En 7,2 millioner år gammel lårbeinsknokkel fra Bulgaria har satt fart i en gammel og betent debatt i paleoantropologien. Forskerne bak studien mener fossilet kan stamme fra en tidlig menneskeape som var i stand til å gå på to bein, og dermed kan ha flyttet et viktig kapittel i menneskets utviklingshistorie fra Afrika til Europa.
Studien er publisert i tidsskriftet Palaeobiodiversity and Palaeoenvironments. Der argumenterer forskerne for at det såkalte Azmaka-lårbeinet, funnet i Bulgaria, mest sannsynlig kan knyttes til Graecopithecus, en utdødd ape kjent fra funn i Balkan-området. Forskerne mener flere anatomiske trekk peker i retning av en form for overgangspreget tobeint gange, og at fossilet derfor kan representere svært tidlig bipedalisme.
Forskergruppen går langt. Ifølge pressemateriale fra University of Toronto omtales funnet som mulig bevis for at tobeint gange hos tidlige forfedre kan ha oppstått minst én million år tidligere enn man hittil har lagt til grunn, og at utviklingen kan ha skjedd i Europa heller enn i Afrika.
Men saken er langt fra avgjort. Selve studien viser også at Azmaka-fossilet i flere analyser havner mellom moderne tobeinte arter og store aper som går på knokene. Forskerne skriver selv at dersom lårbeinet faktisk tilhører Graecopithecus, vil det styrke argumentet for at slekten var en hominin, altså en del av linjen som omfatter mennesker og våre utdødde nærmeste slektninger. Det er med andre ord en hypotese, ikke et endelig bevis.
Denne usikkerheten blir også understreket i omtalen hos forskning.no, som gjengir reaksjoner fra flere fagfolk. Antropolog Ole Høiris ved Aarhus Universitet kaller påstanden kontroversiell og peker på at det fortsatt er svært usikkert om knokkelen faktisk stammer fra en tidlig menneskelig forfar. I samme omtale sier paleoantropolog Jeremy DeSilva ved Dartmouth College at han gjerne vil se fossiler fra fot, ankel, kne, hofte og nedre del av ryggen før han vil bli overbevist om at tobeint gange var den foretrukne måten Graecopithecus beveget seg på.
Det nye funnet må også ses i lys av hva debatten faktisk gjelder. Den handler ikke først og fremst om hvor Homo sapiens oppsto, men om hvor langt tilbake i tid man kan spore de første trekkene som senere ble sentrale i menneskets utvikling. Selv forskere som vil flytte noen av de tidligste stegene i historien nord for Middelhavet, bestrider ikke nødvendigvis at moderne mennesker oppsto i Afrika millioner av år senere.
Og nettopp der ligger et viktig skille. Det er fortsatt bred enighet om at Homo sapiens oppsto i Afrika, selv om nyere genetisk forskning tegner et mer sammensatt bilde enn den gamle forestillingen om én enkelt liten opphavsbefolkning. En mye omtalt Nature-studie fra 2023, basert på genomer fra 290 mennesker fra ulike deler av Afrika, argumenterte for at moderne mennesker vokste fram gjennom langvarig kontakt og genflyt mellom flere afrikanske befolkninger. Studien utfordret altså en enkel modell, men ikke den overordnede afrikanske rammen for menneskets opprinnelse.
Det er også dette som gjør den nye Balkan-studien så følsom. Ifølge Høiris har debatten om menneskets opphav historisk vært preget av sterke ideologiske og rasistiske undertoner, særlig i eldre europeisk forskning. Når Europa igjen trekkes fram som mulig nøkkelområde i menneskets eldste historie, vekker det derfor sterke reaksjoner, både faglig og politisk.
Samtidig har slike teorier fått stort liv utenfor forskningsmiljøene. YouTube-kanalen Ancient Animal Atlas publiserte en video med tittelen “The Out of Africa Theory is Completely Debunked!”, og en oppdatert versjon fulgte i 2025. Videoene har bidratt til å spre inntrykket av at den etablerte modellen for menneskets opprinnelse allerede er knust. Men tittelen går klart lenger enn det forskningen gir dekning for. Både den nye studien fra Bulgaria og den genetiske forskningen de siste årene peker heller mot et mer komplisert bilde av menneskets tidlige utvikling, ikke en fullstendig avvisning av afrikansk opphav for moderne mennesker.
For Rabulistens lesere er det likevel verdt å merke seg én ting: Den gamle fortellingen om menneskets opprinnelse som en enkel, lineær reise fra ett sted og ett folk, blir stadig vanskeligere å opprettholde i møte med nye funn. Om Bulgaria-fossilet faktisk tilhører en tidlig hominin, vil debatten bare tilspisse seg.
