
Et uventet møte mellom den omstridte amerikanske kommentatoren Nick Fuentes og Hunter Biden har skapt stor oppmerksomhet. I et intervju publisert av YouTube-kanalen Channel 5 med Andrew Callaghan møtes de to til en lang og til tider opphetet diskusjon om ytringsfrihet, kanselleringskultur, rase, kriminalitet og samfunnsutviklingen i USA.
Videoen ble publisert 25. juli av den amerikanske dokumentarskaperen Andrew Callaghan på YouTube-kanalen til Channel 5. Samtalen varer i over 1 time og 40 minutter og beskrives av deltakerne som et forsøk på å finne felles grunnlag, til tross for svært ulike politiske ståsteder.
Fuentes avviser nazi-merkelappen
Tidlig i intervjuet tar Hunter Biden opp det mange forbinder med Nick Fuentes og spør hvorfor han omtales som nazist.
Fuentes svarer at han mener offentligheten har fått et feilaktig bilde av ham. Han sier at han ikke ser på seg selv som en person som drives av hat, selv om han erkjenner at han har kommet med kontroversielle uttalelser tidligere. Samtidig sier han at han mener nazismen er uforenlig med hans kristne tro, selv om han fastholder enkelte av sine tidligere synspunkter om blant annet rase og identitet.
Hunter Biden konfronterer ham med tidligere uttalelser om Holocaust og spør om han fortsatt benekter at seks millioner jøder ble drept. Fuentes svarer at han mener omkring seks millioner jøder døde under Holocaust, og legger til at tallet kan være enda høyere.
Mener sensur bidro til radikalisering
Et sentralt tema i intervjuet er kanselleringskultur og utestengelse fra digitale plattformer.
Fuentes hevder at både høyre- og venstresiden bidro til at han ble fjernet fra store sosiale medier, og argumenterer for at omfattende sensur av konservative stemmer bidro til å radikalisere mange mennesker.
Han peker blant annet på utestengelsen av Donald Trump fra sosiale medier etter presidentvalget i 2020 og hevder at dette skapte et marked for alternative plattformer som Rumble og senere bidro til endringer etter at Elon Musk kjøpte Twitter.
Hunter Biden sier på sin side at enkelte former for innhold bør kunne fjernes fra kommersielle plattformer, særlig oppfordringer til vold, men uttrykker samtidig forståelse for kritikken av uforutsigbar og lite gjennomsiktig moderering.
Skarp ordveksling om kriminalitet og rase
Den mest opphetede delen av intervjuet handler om kriminalitet, rase og amerikanske storbyer.
Fuentes argumenterer for at mange hvite amerikanere opplever å bli presset ut av tradisjonelle nabolag og viser til kriminalitet og opptøyer som viktige årsaker til det han beskriver som «white flight». Han trekker blant annet frem opptøyene etter drapet på Martin Luther King Jr. og urolighetene i 2020.
Hunter Biden avviser denne forklaringen og mener Fuentes overser historien om raseskille og diskriminering i USA. Han hevder at afroamerikanere gjennom flere generasjoner har vært utsatt for systematisk forskjellsbehandling og mener Fuentes feilaktig legger hovedansvaret på svarte amerikanere.
Diskusjonen blir særlig intens når Hunter Biden hevder at Fuentes i praksis gjør svarte til årsaken bak unge hvite amerikaneres frustrasjon, noe Fuentes avviser. Han svarer at han snakker om kriminalitet og ikke hudfarge, men legger samtidig til at kriminalitetsutviklingen har en rasedimensjon som etter hans mening ofte unngås i offentlig debatt.
Fant felles grunn om ensomhet
Mot slutten beveger samtalen seg bort fra rase og politikk og over på ensomhet og oppløsningen av lokale fellesskap.
Andrew Callaghan viser til undersøkelser som ifølge ham viser at langt færre amerikanere i dag opplever å være del av et fysisk lokalsamfunn enn før pandemien. Både Fuentes og Hunter Biden sier seg enige i at sosial isolasjon er en av de største utfordringene for unge mennesker.
Fuentes mener mangelen på lokale fellesskap gjør mennesker mer mottakelige for radikale ideologier, mens Hunter Biden peker på teknologiselskaper, sosiale medier og økonomiske insentiver som drivkrefter bak utviklingen. Begge uttrykker et ønske om flere ansikt til ansikt-samtaler og sterkere lokale fellesskap.
Intervjuet har fått stor oppmerksomhet på nettet, både fordi Hunter Biden sjelden gir lange intervjuer, og fordi samtalen representerer et uvanlig møte mellom to personer med svært ulike politiske perspektiver.
