Overdødelighet har lenge vært et sentralt mål for folkehelse og en indikator på kriser og systemsvikt. Nå endrer Folkehelseinstituttet hvordan disse tallene beregnes, akkurat i det øyeblikket dødeligheten stiger. Hvorfor skjer dette nå, og hva betyr det når tallene vi skal stole på, plutselig justeres i stillhet?
Av: Vidar Skaret, Norgesdemokratene
God søndag, på morgenen har jeg tenkt litt på overdødlighet.
Når tallene ikke lenger får snakke fritt
I flere år har vi fått høre at vi skal “følge vitenskapen” og stole på tallene. Men hva skjer når selve måten vi regner på blir justert, akkurat i det øyeblikket tallene peker feil vei?
Det skjer nå.
Hva er overdødelighet?
Overdødelighet er ikke konspirasjon. Det er et anerkjent mål på folkehelse, brukt i tiår. Det sammenligner faktiske dødsfall med hva vi normalt kunne forvente og viser dermed effekter av kriser, virus, helsepolitikk og systemfeil.
Under pandemien ble overdødelighet brukt som et hovedargument for nedstengninger, tiltak og vaksiner. Men nå, i etterkant, hvor overdødeligheten fortsetter opp, selv uten pandemibølger, har metoden for utregning blitt endret.
Hva er endret?
Folkehelseinstituttet (FHI) har endret hvordan de beregner overdødelighet:
1. De inkluderer nå pandemiårene (2020–2022) i det “forventede dødelighetsgrunnlaget”, noe som øker baseline og dermed skjuler reell overdødelighet i 2023 og 2024.
2. De bruker modellbaserte “forventninger” i stedet for historisk gjennomsnitt, med variabler som aldring, trend og sesong, noe som reduserer transparens og etterprøvbarhet.
3. Rapporteringen er blitt mindre tilgjengelig, med komplekse Excel-ark og tekniske modeller i stedet for forståelige tall og grafer.
Hva viser uavhengige analyser?
En uavhengig studie i BMC Public Health (2024) estimerte omtrent 3 750 ekstra dødsfall i Norge i 2020–2022 som ikke skyldtes covid, men hovedsakelig kardiovaskulære sykdommer.
Dette bekreftes av EuroMOMO og andre europeiske systemer: Overdødeligheten i 2022–2023 fortsatte, selv etter at covid nesten var borte. Hvorfor?
Hvorfor kombineres dette akkurat nå? Vi må tørre å stille noen ubehagelige, men nødvendige spørsmål:
Hvorfor endres metodene først nå, når tallene er negative, ikke før? Hva skjer med tilliten når helsedata blir «justert» i etterkant?
Er dette en måte å unngå ubehagelige forklaringer på, som vaksinebivirkninger, helsevesen i krise, eller feilslått politikk?
Hvordan kan vi ha tillit til beslutninger hvis metoden tilpasses ønsket narrativ?
Til ettertanke:
Vi har krav på tall vi kan stole på og metoder som er åpne, stabile og politisk uavhengige. Når myndighetene endrer spillereglene uten debatt, bør det ikke kalles folkehelse. Da bør det kalles det det er: politikk.
Måten overdødelighet beregnes på har endret seg, fra en åpen, enkel sammenligning til en modellbasert metode med høy grad av kompleksitet og svakere etterprøvbarhet.
Dette fører til at «nødvendig, men ubehagelig» dødsstatistikk blir tonet ned, og det skaper en forståelig mistillit.
