Mohamed Orahhou får tre år og seks måneders fengsel etter å ha solgt opplysninger fra USAs ambassade til Russland og Iran. Borgarting lagmannsrett dømmer ham også for grov korrupsjon, som han ble frifunnet for i tingretten. Rabulisten har tidligere omtalt medienes beskrivelse av ham som norsk. Både Aftenposten, NRK og Dagbladet har brukt ordet «nordmann».
Borgarting lagmannsrett avsa 21. september dom i ankesaken mot den tidligere sikkerhetsvakten ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Retten finner det bevist at Mohamed Orahhou samlet inn og avslørte hemmelige opplysninger til fordel for Russland og Iran, og at han mottok betaling fra begge land.
Straffen blir tre år og seks måneders fengsel, én måned mindre enn i Oslo tingrett. Han ilegges også en bot på 20 000 kroner og må tåle inndragning av 200 000 kroner. Varetektsfradraget er satt til 318 dager. Dette fremgår av dommen i sak 25-203418AST-BORG/03.
Orahhou dømmes for grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter, grov avsløring av statshemmeligheter, annen ulovlig etterretning, grov korrupsjon og hvitvasking av eget utbytte. Fellesstraffen omfatter også skattesvik for 2022 og 2023, som allerede var rettskraftig avgjort. Han frifinnes for skattesvik knyttet til inntektsåret 2024.
Tilbød selv informasjon til Russland og Iran
Orahhou arbeidet som sikkerhetsvakt ved USAs ambassade fra september 2022 til han ble pågrepet 20. november 2024. Etterretningen retten har behandlet, foregikk fra mars til november 2024.
Han tok selv initiativet til kontakten med Russland. Først møtte han opp ved den russiske ambassaden i Oslo og ba om å få snakke med noen med ansvar for sikkerhet. Der fikk han beskjed om å sende e-post.
Den 26. mars 2024 skrev han at han hadde informasjon som ville være nyttig for mottakeren. Noen dager senere fikk han svar fra en person som kalte seg «Tom».
Lagmannsretten legger til grunn at kontakten opptrådte på vegne av russiske myndigheter, og at Orahhou forsto dette. Kommunikasjonen gikk etter hvert gjennom en kryptert e-posttjeneste.
Etter at samarbeidet med Russland var etablert og han hadde fått løfte om betaling, kontaktet Orahhou også den iranske ambassaden. Derfra ble det opprettet kontakt med en person som kalte seg «Aryan». Retten finner det bevist at denne kontakten representerte iranske myndigheter, og at Orahhou var klar over det.
Betalt i kontanter og bitcoin
I juni 2024 reiste Orahhou til Beograd, hvor han møtte den russiske kontakten og mottok 10 000 euro i kontanter. Ifølge lagmannsretten tilsvarte dette omkring 114 000 kroner på det aktuelle tidspunktet.
Fra Iran mottok han bitcoin verdt rundt 100 000 kroner. Overføringen skjedde mens han var på ferie i Tyrkia i juli 2024.
Et planlagt fysisk møte med den iranske kontakten ble derimot ikke gjennomført slik det var lagt opp til. Orahhou møtte opp på steder han fikk beskjed om å dra til, men kontakten dukket ikke opp.
Retten beskriver virksomheten som aktiv og målrettet. Orahhou drev informasjonsinnhenting gjennom åtte måneder i samråd med de to kontaktene.
«Ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for Russland og Iran må i vår tid anses som særlig klanderverdig», skriver lagmannsretten.
Utleverte navn, adresser og opplysninger om familier
Opplysningene gjaldt blant annet ansatte, diplomater, besøkende og familiemedlemmer ved ambassaden. Orahhou delte også informasjon om ansattes funksjoner, kjøretøy, sikkerhetsrutiner og forhold inne på ambassadeområdet.
Lagmannsretten korrigerer enkelte av tallene som ble lagt til grunn i tingretten. Den nye dommen oppgir følgende omfang:
| Opplysninger utlevert | Til Russland | Til Iran |
|---|---|---|
| Navn | 213 | 89 |
| Adresser | 81 | 63 |
| Telefonnumre | 229 | 62 |
| Kjøretøyopplysninger | 50 kjøretøy | 14 kjøretøy |
Antallet navn skal ikke uten videre forstås som antallet forskjellige personer. Dommen omtaler muligheten for at enkelte personer kan være registrert mer enn én gang.
Han sendte dessuten bilder av etasjeplaner og evakueringsplaner, garasjeanlegg, kommunikasjonsutstyr og kallesignaler. Blant materialet var også bilder av ambassadeansatte og barn.
Retten mener personopplysningene kunne gjøre det lettere for fremmede tjenester å nærme seg de berørte personene. Informasjonen kunne brukes i forsøk på rekruttering og kunne medføre fare for liv, helse eller frihet. Plantegninger og evakueringsplaner kunne gi en angriper fordeler ved et anslag mot ambassaden.
