To biologiske menn som identifiserer seg som kvinner er dømt for voldtekt av et barn. Nå kan de få sone i kvinnefengsel, i tråd med dagens regelverk. Det har utløst sterke reaksjoner fra både politikere og fagfolk, og krav om at loven må endres for å beskytte kvinnelige innsatte.
De to transene Damia Scarlet Rose Nesne Baar (født 1981) og Eevee Seberg (født 1989) som identifiserer seg som kvinner, er dømt for overgrep mot en 12 år gammel jente. Nå kan de etter dagens praksis sone i kvinnefengsel og det har satt sinnene i kok.
Nesne Baar ene er dømt til fem år og ni måneders fengsel, Seberg til ett år og seks måneder. Begge ble i retten omtalt som kvinner etter eget ønske. Ifølge dommen skjedde de første overgrepene høsten 2022, og nye overgrep fant sted under Pride-helgen i Bergen sommeren 2023. En tredje gjerningsperson, Kenneth Langvatn Aakre, (født 1980), ble dømt til 60 dager for å ha kysset og beføle jenta på en buss under Pride-feiringen.
Kan sone blant kvinner
I henhold til Kriminalomsorgens retningslinjer for behandling av transpersoner i straffegjennomføring, skjer innkalling og plassering i fengsel basert på juridisk kjønn, altså det som er registrert i Folkeregisteret. Dette betyr at personer som har endret juridisk kjønn til kvinne, i utgangspunktet skal sone i kvinnefengsel, uavhengig av biologisk kjønn.
Retningslinjene åpner riktignok for unntak dersom det foreligger sikkerhetsmessige hensyn, men disse vurderes individuelt.
Norgesdemokratene og FrP reagerer
Norgesdemokratene er mot at biologiske menn skal sone i kvinnefengsel og i en uttalelse til Rabulisten sier Øyvind Eikrem, som er politisk nestleder at partiet vil: – motarbeide dette med alle politiske virkemidler.
FrP-leder Sylvi Listhaug mener også at dette er helt uakseptabelt.
– Det er helt forferdelig å se en sak der transpersoner har voldtatt en ung jente. Og at man da planlegger å plassere dem i kvinnefengsel, hvor de åpenbart kan utgjøre en fare for andre innsatte. Slik kan vi ikke ha det i Norge, sier Listhaug til NRK. Hun sier Frp nå vil ta saken opp i Stortinget for å endre retningslinjene.
Høyre reagerer på konsekvensene av egen politikk
Peter Christian Frølich (H), justispolitisk talsperson for Høyre og jurist, mener retningslinjene mangler bakkekontakt.
På sin åpne Facebook-side skriver han at det «strider mot absolutt all sunn fornuft» at to biologiske menn, som er dømt for overgrep mot en 12 år gammel jente, kan få sone i kvinnefengsel.
– Noen som har grovt voldtatt kvinner eller jenter, som i dette tilfellet, skal ikke sitte i et kvinnefengsel, utdyper han til NRK.
Det er interessant Høyre nå skiller mellom biologisk kjønn og «kjønnsidentitet», ettersom det var Høyre som fikk igjennom loven om juridisk kjønn, som gjør enhver mann til «kvinne» ved at man sender et skjema til Skatteetaten.
Transeorganisasjoner og akademikere forsvarer praksis
Forbundet for transpersoner i Norge (FTPN) og Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) støtter dagens praksis og advarer mot stigmatisering.
– Situasjonen er svært beklagelig for dem som er berørt av saken i Hordaland tingrett, men retningslinjene til Kriminalomsorgen vil kunne ivareta de ulike behovene under soning, sier FTPN i en uttalelse til NRK.
Professor i jus og menneskerettigheter, Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo, mener kritikken er politisk motivert:
– Dommen fremstår som forsvarlig. Norske fengselsmyndigheter vil naturligvis håndtere dette på en god måte og sørge for at ingen vil være truet i fengselet. Slike uttalelser er en gavepakke til transfobi og populisme. Å spille på frykt er en kjent politisk teknikk som pisker opp stemningen og skaper uro, sier han til NRK.
Også fengselsansatte ber om avklaring
Diskusjonen har også nådd de ansatte i kriminalomsorgen. Leder for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Asle Aase, sier at saken har skapt usikkerhet blant ansatte.
– Vi forholder oss til gjeldende regelverk, men gitt diskusjonen som nå oppstår, må vi ta en ny runde på dette i forbundet, sier han til NRK.
Departementet avventer
Justisdepartementet opplyser til NRK at de ikke vil kommentere saken før de har svart på et skriftlig spørsmål i Stortinget. Kriminalomsorgen viser til taushetsplikt og ønsker heller ikke å kommentere saken.
Advokatene til Damia Scarlet Rose Nesne Baar og Eevee Seberg (født 1989) har ikke ønsket å kommentere saken offentlig. Det er fortsatt uavklart hvor soningen skal finne sted, siden dommen ennå ikke er rettskraftig.
