Domsregisteret ble lansert torsdag 27. august. Den nye nettavisen henter inn saker fra norske domstoler, anonymiserer opplysningene og bygger et søkbart register over rettsavgjørelser fra hele landet.
Domsregisteret.no vil gjøre det enklere for publikum og pressen å finne informasjon om hva som skjer i norske domstoler.
Bakgrunnen er at norske domstoler hvert år avsier tusenvis av dommer og kjennelser. Avgjørelsene er i utgangspunktet offentlige, men ligger ikke samlet på ett sted. Den som ønsker innsyn, må vanligvis vite hvilken domstol som behandlet saken og kunne gi nok opplysninger til at avgjørelsen kan finnes.
Domsregisteret vil fylle dette tomrommet ved å samle inn saker fra domstolenes berammingslister, be om innsyn i avgjørelsene og registrere resultatene i en felles database.
Nettavisen beskriver seg som et uavhengig og privat drevet prosjekt. Den har ingen tilknytning til domstolene, Domstoladministrasjonen eller staten. Ansvarlig redaktør er Daniel Gunnesmæl, og nettavisen opplyser at den arbeider etter Vær Varsom-plakaten.
Vil registrere alle saker
Domsregisteret skiller seg fra vanlige nettaviser ved at redaksjonen ikke bare vil hente inn saker som vurderes som oppsiktsvekkende eller nyhetsverdige.
«Vi henter inn alt», skriver nettavisen på sin egen informasjonsside.
Ambisjonen er å registrere hele berammingslisten, sak for sak. Avgjørelser som inneholder tydelige eller uvanlige funn, kan bli omtalt i egne artikler. Andre avgjørelser blir registrert som kortere notater med opplysninger om domstol, dato, hva saken gjaldt og hvilket resultat retten kom til.
På den måten skal også vanlige og tilsynelatende lite interessante saker bli en del av statistikken. Nettavisen mener dette er nødvendig for at tallene skal gi et riktig bilde av domstolenes virksomhet.
Domsregisteret understreker samtidig at antallet registrerte saker ikke er det samme som antallet dommer redaksjonen har mottatt og lest. En sak kan bli registrert når den står på berammingslisten, lenge før det foreligger en avgjørelse.
På lanseringsdagen opplyste statistikksiden at 3.544 saker var hentet inn den siste uken. I samme periode var 31 artikler og mer enn 100 kortere notater publisert. Registeret hadde da hatt seks dager med full innhenting. Tallene oppdateres fortløpende og vil derfor endre seg raskt.
Blant de største saksfeltene i registeret er konkurs, fart og trafikk, ruskjøring, barn og familie, vold og mishandling, vinning, fengsling og narkotika.
Ingen kommentarer eller motkilder
Domsregisteret presenterer seg som en nettavis uten politiske kommentarer, ledere eller meningsstoff.
«Vi mener ingenting», heter det på nettsiden.
Sammendragene skal beskrive hva retten kom frem til og hvilke forhold retten bygget avgjørelsen på. Nettavisen innhenter normalt ikke kommentarer fra parter, advokater eller andre kilder med et annet syn.
Det betyr at artiklene ikke er ment som fullstendige journalistiske gjennomganger av en konflikt eller straffesak. De skal først og fremst være nøkterne sammendrag av rettens avgjørelse.
Domsregisteret opplyser også at ingen saker blir publisert helt automatisk. Digitale verktøy kan foreslå analyse, kategorier og sammendrag, men et menneske skal godkjenne hver sak før publisering.
Tiltalte og fornærmede anonymiseres
Tiltalte, fornærmede, vitner og pårørende blir anonymisert. Navn, adresser, fødselsdatoer, registreringsnumre, arbeidssteder og andre opplysninger som kan identifisere privatpersoner, skal fjernes.
Dommere, meddommere, aktorer og forsvarere kan stå med navn fordi de opptrer i offentlige eller profesjonelle roller. Nettavisen opplyser at anonymiseringen blir kontrollert før publisering.
Hver sak skal også vise om avgjørelsen er rettskraftig. En dom fra tingretten er ikke nødvendigvis endelig før ankefristen er utløpt. Dersom en avgjørelse blir omgjort, skal saken oppdateres.