Saken fortsetter under.
Kommentarfeltet eksploderte i vitser, vantro og mediekritikk
Intervjuet utviklet seg raskt til et nettfenomen. På under 24 timer var samtalen sett rundt 2,5 millioner ganger og hadde utløst nærmere 30.000 kommentarer. Kommentarfeltet handlet ikke bare om hvem som «vant» diskusjonen. Like mye dreide reaksjonene seg om hvor usannsynlig hele møtet fremsto: presidentens skandaliserte sønn, en ytterliggående høyreprofil og en alternativ journalist samlet på et anonymt soverom for å diskutere USAs fremtid.
Den mest populære kommentaren, med rundt 31.000 likerklikk, lød: «Den siste sesongen av USA er helt vill.» En annen, med nærmere 29.000 likerklikk, sammenlignet intervjuet med et gruppeprosjekt på et lokalt høyskolesenter. Kommentaren traff tydeligvis en nerve, og flere fulgte opp med historier om hvordan slike prosjekter gjerne samler en 18-åring, en 30-åring og en 40-åring som ellers aldri ville hatt noe med hverandre å gjøre.
Også settingen fikk stor oppmerksomhet. En bruker beskrev scenen som «tre karer som fortsatt står på kjøkkenet klokken elleve om morgenen etter festen kvelden før». En annen skrev at motellrommet ga Hunter Biden «hjemmebanefordel», mens flere mente rommet så ut som en utstilling i en møbelforretning. «Hvorfor befinner de seg på et soverom i en møbelbutikk?» spurte en kommentator.
Mange av de mest likte innleggene bygget videre på intervjuets absurde preg. «Jeg avlyste knivkampen utenfor mitt lokale datasenter for å se dette», skrev en bruker og fikk rundt 13.000 likerklikk. En annen skrev: «Jeg valgte en dårlig kveld å slutte å sniffe lim.» Andre beskrev trioen som en «marerittaktig gjeng å dele en joint med», eller som personifiseringen av egne splittede personligheter under en opphetet Thanksgiving-middag.
Flere kommentatorer omtalte samtalen som en fremtidig presidentdebatt. «Vi fikk presidentdebatten i 2028 to år for tidlig», skrev en bruker. En annen kalte det «en av de mest siviliserte presidentdebattene vi har sett på en stund». Forslagene til fremtidige oppfølgere var enda mer ekstreme. En kommentator ba Callaghan invitere Israels statsminister Benjamin Netanyahu og New York-politikeren Zohran Mamdani neste gang, mens en annen foreslo Alex Jones som ordstyrer.
Samtidig var det mange som mente videoens gjennomslag illustrerte hvorfor tradisjonelle medier mister publikum. «Dette er en av grunnene til at fjernsynet dør. De klarer rett og slett ikke å gjennomføre et intervju som dette», skrev en bruker i en kommentar som fikk rundt 10.000 likerklikk. En annen mente dette var «den typen innhold som gjør at hovedstrømsmediene ikke kan konkurrere».
Ikke alle reaksjonene var positive. Enkelte mente Callaghan avbrøt for mye og ikke lot uenighetene utvikle seg, mens andre anklaget redigeringen for å favorisere Hunter Biden. Flere Fuentes-tilhengere mente han ble konfrontert med gamle klipp uten å få tilstrekkelig tid til å svare. Andre kritiserte Callaghan for ikke å utfordre Fuentes hardt nok, særlig om Holocaust og tidligere uttalelser.
Reaksjonene på Hunter Biden var også delte. Mange skrev at de var overrasket over hvor velformulert og reflektert han fremsto. «Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle høre på Hunter Biden og tenke at han virker rimelig», skrev en kommentator. Andre mente han snakket for lenge, avbrøt for mye og gjentok liberale argumenter som allerede virket utdaterte.
Fuentes fikk tilsvarende sprikende vurderinger. Enkelte skrev at de hadde fått større respekt for ham fordi han sto for meningene sine og deltok i en forholdsvis rolig samtale med en politisk motstander. Andre mente intervjuet viste at han først og fremst er en provokatør som bygger sin identitet på å fremkalle reaksjoner.
På tvers av de politiske skillelinjene gikk likevel én reaksjon igjen: mange ønsket flere slike samtaler. Flere fremhevet at to personer med svært forskjellig bakgrunn og verdenssyn kunne sitte i samme rom, utfordre hverandre og avslutte uten at samtalen brøt sammen. En bruker oppsummerte dette slik: «Dette var faktisk ganske bra. To fullstendige motsetninger kunne diskutere uten å ville drepe hverandre. Det er det USA jeg ønsker å leve i igjen.»