Republikanske politikere i USA anklager Netflix for å spre «demonisk» og transkjønnet ideologi gjennom barneprogrammer. Midt i stormens øye står serien Dead End: Paranormal Park, der en transkjønnet tenåring og en demonbesatt hund utløser krav om høringer i Kongressen, boikott fra Elon Musk og voksende sinne blant foreldre som mener plattformen undergraver barns moral og identitet.
En bølge av sinne blåser gjennom den amerikanske kongressen. Flere republikanske representanter, blant dem Tim Burchett (Tennessee) og James Comer (Kentucky), som leder overvåkingskomiteen i Representantenes hus, har krevd at lederne i Netflix møter offentlig for å forklare seg for parlamentet.
Årsaken er en økende mengde barneprogrammer som fremmer transideologi og LHBT-tematikk, ofte i former som beskrives som «demoniske» eller som ideologisk indoktrinering.
En animasjonsserie for barn i sentrum av kontroversen
Striden brøt ut rundt den animerte serien Dead End: Paranormal Park, som har vært tilgjengelig på Netflix siden 2021 og er rettet mot barn under 13 år.
Programmet handler om en tenåring som er «transkjønnet og homofil», Barry Guttman, hvis hund blir besatt av en demon ved navn Temeluchus. Serien beskrives av skaperen Hamish Steele som «en komedie om demoner, hevngjerrige spøkelser og mystisk magi», men også «en fortelling om identitet og annerledeshet».
Ifølge kongressrepresentant Tim Burchett er denne typen innhold en form for ideologisk propaganda forkledd som familieunderholdning:
«Vi må høre dem foran komiteen og spørre hva som er deres hensikter. Hvis de nekter, bør vi innkalle dem med stevning. Det de viser, påvirker barns mentale helse og samfunnets moral», sa han til Fox News.
– massiv spredning av demonisk søppel rettet mot barn
Representanten fra Tennessee fordømmer det han kaller en massiv spredning av demonisk søppel rettet mot barn.
Ifølge ham er transkjønnethet et psykologisk problem, ikke et ideal å fremme:
«Serier som viser en liten gutt som blir en jente, noe som er biologisk umulig, gjør ikke annet enn å rekruttere eller kondisjonere barn», sier Burchett, og legger til: «Underholdningsgigantene må finne tilbake til et minimum av moral.»
Netflix har foreløpig ikke svart på forespørselen om høring.
Flere av plattformens programmer blir imidlertid trukket frem som eksempler:
- Strawberry Shortcake: Berry in the Big City, der transkjønnede figurer og drag queens opptrer
- The Baby-Sitters Club, som viser et «transbarn» som ydmyker en lege
- Monster High og Transformers: Earthspark, som introduserer «ikke-binære» karakterer og forklarer bruk av «pronomen»
Elon Musks reaksjon og voksende foreldreopprør
Saken tok en ny vending da Elon Musk selv oppfordret amerikanere til å boikotte Netflix, og fordømte det han kalte en militant kurs fra en strømmetjeneste som egentlig skulle tilby familieunderholdning.
Mange konservative foreldre, særlig i sørstatene og Midtvesten, krever nå strengere regulering av innhold for barn på strømmetjenester. De mener slike produksjoner bidrar til identitetsforvirring og moralsk forfall blant barn og unge.
Burchett anerkjenner Netflix’ rett til ytringsfrihet, men mener det finnes grenser:
«Det første grunnlovstillegget beskytter tale, men ikke når den skader barn. Loven har ennå ikke tatt igjen den digitale utviklingen, men vi må ta tak i dette», sa han, og antydet at Federal Communications Commission (FCC) kan få en rolle i å føre tilsyn med strømmetjenester.
En del av en større kulturkamp
For republikanske politikere er denne saken del av en bredere konflikt om kultur og moral.
De siste årene har amerikanske plattformer som Netflix, Disney+ og Amazon Prime økt mengden LHBTQIA+-innhold i sine barnekataloger, i «representasjonens» og «inkluderingens» navn. Men denne kulturelle aktivismen provoserer stadig flere amerikanere, som ser det som et forsøk på å normalisere progressive ideologier på bekostning av barndommens uskyld og alminnelig fornuft.
Forsvarerne av Netflix viser til kunstnerisk frihet og endrede samfunnsnormer. Men for millioner av familier er spørsmålet mindre politisk enn moralsk: Hvor langt kan et samfunn gå i å forvirre barns grunnleggende begreper om kjønn og identitet?
Denne nye kontroversen illustrerer et globalt fenomen: barndommen er blitt en kulturell slagmark. Fra animasjonsserier til skolebøker ser de store underholdningsselskapene ut til å være stadig mer engasjert i en form for moralsk og politisk pedagogikk, ofte uten foreldrenes samtykke.
Mens også Europa nå har lignende debatter om seksualundervisning, kjønnsidentitet og representasjon i offentlige programmer, minner Netflix-saken om at den amerikanske kulturkrigen ofte varsler våre egne kommende konflikter.
