Bjørn Ditlef Nistad retter sterk kritikk mot arresten av det russiske skipet «Professor Molchanov» i Barentsburg. Han mener inngrepet rammer forbindelsen til den russiske bosettingen og kan føre til en større konflikt. Jusprofessor Geir Ulfstein sier flere statseide russiske skip i prinsippet kan bli arrestert.
Arresten av «Professor Molchanov» på Svalbard har utløst protester fra russiske myndigheter og diskusjon om folkerett, statsimmunitet og sikkerheten i nordområdene.
I videoanalysen «Er det lurt å bryte Svalbard-traktaten?», publisert 6. september, advarer Bjørn Ditlef Nistad mot konsekvensene av inngrepet. Han mener norske myndigheter risikerer å skade både forholdet til Russland og Norges egne sikkerhetsinteresser.
«Tvert imot setter vi norsk sikkerhet og suverenitet på spill», sier Nistad.
Bakgrunnen for arresten er et erstatningskrav fra det ukrainske statlige energiselskapet Naftogaz mot Russland. Kravet gjelder eiendeler selskapet mistet etter Russlands annektering av Krim i 2014.
Saken fortsetter under.
Mener forbindelsen til Russland rammes
Nistad hevder at arresten i praksis setter den russiske bosettingen på Svalbard under blokade. Han viser til behovet for transport mellom Russland og øygruppen, blant annet for å sikre forsyninger.
I analysen spør han hvordan denne forbindelsen skal opprettholdes dersom nye russiske fartøyer også risikerer å bli tatt i arrest.
Nistad knytter kritikken til Svalbardtraktatens bestemmelser om like rettigheter for borgere og selskaper fra traktatlandene. Etter hans vurdering innebærer inngrepet et brudd på traktaten.
Han mener også at Norge som småstat er særlig avhengig av folkeretten i møte med stormaktenes interesser i Arktis. Nistad advarer mot en utvikling hvor konflikten om et skip får følger for norsk suverenitet over Svalbard.
Ulfstein: Flere skip kan bli arrestert
Jusprofessor emeritus Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo sier til Dagbladet at Naftogaz i prinsippet kan forsøke å få arrest i flere statseide russiske fartøyer.
«Ja, det vil jeg tro. De kan prøve å få arrest i statseide russiske skip overalt», sier Ulfstein til avisen.
Han mener saken kan gjøre andre med økonomiske krav mot Russland oppmerksomme på muligheten. Samtidig kan russiske myndigheter bli mer forsiktige med hvilke havner statens fartøyer anløper.
Ulfstein skiller mellom adgang til norske havner og risikoen for arrest. Etter hans vurdering kan et russisk fiskefartøy ha tillatelse til å anløpe en norsk havn, samtidig som det kan bli møtt med en arrestbegjæring dersom det er statseid.
Krav på flere milliarder dollar
Nord-Troms og Senja tingrett avsa kjennelsen om arrest 31. august. Sysselmesteren gjennomførte inngrepet 2. september, mens skipet lå til kai i Barentsburg.
Naftogaz oppgir at Russlands utestående forpliktelser etter voldgiftsavgjørelsen er på rundt 4,22 milliarder dollar, i tillegg til renter og kostnader. Ifølge selskapet var avgjørelsen allerede anerkjent som håndhevbar i Norge.
Selskapet opplyser at «Professor Molchanov» tilhører den russiske staten og brukes til kommersielle ekspedisjonscruise, blant annet til Svalbard. Rettsavgjørelsen innebærer at fartøyet ikke får forlate stedet der det ligger.
Dagbladet skriver at voldgiftsavgjørelsen ble avsagt under dissens, og at Russland har reist sak for å få den kjent ugyldig. Russland bestrider dermed kravet som ligger til grunn for arrestprosessen.
