Natt til 21. oktober ble Eidsvoll kirke, Norges eldste steinkirke, tilgriset med de tre meter brede ordene «DREP NORDMENN!». Nå har Norgesdemokratene levert en anmeldelse av forholdet. Partiet mener hendelsen ikke kan reduseres til vandalisme, men må behandles som hatkriminalitet og et uttrykk for økende anti-hvit rasisme i Norge.
Natt til 21. oktober ble Eidsvoll kirke, Norges eldste steinkirke, utsatt for et alvorlig angrep. På bakveggen sto det malt med store, røde bokstaver: «DREP NORDMENN!». Budskapet, tre meter bredt, er ikke bare en vandalisering, men en oppfordring til vold mot en hel befolkningsgruppe.
Dette fikk Dag-Øyvind Lauvnes, studieleder i Norgesdemokratene, til å reagere kraftig. Han leverte en formell anmeldelse av forholdet. Dette melder Uten Filter.
«Jeg anmeldte taggingen ‘Drep nordmenn’ på Eidsvoll kirke. Sannsynligheten for at andre anmelder den ytringen for de paragrafene jeg gjorde er minimal, og hvis ikke vi tar tak i slike saker gjør ingen det», sier Lauvnes.
Han har sendt anmeldelsen til Øst politidistrikt, med henvisning til bestemmelser om hatefulle ytringer og oppfordring til vold.
Anti-hvit rasisme et ignorert fenomen?
Episoden har vekket debatt om hvorvidt anti-hvit rasisme blir bagatellisert i Norge. Driftsleder André Hammer i Eidsvoll kommune kalte hendelsen «trist og unødvendig» i et intervju med Romerikes Blad, men understreket samtidig at budskapet må tas på alvor.
Fem dager etter hendelsen er etterforskningen i gang, men uten konkrete spor. Mange spør seg hvorfor politiet og pressen omtaler dette som «vandalisme», mens lignende ytringer mot minoriteter ofte får langt bredere oppmerksomhet.
Politiet: – Vi tar saken på alvor
Ifølge operasjonsleder Gisle Sveen i Øst politidistrikt blir saken etterforsket som mulig hatkriminalitet. En skadeekspert har vurdert at fjerningen av malingen krever spesialkjemikalier for å unngå skade på den 800 år gamle fasaden.
Sveen uttaler til Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB) at ytringen er «drøy» og kan virke uroskapende, men utelukker ikke at det kan være snakk om ungdommer i en «guttestrek»-aksjon. Politiet ber nå vitner i området melde seg.
Dette står i kontrast til politiets raske respons i lignende saker med motsatt motiv. Da en moské i Oslo ble tagget med «DREP MUSLIMER» i 2023, ble en mistenkt pågrepet innen 48 timer.
Parallell til Heggen kirke-saken
Hendelsen på Eidsvoll minner om taggingen på Heggen kirke i Vikersund høsten 2024, hvor noen sprayet «DREP HVITE» og «KKK FAKKELTOG» på kirkemuren. Den episoden var knyttet til et brutalt overfall på Runar Magnussen (55), begått av en 18-åring med arabisk bakgrunn.
Ifølge lokale kilder ble dekningen av hendelsen sterkt redusert av NRK. Politiet henla saken som «vandalisme», ikke hatkriminalitet, til tross for åpenbare rasemotiver. Bloggeren Bunny.no omtalte den som et tegn på økende intoleranse i Norge.
Reaksjoner i sosiale medier
Espen Teigen skrev:
«Dette er virkelig alvorlig. «DREP NORDMENN» er tagget på den nydelige kirken i Eidsvoll. Som vanlig er det ikke et kvekk hos verken NRK eller VG. Akkurat som da Heggen kirke ble tagget ned med «Drep hvite.»
Innlegget fikk over 14.000 visninger og 544 likes. Flere brukere trekker paralleller til Heggen-saken og peker på dobbeltmoral.
Internasjonale profiler har også delt bilder av taggingen under slagordet «KILL NORWEGIANS», og stiller spørsmål ved hvorfor norske myndigheter omtaler det som «vandalisme».
Hatkriminalitet mot kristne øker
Tall fra Politidirektoratet viser at hatkriminalitet økte med 82 saker i 2024, til totalt 1.172 anmeldelser. Av disse gjaldt 15 prosent angrep mot religiøse bygninger, en dobling siden 2022. En europeisk rapport fra november 2024 viser over 2.400 hendelser mot kristne i 2023, hvor Norge trekkes frem som et land med økende fiendtlighet mot kristne symboler.
Janne Kolstø, kriminolog ved Politihøgskolen, advarer mot å bagatellisere slike hendelser:
«Det normaliserer hat og kan eskalere til vold.»
Reaksjoner fra kirke og kommune
Biskop Mona J. Hauge fordømte hendelsen i Vårt Land:
«Kirker skal være trygge rom, ikke mål for hat.»
Ordfører Jan Jakob Tucsón i Eidsvoll beskrev hendelsen som «et angrep på vår felles identitet» i en Facebook-post. Kommunen planlegger dialogmøter for å dempe spenninger i lokalmiljøet, hvor 15 prosent av innbyggerne har innvandrerbakgrunn.
Samtidig peker mange på at regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet (2025–2030) utelater tiltak mot hat rettet mot kristne og majoritetsbefolkningen.
