Le Figaro publiserte nylig en undersøkelse av Martin Bernier om spredningen i Frankrike av såkalte «nyreaksjonære» ideer eller ideer knyttet til «Den mørke opplysningstiden».
Av Institut Iliade. 12. juni 2026. Oversatt av Rabulisten.
Iliade-instituttet ble spurt om sin kjennskap til forfatterne og ideene som ble omtalt i artikkelen, mulige berøringspunkter og forskjeller mellom deres tenkning og vår egen, og hvilken plass de har i vårt arbeid. Som vanlig er i en avisartikkel, ble bare en håndfull sitater fra svarene våre tatt med for å underbygge journalistens analyse. Vi gjengir derfor svarene våre i sin helhet nedenfor, slik at leserne kan forstå vårt standpunkt i alle dets nyanser og med all den presisjon det fortjener.
Er dere ved Iliade-instituttet kjent med ideene til amerikanske nyreaksjonære tenkere, Curtis Yarvin, Nick Land, Peter Thiel, BAP og andre?
Ja, særlig ideene til Curtis Yarvin, Nick Land og Spandrell. Peter Thiel forstås bedre som en innflytelsesrik skikkelse innenfor det amerikanske postlibertarianske miljøet, som befinner seg i kretsen rundt NRx-konstellasjonen uten utvetydig å være en del av den. Når det gjelder Bronze Age Pervert, tilhører han etter vårt syn mer en vitalistisk høyreside enn nyreaksjonen i streng forstand.
Beundrer dere noen av disse tenkerne spesielt? Mener dere at den franske høyresiden bør hente inspirasjon fra dem? Hvis ikke, hvorfor ikke?
Fra et kritisk ståsted er noen av disse tenkerne svært stimulerende. Man kan for eksempel tenke på Spandrells kritikk av venstreorienteringen og «bio-leninismen», eller Yarvins kritikk av den journalistiske og akademiske kleresistanden gjennom hans begrep «Katedralen». Selv om denne kritikken ikke er grunnleggende ny for oss, har den den fortjenesten at den omformulerer temaer som lenge har vært til stede innenfor høyresidens intellektuelle tradisjon, i et språk tilpasset det 21. århundret, og dermed når et annet publikum.
Mer nøytralt sett er fenomenet av genuin interesse i den grad det gjenspeiler en betydelig tillitskrise blant deler av den amerikanske teknologiske eliten når det gjelder progressivismen, det liberale demokratiet og de tradisjonelle formene for angelsaksisk konservatisme. Man kan derfor ønske velkommen ønsket om å bevege seg forbi politisk korrekthet og selvtilfredse konsensusoppfatninger for å utvikle en radikal og nyskapende undersøkelseslinje som er i stand til å gjenåpne spørsmål som den liberal-progressive offentlige debatten har hatt en tendens til å avvise uten videre.
Likevel finnes det alvorlige begrensninger som hindrer oss i å fremstille disse forfatterne som en inspirasjonskilde i noen sterk betydning av ordet. De fleste av dem baserer sitt verdenssyn på en uttrykkelig individualistisk, og ofte libertariansk, antropologi som står i motsetning til vårt institutts grunnleggende standpunkter, slik de er formulert i vårt manifest.
Ser dere noen forbindelser mellom ideene til enkelte forfattere knyttet til den franske nye høyresiden og ideene til de amerikanske nyreaksjonære? Eller betrakter dere dem som tilhørende to i stor grad ugjennomtrengelige tankeretninger?
De mest åpenbare forbindelsene finnes ikke mellom den amerikanske nyreaksjonen og den franske nye høyresiden, men snarere mellom nyreaksjonen og den spesifikt europeiske reaksjonære tradisjonen når det gjelder den politiske maktens natur. Curtis Yarvin har tilbudt en moderne nytolkning av forfattere som Robert Filmer, Edmund Burke, Thomas Carlyle og Joseph de Maistre, en øvelse vi selv foretar, for eksempel gjennom vår bok om Maistre, som søker å fremheve den varige relevansen av hans kritikk av abstrakte menneskerettigheter.
