Sist fredag jublet jeg over at Trump ville avslutte den militære hjelpen til Ukraina og at krigen i Ukraina dermed ville være over. Etter det har krigen antagelig krevd livet til ytterligere et par tusen soldater. Og, Ukraina har blitt enda mindre, men dog ikke med så mange hundre kvadratkilometer. Har dette da vært en bra uke for noen? Kun våpenprodusentene? Hva er det moralsk og etisk riktige i at krigen fortsetter?
Max Hermansen, militærhistoriker og opposisjonell
Krigen har vart i nesten tre og et halvt år; 3 ½ år. Den er den helt klart værste krigen i Europa siden Andre Verdenskrig. Antagelig er det omtrent en million soldater som har blitt drept eller skadet, i det som hovedsakelig har lignet på skyttergravskrigen på Vestfronten under Første Verdenskrig. Lidelsene for disse soldatene har vært enorme, og de bare fortsetter.
Det eneste positive man kan si om krigen, er at det er meget få sivile som er drept; ifølge FN. At det er få sivile som er drept kan ha sammenheng med at russerne ikke har noe ønske om å drepe sine egne i Donbass, eller i andre områder hvor det bor mange russere. Det kan også være at India, Kina og andre har lagt et betydelig press på Moskva om å kjempe en så skånsom krig som mulig.
Argumentasjonen for å fortsette krigen, har hele tiden vært at Russland ikke må få vinne. Russisk aggresjon skal ikke lønne seg. Og, om Ukraina faller; hvem vil da bli de neste. Holder disse argumentene? Og, om de gjør det; er det verdt det sett i forhold til at så mange ukrainske soldater dør og blir skadet?
I spillteori sier man at det beste er at begge vinner noe: VINN – VINN. Men, det er heller ikke så galt om en taper, om også den andre taper: TAPE – TAPE. I virkelighetens verden er det ikke slik, for alle de som mister sine kjære, og alle de som må leve resten av livet med de fysiske og psykiske skadene. Det er derfor ikke et argument at også Russland mister mange soldater.
Er det russerne som ene og alene er ansvarlig for denne krigen? NEI! Den startet i 2014, med revolusjonen i Kiev, russisk annektering av Krim, voldelige handlinger mot russere i Ukraina, og opprøret i Luhansk og Donetsk. Siden det har det vært krig. Jeg var selv på militærhistorisk reise i Ukraina i 2019. Da var det helt umulig å reise sydover fra Ukrainas nest største by Kharkov, mot Luhansk og Donetsk. Det var for farlig. Siden det har det vært krig, krig og mere krig.
Opptrappingen av krigen i februar 2022, skjedde – slik jeg forstår det – fordi Russland ikke ville akseptere at Ukraina ble medlem av NATO. Om det hadde skjedd, ville den omfattende russiske befolkningen i det sydlige og sydøstlige Ukraina – ref. kartet over, med de blå områdene – vært prisgitt Kiev uten at Moskva kunne verne dem. Angrepet inn i Ukraina kan dermed ses på som et selvforsvar etter folkeretten. Lik, det eller ikke.
Er det sannsynlig at Russland vil angripe andre land med omfattende russisk befolkning? NATO-land vil de i alle fall ikke angripe militært. For selvutslettelse i Tredje Verdenskrig er helt uaktuelt. Estland, Latvia og Litauen er dermed helt trygge. Heller ikke det østlige Finnmark er noe militært mål for Russland. Da ville dessuten alle russerne i Finnmark miste tilgangen på NAV og alle pengene derfra. Det ønsker de selvfølgelig ikke.
Hvorfor kan ikke Kiev bare gi seg nå? Det er kun positive sider ved å gi seg; ingen flere drepte soldater, og ikke tap av mer territorium. Alt han har mistet til nå, er russiske områder. Kan i denne sammenhengen nevne at russerne allerede i 1770 rykket inn i Donbass, tok dette tynt befolkede området fra ottomanerne, og etablerte Mariupol og flere andre byer. Odessa ved Svartehavet ble grunnlagt i 1794 av den russiske tsarinnen Catherina, etter å ha tatt området fra ottomanerne i krigen 1787 til 1792.
Fortsatt krig i Ukraina, uten omfattende militær hjelp fra USA, kan bare gå en vei. Og da synes jeg det kan være på sin plass å nevne Narvik i starten av angrepet på Norge i 1940:
Den niende april 1940 seilte ti tyske destroyere inn Ofotfjorden mot Narvik. De var alle bygget på 1930-tallet, gjorde over 30 knop, og hadde en omfattende bestykning med blant annet torpedoer. Rett utenfor Narvik havn ligger de to nesten 40 år gamle panserkrysserne Norge og Eidsvold; deres toppfart var omtrent det halve av de tyske destroyerne, og de hadde gamle kanoner og ingen torpedoer. Likevel overgir de seg ikke. Resultatet er at begge blir senket og 276 mann blir – helt unødvendig – drept.
Har dette en parallell til det som skjer i Donbass? Valget om å kjempe mot overmakten og lide store tap?
Til slutt: Ta gjerne en ekstra kikk på kartet med oversikt over presidentvalget i Ukraina i 2010. Nede i det sørvestre hjørne av kartet er det et lyseblått felt. Der lever det omtrent 150.000 ungarere. De har lenge blitt undertrykket av Kiev-regimet, og det ikke minst etter februar 2022. Burde ikke disse ungarerne igjen få bli en del av Ungarn? For Kiev er de visst en pest og en plage, akkurat som russerne.
***
Drepte i krigen i Ukraina siden 2014: https://en.wikipedia.org/wiki/Casualties_of_the_Russo-Ukrainian_War
