En liste over alle registrerte ofre for vold under og etter krigen i Slovenia er nå publisert på nettet. Europaparlamentariker Romana Tomc og historiker Dr. Mitja Ferenc har nok en gang løftet frem ofrenes rett til minne og grav i Europaparlamentet.
Av: Andrej Sekulović.
Etterkrigstidens utenomrettslige henrettelser er fortsatt et dypt historisk sår i Slovenia. Politikere og etablerte medier behandler spørsmålet om massegraver som en sekundærsak, selv om Slovenia i praksis er et enormt skjult gravsted. De røde bødlene som stod bak utrenskningene av den slovenske nasjonen, regnes fortsatt som store helter og til og med som helgener i menneskelig skikkelse, ikke bare blant de mest ihuga venstreorienterte, men også i skolebøker. Dette sikrer at den røde myten holdes i live, mens alt som kan true den, systematisk undergraves. Likevel kom det i år et viktig skritt i riktig retning. Institutt for samtidshistorie har valgt å publisere en fullstendig database over krigs- og etterkrigsofrene fra andre verdenskrig. Databasen er nå fritt tilgjengelig og oversiktlig presentert på sistory.si. Alle kan søke etter slektninger, bekjente eller andre man mistenker ble ofre for den kommunistiske seieren. Databasen vil fortsatt bli oppdatert, og instituttet inviterer publikum til å bidra med informasjon.
Fullstendig offerliste publisert
Institutt for samtidshistorie står bak og forvalter denne databasen, som dokumenterer krigs- og etterkrigsofre. I anledning 80-årsjubileet for slutten på andre verdenskrig, har instituttet gjort databasen offentlig tilgjengelig. Forskningen er presentert på en brukervennlig måte, og det finnes en søkefunksjon hvor man kan finne ofre etter navn, etternavn, fødested, dødssted og andre detaljer. Databasen publiseres via portalen «History of Slovenia – Sistory», og dekker ofre fra krigs- og etterkrigstiden på territoriet til dagens Slovenia. Listen, som inneholder over 100 000 navn, viser det enorme omfanget av vold og grusomheter i og etter krigen. Den omfatter både militære og sivile ofre som hadde bostedsrett i Slovenia under og umiddelbart etter krigen, og som mistet livet som følge av krigshandlinger, konsekvensene av disse, eller etterkrigstidens kommunistiske vold og henrettelser.
Ofrenes identiteter er bekreftet gjennom personlig informasjon om dødsfallene, samt primære og sekundære arkivkilder, blant annet aviser, tidsskrifter, dokumentarisk materiale, sivilsamfunnsregistre og materialer fra «to parlamentariske kommisjoner som etterforsket massehenrettelser etter krigen, juridisk tvilsomme rettssaker og andre uregelmessigheter», i tillegg til referanselitteratur og muntlige vitnesbyrd.
Resultatet av mange års innsats
Den publiserte databasen er frukten av over ti års dedikert forskning, og bygger på arbeid utført i perioden 1997 til 2012 i fire store forskningsprosjekter:
- Ofre for andre verdenskrig og dens etterspill – Nasjonal database (1997–2002)
- Dødsfall blant befolkningen på Slovensk territorium under og rett etter andre verdenskrig (2002–2006)
- Verifisering av lister over krigs- og etterkrigsofre ved hjelp av fødsels- og dødsregistre (2006–2009)
- Gjennomgang av dødsregistre for å fastslå antall og sammensetning av krigs- og etterkrigsofre (2010–2012)
Etter disse prosjektene har databasen fortsatt å vokse med bidrag både fra publikum og fagfolk. Arbeidet har fått støtte gjennom forskningsprogrammet for slovensk historiografi. For å forbedre databasen ytterligere, arrangerte instituttet nylig et verksted som veiledet folk i hvordan de kan bidra med manglende informasjon eller nye navn. Har du relevant informasjon, kan du besøke www.sistory.si og finne ut hvordan du kan få det inkludert i databasen.
Rett til grav og minne
Mange ofre for partisanvolden mangler fortsatt en verdig grav og anerkjennelse i den slovenske nasjonale hukommelsen. For å rette på dette, lanserte EU-parlamentariker Romana Tomc og historiker Dr. Mitja Ferenc en underskriftskampanje i Europaparlamentet i 2023. Den krever at ofre for kommunistiske forbrytelser og for andre totalitære regimer, skal få rett til grav og minne. Petisjonskomiteen i Brussel behandlet først initiativet for over ett år siden. Det ble tatt opp igjen tidligere i år, men ingen konkrete tiltak ble vedtatt, komiteen besluttet bare å holde petisjonen åpen. Ifølge Tomc betyr dette at saken på ingen måte er løst, og at arbeidet vil fortsette. Nesten 2 000 mennesker skrev under på kampanjen, som ble utløst av Golob-regjeringens beslutning om å avskaffe minnedagen for ofrene for kommunismen.
Fordømmelse av forbrytelsene er avgjørende
Romana Tomc oppfordret også medlemmer av Europaparlamentet til å sende en spesialdelegasjon til Slovenia for å se med egne øyne hvilke urettferdigheter dagens regjering påfører ofrene for kommunismen, og for å danne seg et helhetsinntrykk av situasjonen. Hun ba også parlamentet vedta en resolusjon som oppfordrer den slovenske regjeringen til å fordømme kommunistiske forbrytelser og sikre ofrene rett til grav og minne. Dr. Ferenc talte også i Brussel, og fremhevet at to grunnleggende universelle rettigheter, nedfelt i EUs etiske regelverk – fortsatt krenkes: retten til minne og retten til en verdig begravelse. Han presiserte at med “verdig begravelse” mente han restene etter ofre som under kommunismen ble nektet en grav. Han påpekte at selv om Slovenia minnes fascismens ofre, anerkjenner man ikke på samme måte ofrene for kommunistisk vold.
Tallrike ofre uten hvile
Ferenc understreket at titusener av krigsfanger av ulik nasjonalitet, inkludert slovenere, serbere, montenegrinere, kroater, tyskere, ungarere, italienere og andre, ble utenomrettslig henrettet i Slovenia etter krigen. Regimet fratok alle disse ofrene «retten som selv Antigone kjempet for, retten til en grav.» De etterlatte ble fratatt retten til å vite, og til å sørge. Massegravene med henrettede soldater og sivile ble med vilje skjult helt frem til de demokratiske endringene, og alle spor ble forsøkt slettet. Han påpekte at etter sosialismens fall var det forventet at den slovenske staten ville “identifisere henrettelsesstedene, gjennomføre utgravinger, fortelle sannheten om ofrene og enten begrave dem i massegraver eller returnere dem til familiene”. Men den dag i dag er bare rundt ti gravsteder fullt eller delvis utgravd, til tross for at mer enn 700 gravsteder og nesten 1 600 henrettelsessteder er dokumentert. Det er skammelig at ofrenes levninger, 80 år etter andre verdenskrigs slutt, fortsatt mangler graver og lagres i magasiner. Romana Tomc uttrykte sorg over at det i det hele tatt var nødvendig å sende inn en petisjon, noe som ikke hadde vært påkrevd hvis Golob-regjeringen hadde lyttet til Europaparlamentets oppfordringer eller ikke hadde avskaffet minnedagen for ofrene for kommunismen. Hun understreket også at det er uforståelig hvorfor etterkommerne av det tidligere regimet fortsatt nekter for ugjerningene, ikke vil fordømme sine forgjengeres forbrytelser, og nekter ofrene retten til grav og minne.
Dette leserinnlegget ble først publisert på Demokracija.eu.
