom europeiske land fungerer som det skal.
Cathrine Lien Jensen uttaler følgende i en avsluttende kommentar til VG:
«Nå som det er oppmerksomhet på viktigheten av å bruke varslingssystemet i flere land, håper vi også at dette kommer på den politiske agendaen i EU, slik at bruken av varslingssystemet blir strammet opp i de landene som bruker det mindre aktivt.»
