Er vi på vei mot tidenes største TACO?
Av: Keith Woods. Oversatt av Rabulisten.
Det er nå ti dager siden starten på «Operation Epic Fury», som ble lansert under den jødiske høytiden Purim. Vi kan nå konkludere med at dette begynner å ligne en av de dårligst gjennomtenkte militære operasjonene i nyere tid.
- Det er fortsatt ingen tegn til større innenlands uro i Iran. Tall som 30 000 døde demonstranter var alltid lite troverdige, men uansett hvilke forhåpninger liberale reformister måtte ha hatt før angrepene, har den faktiske virkningen av angrepene på iransk politikk vært å bringe en mer hardlinjeorientert fraksjon til makten og å mobilisere landet mot en stat som innledet krigen med å bombe en barneskole, noe som drepte over 160 barn.
- Det finnes sannsynligvis ingen militære midler som gjør at USA kan holde Hormuzstredet åpent. Selv med amerikansk og israelsk luftoverlegenhet kan man ikke ødelegge Irans droneproduksjon raskere enn Iran kan opprettholde eller gjenoppbygge den. Ifølge vestlige anslag produseres Shahed-droner allerede i tusentall hver måned, og den beste analysen jeg har sett basert på nyere slagmarkserfaring konkluderer med at det vil ta mange måneder før droneproduksjonen blir tilstrekkelig svekket til å beskytte stredet.
- Mange av Irans droner produseres allerede ved fabrikker med dobbel anvendelse, og andre sivile fabrikker kan omstilles. Det finnes sannsynligvis ingen måte USA kan eliminere denne trusselen i tilstrekkelig grad til å sikre Hormuzstredet uten en bakkeinvasjon. Folk avviser dette ved å peke på USAs luftmakt, men Nazi-Tyskland nådde sitt høyeste produksjonsnivå av fly i 1944, mens landet var under kontinuerlig bombardement.
- Iran besitter fortsatt hundrevis av kryssermissiler og sjømålsmissiler som er spesielt utviklet for å angripe fartøy i Hormuzstredet, mange utplassert på mobile utskytningsramper langs kysten. Selv med luftoverlegenhet vil det være svært vanskelig å slå ut et så spredt arsenal uten en bakkekampanje.
- Oljemarkedene priser nå inn risikoen for langvarige forstyrrelser, og dersom Hormuzstredet forblir stengt kan dette bli det største tilbudssjokket i moderne historie. Alle vestlige økonomier befinner seg allerede på randen, med svært liten handlingsfrihet når det gjelder gjeld eller renter.
- I tillegg til olje vil en stenging av stredet gi verden en stor forstyrrelse i eksporten av gjødsel. Nesten halvparten av verdens svovel, som brukes til å utvinne fosfat til gjødsel, samt kobber og uran, passerer også gjennom regionen. Dette betyr at en langvarig forstyrrelse kan forplante seg til forsyningskjedene for halvledere og datasentre.
- USA bruker rundt mer enn 1,4 milliarder dollar om dagen på denne krigen, mens Iran kontrollerer et sivilisasjonelt chokepoint ved hjelp av droner til 20 000 dollar stykket.
- I stedet for å gi iranerne en enkel utvei har Trump krevd UBETINGET KAPITULASJON, behandlet alle regimets politikere og statsoverhoder som legitime mål for attentat, og gjort det klart at eventuelle forhandlinger gjennomført av USA eller Israel vil skje i ond tro.
Det er vanskelig å se hvordan USA kan komme ut av dette med noe som ligner en seier. Trump motsatte seg en krig mot Iran gjennom hele sin første presidentperiode fordi han fryktet ringvirkningene for oljeprisen, men det virker som om suksessen i Venezuela-aksjonen har ført til overmot.
En ting med Trump er imidlertid at, enten det gjelder tollsatser eller Grønland, har han alltid vært villig til å snu når markedene blir skremt. På dette tidspunktet tror jeg det mest sannsynlige utfallet er tidenes største TACO («Trump Always Chickens Out»), der Trump erklærer total seier og raskt trapper ned konflikten. Men Israel er helt innstilt på minst en måned med krig mot Iran, og alt USA kan tilby Iran er en retur til den samme ustabile status quo som gjør en fremtidig gjenopptakelse av krigen uunngåelig. Selv om Trump bestemmer seg for at han ønsker en utvei, har han grunnleggende endret konfliktens struktur. Det sannsynlige resultatet er at Iran gjenoppretter avskrekking i hele Persiabukta, noe som vil være vanskelig å tolke som annet enn et strategisk nederlag for USA.
