En afghansk mann som kom til Norge som «enslig mindreårig asylsøker» under migrasjonskrisen i 2015 er dømt for en brutal overfallsvoldtekt i Bergen, men går fortsatt fritt etter bare to dager i varetekt. Saken reiser dype spørsmål om politikernes ansvar, politiets prioriteringer og pressens vilje til å informere offentligheten fullt ut.
En 25 år gammel afghansk mann, Sayed Omar Sadozai, ble 6. mai dømt til fem års ubetinget fengsel for en brutal overfallsvoldtekt på et utested i Bergen sentrum. Overgrepet skjedde på et toalett og var ifølge dommen en overfallsvoldtekt. Kvinnen, en tobarnsmor i 20-årene, ble fysisk angrepet, truet og voldtatt, og har etter hendelsen slitt med alvorlige psykiske plager.
Sadozai, som kom til Norge som «enslig mindreårig asylsøker» fra Afghanistan i 2015, fikk innvilget norsk statsborgerskap i 2023. Etter det Rabulisten erfarer, har han kun sonet to dager i varetekt og går nå rundt som en fri mann i påvente av ankesak i lagmannsretten.
Overgrepet vakte sterke reaksjoner i lokalmiljøet, men Sadozais bakgrunn som asylsøker er ikke nevnt i dekningen hos medier som NRK, VG, BT og BA. Dette til tross for at saken har betydelig offentlig interesse.
NRK og VG opplyste til Rabulisten at de har gjort «vanlige presseetiske vurderinger», og at det ikke ble lagt vekt på etnisk bakgrunn i dommen. Distriktsredaktør Dyveke Buanes i NRK viser til at de har fulgt samme linje som øvrige medier. Olav Sundvor i BA svarer ikke på sakens innhold, men kommer med personangrep mot Rabulistens redaktør.
Lensmann, prost, ordfører og UDI avviste lokalsamfunnets bekymringer
Rabulisten har i ettertid fått informasjon om at Sadozai var blant de mange afghanske mindreårige som ble sendt til asylmottak rundt om i landet etter folkemøtet i Lindås, utenfor Bergen i 2015. Den gang rapporterte Målmannen at innbyggerne uttrykte sterk bekymring for tryggheten i lokalsamfunnet. Lensmannen i Lindås, Kjell-Idar Vangberg, sa at politiet «ikkje spekulerer i kva som kan henda», da foreldre spurte om de burde advare døtrene sine mot å gå ute alene på kveldstid. Da en far spurte hva slags råd politiet kunne gi, svarte Vangberg: «Ein må heller sjå kva ein kan gjera ut or dei ressursane ein alt hev tilgang til.»
Under møtet i Lindås ble det også trukket frem en konkret sak fra Alta, hvor to 16 år gamle afghanske asylsøkere hadde forsøkt å forgripe seg på en 12 år gammel jente. Publikum stilte direkte spørsmål om hvorvidt det kunne være disse to som var flyttet til Lindås. Svaret fra lensmannen var at han «ikkje spekulerer i ting som enno ikkje hadde skjedd», og han presiserte videre at «politiet ikkje berre var til for oss som bur i Noreg, det er like mykje til for alle som kjem til Noreg». Dette svaret ble møtt med forbløffelse blant de fremmøtte, som etterlyste konkrete trygghetstiltak.
UDI og daværende ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) la vekt på Norges «moralske plikt» til å ta imot asylsøkere. UDI-representant Sissel Mehammer sa at «dei fleste afghanarar må læra kva som er ok og ikkje er ok når det gjeld kvinner», men forsikret samtidig om at «dei fleste lærer og forstår dette kjapt».
Daværende Åsane-prost Øystein Skauge, som hadde reist fra Åsane for anledningen, forsikret de frammøtte om at alle som kom var «moderate muslimar» og ba salen gi en applaus for mottaket. Han fikk kun et mindretall med seg.
Senere sa han: «Enno hev ingen asylsøkjarar gjort noko kriminelt i Nordhordland. Ein kan ikkje snakka um innvandrarkriminalitet fyre det faktisk hev skjedd.»
Foto: Den norske kirke.
Det ble også sagt at afghanske ungdommer trengte opplæring i hvordan man møter kvinner, og at politiet måtte demystifiseres fordi mange asylsøkere var redde for uniformerte myndigheter.
Mange stilte spørsmål ved at nesten alle de «mindreårige» asylsøkerne var unge menn fra Afghanistan. Representanter fra UDI innrømmet at det i praksis var vanskelig for afghanske jenter å flykte, og at systemet derfor i hovedsak tok imot unge menn.
