Politiet mener 16-åringen hadde skrevet en detaljert plan for et angrep mot en barnehage i Oslo. Hjemme hos gutten ble det funnet en kniv og flere økser. Vestfold tingrett mener faren for nye alvorlige handlinger er så stor at gutten må sitte fortsatt fengslet.
Redaksjonell merknad: Rabulisten omtaler saken i anonymisert form fordi Vestfold tingrett uttrykkelig har bestemt at kjennelsen bare kan gjengis offentlig dersom identiteten hans skjules. Retten viser til hensynet til privatlivets fred og barnets rett til beskyttelse etter FNs barnekonvensjon. Rabulisten utelater derfor navn, fødselsdato, den aktuelle barnehagens navn og andre opplysninger som kan identifisere gutten.
En norsk 16-åring er siktet for terrorhandling etter at politiet skal ha funnet en detaljert plan for et angrep mot en navngitt barnehage i Oslo.
Ifølge Aftenposten hadde gutten skrevet ned når og hvordan angrepet skulle gjennomføres. Han skal også ha laget en liste over utstyr han mente var nødvendig.
Planen skal ha vært å angripe flere personer i og ved barnehagen med kniv og flere økser. Politiet fant senere en kniv og økser hjemme hos gutten. Ifølge siktelsen hadde han skaffet våpnene som en del av forberedelsene.
Det er ikke opplyst at barna i barnehagen var særskilt utpekt som mål. Siktelsen gjelder et planlagt angrep mot flere personer i og ved barnehagen.
16-åringen har sittet varetektsfengslet siden begynnelsen av juni. Vestfold tingrett bestemte 25. august at han kan holdes fengslet frem til 8. september.
Påtalemyndigheten tar sikte på å holde ham varetektsfengslet frem til hovedforhandlingen, som foreløpig er satt til 8. desember 2026.
Planen ble funnet på mobilen
Saken startet med et anonymt tips fra utlandet om alvorlige uttalelser gutten skal ha kommet med i sosiale medier.
Politiadvokat Lise Dalhaug i Sør-Øst politidistrikt har opplyst til Aftenposten at uttalelsene var så alvorlige at politiet besluttet å pågripe gutten og starte etterforskning.
Gutten skal på nettet ha fremsatt trusler om å knivstikke jenter og kvinner. Da politiet gikk gjennom mobiltelefonen hans, fant etterforskerne det som beskrives som en detaljert plan for angrepet mot barnehagen.
Ifølge Aftenposten hadde gutten også fortalt politiet at han planla å ta livet av andre enn seg selv.
Retten har lagt vekt på at planen inneholdt konkrete opplysninger om tid, fremgangsmåte og utstyr. Tingretten mener dette taler for at gutten ikke bare hadde uttrykt fantasier eller løse tanker, men at han konkret hadde planlagt en alvorlig handling som skulle skape frykt i befolkningen.
Skal ha skrevet manifest
Ifølge Aftenpostens gjengivelse av tidligere fengslingskjennelser hadde gutten utarbeidet en erklæring eller et manifest hvor han uttrykte støtte til Adolf Hitler og terroristen Anders Behring Breivik.
Politiet skal også ha funnet nazistiske såkalte «memes» og bilder hvor gutten poserer med en øks og utfører en nazihilsen.
Retten mener dette må vurderes i sammenheng med angrepsplanen, våpnene som ble funnet hjemme hos gutten og søkene han skal ha gjennomført på internett.
Tingretten har på dette grunnlaget ment at det foreligger skjellig grunn til å mistenke gutten for å ha hatt terrorhensikt. Den påståtte hensikten skal ha vært å skape alvorlig frykt i en befolkning.
Straffeloven § 131, som gjelder terrorhandlinger, har en øvre strafferamme på 21 års fengsel. Den siktede er imidlertid mindreårig, og det gjelder særskilte regler både for bruk av fengsel og ved en eventuell straffutmåling.
Mulig forbindelse til The Com
Aftenposten skriver, med henvisning til egne opplysninger, at politiet undersøker om gutten kan ha hatt en tilknytning til det ekstreme nettmiljøet The Com.
En eventuell forbindelse er ikke bekreftet av politiet, og det er foreløpig ikke kjent om gutten skal ha vært medlem av miljøet eller bare hatt kontakt med personer knyttet til det.
The Com og nettverket 764 er blitt satt i forbindelse med digitale miljøer hvor mindreårige manipuleres og presses til å skade seg selv, andre mennesker eller dyr. Medlemmene er ofte gutter i tenårene, og enkelte skal også ha oppfordret hverandre til å gjennomføre vold utenfor nettet.
Politiet etterforsker hvem 16-åringen har hatt kontakt med, og om han kan ha delt angrepsplanene med andre på nettet.
Ved årsskiftet var bare et mindre antall saker med mulig tilknytning til disse miljøene under etterforskning i Norge. Ifølge Aftenposten etterforskes det nå minst 50 saker, og barn helt ned i tiårsalderen skal ha blitt trukket inn i miljøet.
Politiets sikkerhetstjeneste er orientert om saken og bistår Sør-Øst politidistrikt ved behov. Seniorrådgiver Eirik Veum i PST har ikke ønsket å kommentere om gutten var kjent for tjenesten før pågripelsen.
Siktelsen ble endret
Da gutten først ble varetektsfengslet 6. juni, var han siktet for terrorhandling og grove trusler. Fengslingsfristen har senere blitt forlenget flere ganger.
Siktelsen ble oppdatert 23. august og gjelder nå utelukkende terrorhandling etter straffeloven § 131.
