Ukraina ble denne uken tatt opp som formell partner i den europeiske forsvarsalliansen JEF etter et møte i Bodø, samtidig som et flertall på Stortinget åpner for at Norge kan bruke Oljefondet som garantist for et EU-lån til Ukraina på 1.600 milliarder kroner, et forslag som reiser både økonomiske og sikkerhetspolitiske spørsmål. Fremskrittspartiet, som ennå ikke har tatt et klart standpunkt i saken, opplyste til Rabulisten at de «ikke hadde anledning til å kommentere».
Ukraina ble denne uken tatt opp som formell partner i den europeiske forsvarsalliansen Joint Expeditionary Force (JEF) under et møte i Bodø, samtidig som et flertall på Stortinget signaliserer støtte til at Norge kan bruke Oljefondet som garantist for et EU-lån til Ukraina på hele 1.600 milliarder kroner. Begge sakene markerer en kraftig tilstramming av norsk og europeisk engasjement i Ukraina-krigen og reiser spørsmål om både økonomisk ansvar, sikkerhetspolitikk og nasjonale prioriteringer.
Ukraina blir JEF-partner
Under forsvarsministermøtet i Bodø tirsdag og onsdag ble Ukraina formelt innlemmet som partner i JEF, en forsvarsallianse bestående av ti europeiske land: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Storbritannia, Nederland, Latvia, Litauen og Estland. Avtalen ble signert onsdag morgen, og beskrives som et «historisk steg» av Ukrainas forsvarsminister Denys Sjmyhal.
– Dette er et historisk steg for landet mitt og alle landene som er med i JEF, sa Sjmyhal til NRK.
Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) uttalte i en pressemelding at avtalen «styrker samarbeidet vårt, formaliserer rammene for forsterkede partnerskap, og sikrer at vi kan handle raskt og effektivt sammen med våre allierte, inkludert Ukraina, for å opprettholde sikkerheten i Nord-Europa».
Dette er første gang JEFs forsvarsministre har møttes nord for polarsirkelen. Analytiker Per Erik Solli i NUPI mener avtalen bringer Ukraina enda nærmere Nato. – Ukraina har helt siden 2014 prøvd å bli medlem av vestlige fellesskap, sikkerhetspolitiske og økonomiske. Dette er et lite steg, men et stort steg for dem. Og det er første steg i riktig retning i deres øyne, sier Solli til NRK. Han legger til at Russland trolig vil reagere kraftig.
Norge kan bli garantist for EU-lån på 1.600 milliarder
Mens Ukraina får tettere militært samarbeid med Europa, vurderer norske politikere å bidra økonomisk på en helt annen skala. EU planlegger et gigantisk lån til Ukraina på rundt 1.600 milliarder kroner, finansiert ved å ta av frosne russiske midler, særlig i Belgia. Belgia ønsker ikke å stå alene som risikotaker og har derfor bedt andre land om å stille som garantister.
To norske økonomer, Håvard Halland og Knut Anton Mork, har lansert ideen om at Norge kan stille Oljefondet som garantist for lånet. De argumenterer i en kronikk på nettstedet Project Syndicate for at Norge, som har tjent enorme summer på gasseksport etter krigsutbruddet, har en «moralsk forpliktelse» til å bidra.
Det er nå flertall på Stortinget for ideen. Høyre, SV, Rødt, MDG og Venstre er positive. Bare Senterpartiet uttrykker skepsis. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bekrefter at regjeringen er i dialog med Brussel om saken.
– Høyre er positiv, men dette bør skje sammen med EU-landene. Det er disse landene som har kontroll på de russiske midlene som skal brukes som sikkerhet, og som dermed kan avgjøre om garantien må utbetales, sier Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.
Venstre-leder Guri Melby har gitt sin «helhjertede støtte», mens MDG-leder Arild Hermstad sier «dette er helt åpenbart noe vi stiller oss bak».
– Vi stoler på at regjeringen gjør gode vurderinger av rollen som garantist, sier SV-leder Kirsti Bergstø.
– Vi er åpne for å undersøke mulighetene for at Norge bidrar til at Ukraina får et slags forskudd på slik erstatning ved å stille som garantist for en andel av lånet sammen med resten av Europa, sier utenrikspolitisk talsperson for Rødt, Bjørnar Moxnes.
Kritikere kaller forslaget økonomisk vanvidd. Partileder Geir Ugland Jacobsen i Norgesdemokratene peker på at Norge allerede har brukt 142 milliarder kroner på Ukraina, og at summen kan nå 275 milliarder hvis regjeringens budsjett blir vedtatt. – Det tilsvarer 49.000 kroner per innbygger, eller 196.000 kroner for en familie på fire. Ønsker norske familier virkelig å bruke slike summer på Ukraina, spør han i et leserinnlegg i Uten Filter.
Kritikk mot «risikoprosjekt uten sikkerhet»
Selv innen EU er planen om å bruke russiske midler sterkt omstridt. Belgias statsminister Bart De Wever kaller det «en krigshandling» å ta penger fra en motpart. Frankrike, Italia og Luxembourg advarer mot juridiske konsekvenser, mens Ungarn trolig vil legge ned veto. ECB-sjef Christine Lagarde har advart om at tiltaket kan svekke tilliten til euroen som global reservevaluta.
Kina, Saudi-Arabia og India har også reagert og vurderer å trekke sine valutareserver ut av Europa dersom prinsippet om eiendomsbeskyttelse brytes. Russland har allerede varslet «smertefull respons» og kan beslaglegge vestlige verdier i Russland til gjengjeld.
Spørsmål til FrP
Rabulisten kontaktet Fremskrittspartiet med åtte spørsmål om partiets syn på Norges økonomiske og militære engasjement i Ukraina, inkludert spørsmålet om Norge bør garantere for EU-lånet og hvilke langsiktige konsekvenser dette kan få. Selv med fire timers varsel opplyste partiet at de «ikke hadde anledning til å kommentere». Spørsmålene vi ønsker svar på er som følger:
1. Mener FrP at Norge skal garantere for et lån til Ukraina?
2. Er det noen øvre grense for hvor stort økonomisk ansvar Norge skal påta seg?
3. Hvordan skal kostnadene knytte til garantien dekkes inn?
4. Hvilke fordeler har Ukraina hatt som konsekvens av at landet valgte å ikke oppfylle Minsk-2-avtalen?
5. Hvilke fordeler forventet FrP at Ukraina skal få som følge av at landet ved norsk hjelp forlenger krigen fremfor å akseptere Moskvas krav?
6. Burde folket i Ukraina få bestemme om landet skal akseptere Moskvas krav eller forlenge krigen?
7. Er FrP bekymret for at krigen holdes i gang til inntil veldig store deler av den mannlige ukrainske befolkningen enten er på flukt, lemlestet eller drept?
8. Er det fare for at Russland vil hevne seg på Norge som følge av at Norge bruker store resurser på å forlenge krigen?