Avslørte ansatte i Etterretningstjenesten
Et særlig alvorlig punkt gjelder en liste over kurerer fra den norske Etterretningstjenesten. Listen var sikkerhetsgradert «begrenset» og inneholdt navn og fødselsnumre på 13 ansatte, samt opplysninger om kjøretøy.
Orahhou delte listen med den iranske kontakten. Overfor den russiske kontakten ga han opplysninger om to personer hentet fra listen, uten å sende selve dokumentet.
Han hevdet at han ikke visste at personene tilhørte Etterretningstjenesten. Lagmannsretten trodde ikke på dette. Retten viste blant annet til at han selv hadde skrevet til kontaktene om tilgang til navn på norske spioner, og i en e-post uttrykkelig nevnt Etterretningstjenesten.
De berørte ansatte var ifølge tjenestens egen vurdering skjermingsverdige, selv om de ikke tilhørte kategorien særskilt skjermingsverdig personell. Retten mener avsløring av identiteten deres kunne skade grunnleggende norske sikkerhetsinteresser.
Åpent tilgjengelige opplysninger kunne inngå i ulovlig etterretning
Orahhou erkjente i stor grad hva han hadde gjort, men bestred at handlingene var straffbare. Hans forklaring var at opplysningene enten var tilgjengelige i åpne kilder eller oppdiktet, og at han ikke hadde ment å skade noen.
Lagmannsretten gir ham delvis medhold i at materialet inneholdt påfunn. Retten legger til grunn at oppdiktede opplysninger må holdes utenfor vurderingen av om han samlet inn og avslørte reell informasjon.
Men en omfattende del av materialet var ekte. Noe kom fra offentlige registre og sosiale medier, mens annet kom fra ambassadens interne systemer og dokumenter.
Retten underst understreker at også opplysninger fra åpne kilder kan inngå i ulovlig etterretning når de sammenstilles til sensitiv informasjon om enkeltpersoner. Koblingen mellom navn, arbeidssted, funksjon, familie og kjøretøy hadde betydning.
De fleste dokumentene var merket «Sensitive But Unclassified», altså sensitive, men ugraderte. Dette betydde ikke at informasjonen fritt kunne utleveres til fremmede etterretningstjenester.
Skiller mellom amerikanske og norske interesser
Lagmannsretten anser etterretningen mot ambassadeansatte og amerikanske sikkerhetsinteresser som det mest alvorlige forholdet i saken.
Samtidig understreker retten at skade på amerikanske interesser ikke automatisk innebærer skade på grunnleggende norske nasjonale interesser. Det siste måtte vurderes særskilt.
Foruten avsløringen av ansatte i Etterretningstjenesten legger retten vekt på den samlede mengden hemmelig informasjon om ambassaden som ble utlevert. Retten konkluderer med at virksomheten også gjorde Norge vesentlig dårligere rustet til å beskytte den amerikanske representasjonen.
Lagmannsretten finner likevel ikke bevis for omfattende skadevirkninger for norske interesser. Forholdene som gjelder norske statshemmeligheter, vurderes å ligge helt i nedre grense av det de aktuelle bestemmelsene rammer.
Sladdede bevis ga usikkerhet
En betydelig del av bevismaterialet var sladdet. Det gjaldt blant annet personopplysninger, kjøretøyopplysninger og informasjon om forholdene inne på ambassaden.
Amerikanske myndigheter hadde også satt begrensninger for hva vitner kunne forklare seg om. Dette reduserte forsvarernes mulighet til å etterprøve enkelte opplysninger.
Lagmannsretten understreker derfor at usikkerhet som fulgte av begrensningene, måtte komme Orahhou til gode. Retten så blant annet bort fra flere tilleggsopplysninger om ansatte fordi det ikke kunne utelukkes at han hadde funnet dem på eller gjettet.
Dømmes nå også for grov korrupsjon
I tingretten ble Orahhou frifunnet for grov korrupsjon. Dette resultatet blir endret i lagmannsretten.
Retten legger vekt på at stillingen som sikkerhetsvakt ga ham tilgang til dokumenter og opplysninger som han fikk betalt for å utlevere. Ansettelsen gjorde ham også interessant som informant for Russland og Iran.
Betalingene var etter rettens vurdering utilbørlige og knyttet til stillingen. Retten fremhever det alvorlige tillitsbruddet og risikoen for betydelig skade. Korrupsjonen vurderes som grov, men i nedre sjikt.