Den gangen ble kritikerne møtt med moralisering og applaus-initiativer fra kirken og øvrighet. I dag vet vi at en av de som ble ønsket velkommen i 2015, i 2023 sikret seg norsk statsborgerskap, og i 2024 voldtok en norsk tobarnsmor på et offentlig toalett i Bergen.
Saken setter søkelyset på alvorlige svakheter i asyl- og integreringssystemet, og reiser grunnleggende spørsmål om medias vilje til å gi velgerne fullstendig informasjon. Den gir også ettertrykkelig grunn til å stille spørsmål ved hvor langt pressen og myndighetene er villige til å gå i å dekke over konsekvensene av deres egen politikk.
Rabulisten stiller de ansvarlige spørsmål
Når en norsk kvinne blir utsatt for en brutal overfallsvoldtekt av en person som kom til landet med støtte og under dekke av garantier, er det ikke lenger tilstrekkelig med taushet, standardfraser eller henvisninger til rutiner. Det må finnes et rom for selvransakelse. Har man talt varmt for en politikk som har fått alvorlige menneskelige følger, bør man også ha mot til å møte offentligheten med refleksjon og om nødvendig anger. Demokratiet forutsetter ansvarliggjøring. Derfor har vi stilt følgende spørsmål:
Lensmann og AP-politiker Kjell-Idar Vangberg:
- Føler du i dag at du ivaretok tryggheten til lokalbefolkningen i Lindås, når du i 2015 avviste behovet for økte ressurser til politiet etter etableringen av mottaket?
- Mener du fortsatt at politiet ikke skal «spekulere i kva som kan henda», når man blir presentert for reell uro knyttet til unge menn fra et høyrisiko-område?
- Føler du noe personlig ansvar i dag for at Sayed Omar Sadozai fikk etablere seg i landet og senere begikk en overfallsvoldtekt i Bergen?
- Vil du be de berørte familiene og lokalsamfunnet om unnskyldning for din håndtering av situasjonen i 2015?
Astrid Aarhus Byrknes (daværende ordfører):
- Ser du i dag tilbake på vedtaket om mottaket med ettertanke, i lys av at én av beboerne senere ble dømt for overfallsvoldtekt?
- Hva slags ansvar mener du norske politikere har for å vurdere sikkerhetsrisikoen ved å bosette unge muslimske menn uten kjent identitet i små lokalsamfunn?
- Føler du noe personlig ansvar for å ha frontet en politikk som har fått alvorlige menneskelige konsekvenser for norske kvinner?
- Har du i ettertid revurdert ditt engasjement for asylmottak i lys av denne saken og de lidelsene som har fulgt i kjølvannet?
Prost Øystein Skauge:
- Du garanterte offentlig at de som kom til Lindås var «moderate muslimar». På hvilket grunnlag gjorde du det og ser du nå at det kan ha vært naivt og farlig?
- Du sa at det var fordomsfullt å frykte kriminalitet fra asylsøkere. Nå har en konkret voldtekt funnet sted. Hvordan vil du forklare ditt tidligere standpunkt i møte med ofrenes virkelighet?
- Hva sier det om Den norske kirke sin rolle at den i slike saker har bidratt til å moralisere vekk legitim bekymring og ufarliggjøre risikoen for norske kvinner?
- Føler du noe ansvar som åndelig autoritet og samfunnsstemme for å ha bagatellisert reell frykt og vært med på å skyve ubehagelige spørsmål ut av samtalen?
Øystein Skauge har informert Rabulisten per sms at han ikke ønsker å svare på spørsmålene.
UDI-representant Sissel Mehammer:
- Du uttalte i 2015 at afghanske gutter måtte læres opp i hvordan man møter kvinner. Hvorfor ble det ikke tatt mer alvorlig hensyn til dette risikomomentet i bosettingen?
- Burde ikke UDI, gitt at nesten alle var unge menn fra Afghanistan, ha forutsett sosiale og sikkerhetsmessige utfordringer ved bosetting i små bygder?
- Hva mener du i dag om et system der en person som får beskyttelse og senere statsborgerskap, ender opp med å skade en norsk kvinne på det groveste og fortsatt kan gå fritt?
- Føler du personlig ansvar for de menneskelige kostnadene denne politikken har hatt og er det på tide med et oppgjør også i UDI med feilslåtte vurderinger?
Saken oppdateres ved eventuelle svar. Rabulisten vil følge ankesaken i lagmannsretten og fortsette å stille spørsmål ved både myndighetenes prioriteringer og medienes redaksjonelle taushet.