Sterke reaksjoner fra Moskva
Russiske myndigheter har reagert kraftig. President Vladimir Putin sammenlignet arresten med «statsterrorisme», ifølge Associated Press. Russisk UD har omtalt inngrepet som «piratvirksomhet», og Norges ambassadør i Moskva ble innkalt for å motta en protest.
Nistad viser til de russiske reaksjonene som uttrykk for alvoret i situasjonen. Han spør om Norge kan regne med støtte fra allierte dersom saken utvikler seg til en større krise.
I analysen lanserer han også et scenario hvor Russland sender krigsskip for å beskytte forsyningstransport. Nistad hevder at Russland vil ha rett til dette dersom Norge bryter traktaten. Han trekker dessuten frem muligheten for at stormaktene kan inngå avtaler om territorier i Arktis på bekostning av mindre land.
Norske myndigheter viser til sivil tvist
Sysselmester Lars Fause har overfor High North News understreket at staten og Sysselmesteren ikke er parter i den sivile tvisten mellom Naftogaz og Russland.
Han beskriver Sysselmesterens oppgave som tilsvarende den en namsfogd ville hatt på fastlandet. Justis- og beredskapsdepartementet har opplyst at Sysselmesteren var forpliktet til å gjennomføre tingrettens avgjørelse.
Departementet har også opplyst at saken ble behandlet på ordinær måte i rettsapparatet, og at det ikke var kjent med den før arrestbeslutningen var tatt.
Tirsdag 8. september meldte Reuters at norske myndigheter hadde hjulpet 69 russiske borgere hjem via Kirkenes. De hadde mistet sin planlagte transport som følge av skipsarresten.
Statsimmunitet står sentralt
Ulfstein forklarer til Dagbladet at statsimmunitet hovedsakelig beskytter eiendeler som brukes i statlig myndighetsutøvelse, mens kommersiell virksomhet står i en annen stilling.
Avisen viser til en annen rettsprosess om russiske eiendommer på Svalbard, knyttet til Yukos-striden. Den omfatter Barentsburg, Pyramiden, Grumant og Bohemanflya.
Ifølge Dagbladet kom tingretten i sin andre behandling til at eiendommene var beskyttet av statsimmunitet som russisk kulturarv. Avgjørelsen er anket.
Professor i rettsvitenskap Øystein Jensen ved Fridtjof Nansens institutt mener også at statsimmunitet kan bli et sentralt spørsmål i skipsaken. Han sier til High North News at fartøyets faktiske bruk kan få stor betydning.
Jensen vurderer saken først og fremst som et spørsmål om fullbyrdelse og statsimmunitet. Han understreker at Svalbardtraktaten gir rett til likebehandling, men ikke et generelt fritak fra norsk rettshåndhevelse.
Kan kreve ny behandling
Russland kan som part kreve at tingretten vurderer skipsarresten på nytt, skriver Dagbladet.
Ulfstein peker på at forhåndsvarsling kunne ha ført til at skipet unngikk norsk havn. Han forklarer at det derfor kan treffes en første arrestavgjørelse før motparten får uttale seg, etterfulgt av en mer fullstendig behandling.
Han mener Russland kan forsøke å løse saken gjennom rettssystemet eller søke å legge politisk press på Norge.
Friis advarer om økt spenning
NUPI-forsker Karsten Friis sier til Dagbladet at flere skipsarrester foreløpig er et hypotetisk spørsmål. Han understreker at eventuelle nye inngrep må bygge på rettslige vurderinger.
«Det er ekstremt viktig at norske myndigheter gjør dette etter boka. Dette er norsk jus, men også internasjonale traktater», sier Friis.
Han viser til at Russland har valgt å bruke norske domstoler i Yukos-saken. Samtidig mener han russiske myndigheter kan velge å politisere og dramatisere konflikten.
Friis peker på at Russland er et presset land i krig, og utelukker ikke at situasjonen kan få større følger i nordområdene.
«Vi kan ikke utelukke at Russland vil velge en annen linje enn dagens i en annen situasjon», sier han til Dagbladet.