Kjennelser om varetektsfengsling eller førerkortbeslag skal ikke omtales som om skyldspørsmålet allerede er avgjort. Slike kjennelser bygger ofte på mistanke og foreløpige vurderinger, ikke en endelig dom.
Nettavisen har dessuten opprettet en egen rettelseslogg. Feil skal rettes åpent, uten at den opprinnelige teksten blir endret eller fjernet uten spor. På lanseringsdagen var det ikke registrert noen rettelser.
Innsynsretten gjelder alle
Retten til innsyn i en straffedom er ikke forbeholdt journalister. Straffeprosessloven § 28 slår fast at enhver kan kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak, så lenge det ikke gjelder et forbud mot offentlig gjengivelse eller andre lovbestemte begrensninger.
Dommen må som hovedregel være yngre enn fem år, og den som ber om innsyn, må kunne vise til en konkret sak. Det er ikke alltid nødvendig å kjenne saksnummeret, men opplysningene må være gode nok til at domstolen praktisk kan finne avgjørelsen. Bare navnet på den siktede er normalt ikke tilstrekkelig.
I enkelte saker kan retten kreve anonymisering eller forby offentlig gjengivelse. Da kan innsynet bli begrenset til en anonymisert utgave eller selve domsslutningen.
Domsregisteret bruker berammingslistene til å identifisere konkrete saker og ber deretter de aktuelle domstolene om avgjørelsene.
Søkbart register krever innlogging
Artiklene og notatene kan leses uten betalingsmur. Nettavisen har også en statistikkside hvor leserne kan se fordelingen mellom domstoler og ulike typer saker.
Søkefunksjonen og den fullstendige tabellen i saksregisteret krever innlogging med e-post. Det brukes ikke passord. Brukeren får i stedet tilsendt en innloggingslenke som er gyldig i en begrenset periode.
Domsregisteret planlegger også en tjeneste hvor innloggede brukere kan bestille en anonymisert avgjørelse. Ifølge nettsiden skal brukeren da få både den anonymiserte dommen og saksnummeret, slik at den fullstendige avgjørelsen kan kreves direkte fra domstolen. Bestillingstjenesten var merket «kommer snart» på lanseringsdagen.
Nettavisen tilbyr i tillegg nyhetsbrev. Leserne kan velge mellom e-post om hver nye sak eller et ukentlig sammendrag. Varslene kan avgrenses etter fylke og tema, blant annet ruskjøring, vold, trusler, narkotika, seksuallovbrudd, våpen, økonomisk kriminalitet og rettssikkerhet.
Startet med gjennomgang av 602 rettsdokumenter
Prosjektet bygger videre på rapporten Mørlanddom 2.0, som Daniel Gunnesmæl publiserte 11. august 2025.
Rapporten var basert på en gjennomgang av 602 rettsdokumenter om ruspåvirket kjøring. Arbeidet undersøkte særlig hvordan norske domstoler behandler saker hvor førere har fått påvist THC og andre rusmidler.
Domsregisteret omtaler rapporten som arbeidet som startet prosjektet. Dokumentene fra den opprinnelige gjennomgangen er imidlertid ikke en del av det nye registeret.
Skal utfylle eksisterende tjenester
Domsregisteret erstatter ikke Lovdata eller domstolenes egne pressetjenester.
Lovdata har allerede en omfattende database med rettsavgjørelser, men publiserer alle begrunnede avgjørelser fra Høyesterett og et utvalg avgjørelser fra tingrettene og lagmannsrettene. Domsregisterets uttalte særtrekk er at alle saker som blir funnet i berammingslistene, skal registreres, også når redaksjonen ikke skriver en egen artikkel.
Domstolenes pressetjeneste gir godkjente medier tilgang til berammingslister, tiltaler og publiserte avgjørelser. Avgjørelsene ligger imidlertid normalt tilgjengelig der i tre måneder. Domsregisteret vil bygge opp et mer varig register som også kan brukes av personer uten pressetilgang.
Ambisjonen er tydelig: Det som skjer i norske rettssaler, skal bli lettere å finne, kontrollere og sammenligne.
