En israelsk-amerikansk kommentator hevder at det finnes omfattende dokumentasjon på seksuelle overgrep mot palestinske fanger i israelske fengsler, inkludert anklager om bruk av hunder under mishandling. Samtidig viser både BBC, FN-rapporter og menneskerettsorganisasjoner til vitneforklaringer om alvorlige overgrep, anklager israelske myndigheter avviser som løgn og «blodanklager».
En rekke menneskerettsorganisasjoner, FN-rapporter og medieoppslag har de siste månedene rettet alvorlige anklager mot israelske fengsler og sikkerhetsstyrker. Flere palestinske fanger hevder de har blitt utsatt for seksuelle overgrep, tortur og ydmykelse under fangenskap.
Israelske myndigheter avviser anklagene og omtaler flere av dem som «blodanklager».
Debatten har igjen blusset opp etter at den israelsk-amerikanske kommentatoren Shaiel Ben-Ephraim publiserte en omfattende tråd på X der han hevdet at det finnes «overveldende bevis» for at israelske styrker har brukt hunder til seksuelle overgrep mot palestinske fanger.
I innlegget viser han blant annet til rapporter og vitneforklaringer omtalt av organisasjoner som B’Tselem, Euro-Mediterranean Human Rights Monitor, Palestinian Centre for Human Rights og Council on American-Islamic Relations.
Ben-Ephraim skrev blant annet:
«Noen har sagt at påstander om at Israel bruker hunder til seksuelt misbruk av fanger er antisemittiske blodanklager. Dessverre finnes det mye dokumentasjon.»
Han listet deretter opp en rekke vitneforklaringer fra palestinske fanger som hevder å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep og mishandling i israelsk fangenskap.
Blant vitnesbyrdene han gjenga var følgende:
«Nihad», en 50 år gammel far som satt fengslet i Ofer-fengselet, fortalte til Anadolu Agency at israelske soldater under en razzia i januar 2024 skal ha beordret en politihund til å seksuelt angripe ham.
En annen mann, omtalt som «A.A.», hevdet overfor Palestinian Centre for Human Rights at han ble ført til en korridor uten kameraovervåking i Sde Teiman-leiren, fratatt klærne og utsatt for seksuelle overgrep av en hund som han mente virket «trent».
«Halim Salem», et pseudonym brukt i et intervju med Middle East Eye, hevdet at vakter tvang ham ned i et toalett mens en hund «besteg og voldtok» ham.
«Wajdi», en 43 år gammel Gaza-fange, fortalte ifølge Euro-Mediterranean Human Rights Monitor at han under avhør ble bundet naken til en metallseng og voldtatt både av en soldat og en hund mens andre soldater filmet hendelsen.
Ben-Ephraim viste også til uttalelser fra journalisten Mohammed Arab fra Al Araby TV, som hevdet å ha sett soldater bruke hunder mot fanger i Sde Teiman.
I samme tråd skrev Ben-Ephraim:
«Jeg snakket med to vakter i Sde Teiman ved mer enn én anledning. Den ene hadde sett dette skje og sa det var for forferdelig til å snakke om. Den andre sa at han hadde hørt om det fra andre og trodde det var sant. Dette skjedde. Dette skjer fortsatt. Bevisene er for overveldende.»
Forsvarer sin bakgrunn
Etter sterke reaksjoner på innleggene publiserte Ben-Ephraim også en ny melding hvor han forsvarte sin rett til å uttale seg om Israel og jødiske spørsmål:
«Min mors etternavn var Ribalow, og min fars var Reisner. I 1970 gjorde foreldrene mine aliyah til Israel. Min far sluttet seg til IDF, og min mor underviste vanskeligstilte israelske barn og skrev poesi om Israel. De endret etternavnet vårt til Ben-Ephraim fordi min bestefars hebraiske navn var Ephraim, og foreldrene mine ønsket å videreføre den bibelske navnetradisjonen og vise sin støtte til sionismen. Betyr det at jeg ikke får uttale meg om noe som har med jødiske spørsmål å gjøre? Vennligst gi råd.»
BBC intervjuet palestinske fanger
I desember 2025 publiserte BBC en større sak der to palestinske menn fortalte om påståtte seksuelle overgrep i israelske fengsler.
Den ene av dem, Sami al-Saei, hevdet at han ble voldtatt med en batong av fengselsvakter i Megiddo-fengselet. Han fortalte BBC at han ble holdt i administrativ forvaring uten tiltale i 16 måneder.
En annen mann, omtalt som «Ahmed», hevdet at vakter tvang hodet hans ned i et toalett før en hund ble brukt for å seksuelt ydmyke ham.
BBC opplyste samtidig at Israel Prison Service avviste anklagene og uttalte at de «ikke var kjent med hendelsene».
FN-rapport om «systematisk» vold
I mars 2025 publiserte FNs uavhengige granskningskommisjon for de palestinske områdene rapporten «More than a human can bear». Rapporten undersøker påstander om seksuell og kjønnsbasert vold begått av israelske sikkerhetsstyrker etter 7. oktober 2023.
Rapporten beskriver det den omtaler som en «kraftig økning i seksuell og kjønnsbasert vold» mot palestinere, inkludert voldtekt og andre former for seksuelle overgrep i fangenskap.
Kommisjonen skriver at funnene bygger på vitneforklaringer, digital dokumentasjon og intervjuer med sivilsamfunnsorganisasjoner.
Israel har avvist rapporten.
Norsk rapport om Vestbredden
Også rapporten «Sexual Violence and Forcible Transfer in the West Bank», publisert i april 2026 av West Bank Protection Consortium, hevder at seksualisert vold brukes som pressmiddel mot palestinske lokalsamfunn på Vestbredden.
Rapporten beskriver minst 16 dokumenterte tilfeller av seksualisert vold og hevder at trusler mot kvinner og barn var en avgjørende årsak til at mange familier valgte å forlate hjemmene sine.
Samtidig understrekes det i rapporten at mange av hendelsene er vanskelig å verifisere fullt ut, og at mye av materialet bygger på intervjuer og vitneforklaringer.
TV 2 omtalte nylig også anklagene i en større sak om en kommentarartikkel skrevet av New York Times-spaltisten Nicholas Kristof.
Der ble det vist til flere palestinske vitner som hevdet å ha blitt utsatt for seksuell vold i israelsk fangenskap, samtidig som israelske myndigheter beskrev anklagene som «en av de verste blodanklagene som har figurert i moderne presse».
Historisk bakgrunn: Hva er en «blodanklage»?
Begrepet «blodanklage» viser historisk til anklagen om at jøder brukte blod fra ikke-jødiske, som regel kristne, barn i religiøse ritualer. Slike anklager oppsto i middelalderen og ble ofte brukt til å demonisere jøder i Europa.
Blodanklager førte i mange tilfeller til vold, pogromer og forfølgelse av jøder, og ble senere også brukt i antisemittisk propaganda av blant andre nazistene og Julius Streichers avis Der Stürmer.
Israelske myndigheter og flere pro-israelske kommentatorer bruker i dag begrepet «blodanklage» om enkelte moderne anklager mot Israel som de mener demoniserer jøder eller bygger på falske påstander.