Forbindelsene med den nye høyresiden er derimot betydelig svakere, særlig på grunn av den individualistiske karakteren til mange amerikanske nyreaksjonære. De fleste av dem er postlibertarianere, det vil si tenkere som beholder idealet om et libertariansk samfunn, samtidig som de korrigerer det gjennom en mer realistisk forståelse av politikken, med utgangspunkt i Machiavelli, Bertrand de Jouvenel og andre.
Der NRx ofte resonnerer i form av konkurrerende bystater, «Patchwork», og anvendelsen av selskapslogikk på det politiske livet, «CEO King», forblir vår egen tilnærming sivilisatorisk, europeisk, rotfestet og institusjonell. Vi tror ikke at politikk kan reduseres til en øvelse i styringsteknikk.
På det meste kan man identifisere visse likheter mellom Yarvins genealogi over demokratiet og den egalitære ideologien og den som ble utviklet av den nye høyresiden. Der den nye høyresiden, i Nietzsches fotspor, identifiserte kristendommen som matrisen for den egalitære og universalistiske ideologien, tilskriver Yarvin moderne demokratiske feil først og fremst kalvinismen.
Hvilken plass har amerikansk nyreaksjonær tenkning i deres opplæringsprogrammer og publikasjoner?
Til dags dato har den ikke hatt noen plass i våre opplæringsprogrammer. Når det gjelder publikasjonene våre, inneholder imidlertid den tredje utgaven av Pôle Études-serien, viet til frihet, en artikkel av Antoine Dresse, som har gjennomført Tolkien-kullet og nå er redaksjonssjef ved Iliade-instituttet, med tittelen «Nyreaksjonen, eller rojalismen i teknologiens tidsalder». Det er også verdt å merke seg at Antoine Dresse produserte en av de beste statsvitenskapelige videoene om NRx-fenomenet på sin YouTube-kanal EgoNon.
Vi kan også legge til at vårt partnertidsskrift Éléments intervjuet RAGE på sitt nettsted for noen år siden og, gjennom Gabriel Piniés, en tidligere deltaker i vårt Homer-kull og medlem av vår Pôle Études, publiserte det første franske intervjuet med Yarvin i januar 2025 i nummer 212, «Curtis Yarvin: Møte med nyreaksjonens far». Magasinet anmeldte også Les Lumières sombres, den nyeste boken av Arnaud Miranda.
Følger dere noen publikasjoner, franske, engelske eller andre, som sprer disse ideene? Kjenner dere for eksempel til magasinet RAGE?
Flere bidragsytere til vår Pôle Études følger utviklingen blant disse ulike forfatterne, selv om bloggenes storhetstid paradoksalt nok nå ligger bak oss, Unqualified Reservations av Yarvin, Xenosystems av Nick Land, Bloody Shovel av Spandrell og så videre. Yarvin og BAP følges nå i større grad gjennom X/Twitter og deres respektive Substack-sider.
Når det gjelder RAGE, er vi naturligvis kjent med arbeidet deres, og Antoine Dresse opprettholder et ganske hjertelig forhold til NIHM, nettstedets redaktør. Han er et intellektuelt nysgjerrig individ, noe som letter dialogen til tross for betydelige uenigheter om enkelte viktige spørsmål.
Det bør likevel bemerkes at selv om RAGE faktisk er den viktigste franske inngangsporten til NRx, er nettmagasinet langt fra å være en ren kopi av den amerikanske nyreaksjonen, særlig når det gjelder geopolitiske spørsmål. Nick Land, for eksempel, er sterkt forpliktet til «anglosfæren» og tar til orde for et fullstendig strategisk skille mellom den engelskspråklige verden, inkludert Australia, og Europa. Dette forklarer både hans støtte til brexit på den tiden og hans ønske om å se en slutt på NATO. Jeg tror ikke RAGE deler dette standpunktet, men i stedet foretrekker en bredt vestlig orientering. Også dette skiller seg fra Iliade-instituttets standpunkt, som tar til orde for et Europa som en suveren makt i sin egen rett.
Merknad
Le Figaro-artikkelen er tilgjengelig på nett her: «I disse tider er det vanskelig ikke å være nyreaksjonær»: Den mørke opplysningstiden får sine første tilhengere i Frankrike, Martin Bernier, lefigaro.fr, 21. mai 2026, artikkel kun for abonnenter.