Retten mener Gaza-krigen var en viktig motivasjon
I tidligere rettsdekning har Orahhous forklaring om Gaza-krigen stått sentralt. Aftenposten skrev etter tingrettsdommen at han viste til USAs støtte til Israel som bakgrunn for kontakten med Russland og Iran. Han skal blant annet ha måttet fjerne et Palestina-klistremerke fra bilen. Pengene beskrev han som en bonus.
I den nye dommen legger lagmannsretten uttrykkelig til grunn at pengene var en viktig motivasjon. Retten viser til at han brukte store beløp på pengespill, og at dette gikk ut over økonomien hans i 2024.
Frifunnet for én del av skattesaken
Domfellelsen for skattesvik for inntektsårene 2022 og 2023 var ikke påanket. Disse forholdene gjaldt lønnsinntekter fra ambassaden på til sammen 646 181 kroner som ikke var oppgitt til beskatning.
For inntektsåret 2024 blir han frifunnet. Retten viser til at han allerede var under etterforskning, at politiet hadde inntektsopplysningene, og at han selv hadde tatt opp skatteforholdene i avhør. I denne situasjonen mener retten at kravet om at han forsto eller burde forstå at unnlatelsen kunne gi skattemessige fordeler, ikke var oppfylt.
Han dømmes også for å ha tilslørt opprinnelsen til deler av kontantbetalingen fra Russland. Pengene gikk blant annet gjennom nærstående før de ble overført tilbake til ham.
Samarbeidet med politiet ga betydelig straffereduksjon
Lagmannsretten tok utgangspunkt i en samlet straff på omkring fem års fengsel før den vurderte formildende forhold.
Orahhou fikk en reduksjon på rundt 30 prosent fordi han raskt erkjente de faktiske handlingene og bidro til oppklaringen. Han fortalte uoppfordret om kontakten med Iran, som politiet ikke kjente til, og bidro til å identifisere den russiske kontakten.
Den endelige straffen ble dermed tre år og seks måneder. Påtalemyndigheten hadde bedt om fire år og tre måneder i ankesaken.
Også Aftenposten og Dagbladet brukte «nordmann»
Rabulisten omtalte saken i oktober 2025 og rettet kritikk mot medienes bruk av betegnelsene «norsk ambassadevakt» og «den norske mannen». Artikkelen tok også opp Orahhous bakgrunn og viste til mediekritikk fra iNyheter og Document. Les Rabulistens tidligere omtale.
En gjennomgang av tidligere publiserte artikler viser at NRK ikke var alene om ordbruken:
| Medium | Dato | Dokumentert ordbruk |
|---|---|---|
| Dagbladet | 20. desember 2024 | Tittelen var «Spionsiktet nordmann oppsøkte selv russerne». |
| Aftenposten, NTB | 23. juli 2025, oppdatert 24. juli | Brukte «Spionasjetiltalt nordmann» i tittelen. |
| VG | 16. oktober 2025 | Brukte «Norsk ambassadevakt» i tittelen. |
| Aftenposten | 16. oktober 2025 | Brukte «Norsk ambassadevakt» i tittelen og «Den norske mannen» i teksten. |
| Dagbladet | 16. oktober 2025 | Brukte «Norsk ambassadevakt» i tittelen og «En norsk mann» i teksten. |
Eksemplene gjelder dekningen av pågripelsen, tiltalen og tingrettsdommen, ikke den nye lagmannsrettsdommen.
Dagbladets artikkel fra desember 2024 opplyste samtidig at mannen var norsk statsborger med utenlandsk opphav. Avisen brukte altså ordet «nordmann», men utelot ikke opplysningen om utenlandsk bakgrunn i denne saken.
Presisering om Rabulistens tidligere omtale
Rabulistens tidligere artikkel omtalte Orahhou som marokkanskfødt. Dette står i motstrid til NTBs opplysning, publisert i Aftenposten i juli 2025, om at han er født i Norge og bare har hatt registrerte bostedsadresser i Oslo.
Den nye lagmannsrettsdommen omtaler ham som norsk, og fastslår ikke marokkansk fødested eller familiebakgrunn. iNyheter, som Rabulistens tidligere artikkel viste til, beskrev Marokko som en antakelse basert på etternavnet. Denne antakelsen dokumenterer ikke hvor han er født.
Dommen kan ankes
Ankeforhandlingen fant sted fra 18. til 27. august 2026. Orahhou ble forsvart av John Christian Elden og Inger Silka Karlsen Zadig. Aktorene var statsadvokat Carl Fredrik Fari og politiadvokat Thomas Fredrik Blom.
Det er ikke avklart i det gjennomgåtte materialet om den nye dommen vil bli anket. Dommens ankeveiledning oppgir en frist på to uker fra avsigelse eller forkynnelse. En eventuell anke til Høyesterett kan blant annet gjelde lovanvendelsen, saksbehandlingen eller straffutmålingen, men ikke bevisvurderingen under skyldspørsmålet.
