Norgesdemokratenes Ungdom ble nektet å delta i skoledebatter over hele landet foran høstens stortingsvalg. Her kan Rabulisten avsløre hva som faktisk skjedde i ett fylke, Vestfold. Til tross for utestengelsen økte partiet sin oppslutning i skolevalget til 1,2 prosent, opp fra 0,3 i 2021.
Resultater fra skolevalget 2025
Resultatene fra årets skolevalg ble offentliggjort på skolevalg.sikt.no. Til tross for blokkeringen fra skoledebatter, markerte Norgesdemokratene seg tydelig med 1,2 prosent nasjonalt.
Fremskrittspartiet ble valgets klare vinner med 26 prosent, mens Høyre fulgte på andreplass med 19,7 prosent. Arbeiderpartiet opplevde et historisk svakt resultat på tredjeplass med 17,1 prosent, en tilbakegang på hele 6,3 prosent. Samtlige rødgrønne partier gjorde det svakt.
Blant småpartiene havnet MDG, Rødt og KrF under sperregrensen, mens Venstre falt 3,8 prosentpoeng, men holdt seg godt over sperregrensen med 6,9 prosent. Norgesdemokratene ble større en INP (0,4) og Konservativt (0.4) til sammen.
Striden i Vestfold
I Vestfold blusset konflikten om skoledebatter opp i august. Norgesdemokratenes Ungdom (NDU) hadde etter flere runder med henvendelser til fylkeskommunen fått avslag på å delta i debattene, men ble invitert til å stille på valgtorg.
Allerede 8. juli henvendte Anne Cecilie Kristensen, fylkesleder og 1. kandidat for Norgesdemokratene i Vestfold, seg til fylkeskommunen for å be om oversikt over planlagte skoledebatter og valgtorg. Hun fremhevet at ungdomskandidaten Nikolai Vilnes og flere engasjerte medlemmer ønsket å delta for å bringe «nye stemmer inn i den politiske debatten».
4. august kom et positivt svar fra rådgiver Tonje Gjelstad Hareide, som ba om kontaktinformasjon til ungdomspartiets representanter. Men tre dager senere ble Kristensen oppringt og informert om at NDU likevel ikke kunne delta i debattene.
Begrunnelsen fra fylkeskommunen
I e-poster og oppfølgende svar viste Hareide til et politisk vedtak i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 29. april 2025. Her het det at kun de ni ungdomspartiene som representerte partier med minst én prosent oppslutning ved fylkestingsvalget 2023, skulle inviteres til å delta i debattene.
De ni utvalgte var ungdomspartiene til Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Norgesdemokratene fikk over én prosent i stortingsvalget 2021, men havnet på ellevteplass i fylkestingsvalget 2023. Ifølge fylkeskommunens tolkning falt derfor NDU utenfor kriteriene.
– Alle ungdomspartier som hadde morparti på stemmeseddelen ble ønsket velkommen til valgtorg, men bare de ti største partiene ved siste fylkestingsvalg ble invitert til debattene, skrev Hareide i sitt svar 8. august.
Norgesdemokratenes reaksjon
Kristensen avviste fylkeskommunens begrunnelse og mente det var gjort en «administrativ feilvurdering». Hun pekte på at vedtaket i hovedutvalget kun sa at fylkeskommunen skulle følge Utdanningsdirektoratets anbefalinger, som åpnet for skjønn.
– Det var ingen politisk vilje om å ekskludere vårt ungdomslag fra debattene, dette var en administrativ feiltolkning, skrev Kristensen i en e-post 22. august.
Hun pekte også på at Melsom videregående skole hadde invitert NDU direkte til debatt, men at partiet valgte å holde seg til de avtalene som allerede var gjort med fylkeskommunen.
– Våre ungdommer møtte derfor på valgtorg ved Thor Heyerdahl, Sandefjord, Holmestrand og Sande videregående skoler. Vi drev en ærlig og redelig valgkamp, til tross for hindringer fra systemet, skrev Kristensen.
Debatten om demokratiprinsipper
Striden satte søkelys på hvordan fylkeskommunene praktiserte reglene for skolevalg. Mens fylkeskommunen viste til praktiske hensyn og etablerte kriterier, mente Norgesdemokratene at utelukkelsen brøt med prinsippene for demokratiopplæring.
– Når engasjerte ungdommer ble nektet adgang til debatter, opplevdes dette som systematisk utenforskap, sa Kristensen i et tidligere brev til fylkeskommunen.
På tross av utestengelsen økte Norgesdemokratene altså sin oppslutning i skolevalget 2025 til 1,2 prosent, opp fra 0,3 prosent i skolevalget 2021.
Saken ble dermed ikke bare et spørsmål om tekniske kriterier, men også om hvorvidt skolevalget skulle være en arena for de etablerte partiene alene, eller også gi plass til nye stemmer i demokratiet.