Vestfold tingrett mener det samlede bevisbildet klart oppfyller kravet om skjellig grunn til mistanke. Retten skriver at det på dette stadiet er mer sannsynlig at gutten er skyldig etter siktelsen enn at han ikke er det.
Dette er en foreløpig vurdering av om vilkårene for varetektsfengsling er oppfylt. Det er ikke en endelig avgjørelse av skyldspørsmålet. Gutten er ikke dømt, og spørsmålet om straffskyld skal behandles under en eventuell hovedforhandling.
Retten frykter nye handlinger
Påtalemyndigheten ba om fortsatt fengsling på grunn av gjentakelsesfare. For å fengsle noen på dette grunnlaget må det være sterk sannsynlighet for at den siktede vil begå nye handlinger av lignende karakter dersom han løslates.
Retten viser til guttens konkrete forberedelser og opplysningene om de planlagte handlingene. Politiet mener det er en reell fare for at han kan drepe eller skade noen alvorlig dersom han løslates.
En nylig utarbeidet rettspsykiatrisk erklæring inngår også i vurderingen. Ifølge kjennelsen har gutten i liten grad uttrykt anger eller tatt tydelig avstand fra tankegodset som knyttes til det han skal ha skrevet og planlagt.
De sakkyndige har uttrykt sterk usikkerhet om risikoen for fremtidige voldshandlinger. De har ikke slått fast at risikoen er høy, men har heller ikke kunnet utelukke dette.
Forsvareren mente opplysningene talte mot at vilkåret om gjentakelsesfare var oppfylt. Tingretten var ikke enig. Retten mener det fortsatt er sterk sannsynlighet for nye handlinger av lignende art dersom gutten løslates.
Strenge krav til fengsling av barn
Straffeprosessloven stiller særlig strenge krav til varetektsfengsling av personer under 18 år. Fengsling må være «tvingende nødvendig», og det må ikke finnes andre tiltak som kan ivareta sikkerheten.
FNs barnekonvensjon slår fast at frihetsberøvelse av mindreårige bare skal brukes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.
Retten opplyser at verken barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien eller politiets forebyggende enhet har et tilbud som både kan ivareta guttens behov og de sikkerhetsmessige begrensningene retten mener er nødvendige.
Barnevernet har vurdert at vilkårene for tvangsplassering ikke er oppfylt. Tingretten mener derfor at det for øyeblikket ikke finnes et reelt alternativ som i tilstrekkelig grad kan redusere faren for nye alvorlige handlinger.
Fotlenke ble avvist
Retten vurderte om gutten kunne oppholde seg hjemme med elektronisk kontroll. Kriminalomsorgen gjennomførte en egnethetsvurdering 24. august og kom til at han ikke var egnet for denne formen for varetekt.
Forsvareren viste til at gutten hadde sittet rundt 12 uker i ungdomsenheten uten å bryte reglene. Det ble også vist til at et langsiktig støtteopplegg og kontakt med jevnaldrende kunne være viktig for utviklingen hans.
Guttens verge fortalte retten om et tettere behandlingsopplegg i hjemområdet og om familiens plan for å håndtere en eventuell periode med fotlenke.
Retten mente likevel at hjemmesituasjonen ville kreve et svært omfattende kontrollregime. Dette ville over tid bli belastende for hele familien. Retten var også usikker på om elektronisk kontroll ville være tilstrekkelig til å beskytte både gutten og samfunnet.
Ved ungdomsenheten får 16-åringen ifølge kjennelsen hjelp til å opprettholde døgnrytme og fysisk aktivitet. Der er det også kontroll med digitale kommunikasjonsmidler, tverrfaglig oppfølging og et skoletilbud.
Retten kom samlet til at elektronisk kontroll ikke ville oppfylle formålet med fengslingen.
Har fått dårligere psykisk helse
Gutten har forklart at den psykiske helsen hans er blitt dårligere under fengselsoppholdet. Han opplever særlig innlåsningen som vanskelig og mener oppholdet gjør det vanskeligere å få til den holdningsendringen han selv ønsker.
Retten vurderte disse opplysningene sammen med guttens alder og personlige forhold. Likevel ble sakens alvor og hensynet til samfunnets sikkerhet gitt avgjørende vekt.
Tingretten mener derfor at ytterligere to ukers varetektsfengsling er nødvendig og forholdsmessig.
Hemmeligholdet ble opphevet
Fengslingskjennelsene i saken hadde vært unntatt offentlig gjengivelse i over to måneder. Politiet hadde begrunnet dette med hensynet til etterforskningen og guttens unge alder.
Aftenposten ba om at publiseringsforbudet skulle oppheves. Avisen argumenterte med at det var i offentlighetens interesse å få vite at en norsk tenåring var siktet for terrorhandling og konkrete planer om et angrep mot en barnehage.
Retten ga mediene adgang til å omtale kjennelsene, men bestemte at all offentlig gjengivelse må skje i anonymisert form.
Påtalemyndigheten ba også om at mediene ikke skulle få innsyn i den nyeste fengslingskjennelsen. Tingretten fant ikke noe rettslig grunnlag for å nekte innsyn.
Retten understreker at offentlighet rundt rettsavgjørelser er et grunnleggende rettsstatsprinsipp. Samtidig gjør guttens alder, sakens karakter og retten til privatliv at navn og andre identifiserende opplysninger ikke kan offentliggjøres.
Avgjørelsen om anonymisert gjengivelse vil ifølge rettsboken ikke bli anket av aktor eller forsvarer. Selve fengslingskjennelsen kan ankes til lagmannsretten.
