
Den konservative kandidaten støttet av PiS vinner over liberaleren Trzaskowski i et jevnt valg med store geopolitiske konsekvenser.
Det er en knapp, men betydningsfull seier: Karol Nawrocki, 42 år gammel historiker, er valgt til president i Polen med 50,89 % av stemmene, og slår så vidt Warszawas liberale ordfører Rafal Trzaskowski. Valget markerer et comeback for den nasjonalkonservative leiren etter PiS’ nederlag i parlamentsvalget i 2023, og varsler en turbulent samforvaltning med Donald Tusks sentrumsregjering. Dette melder Breizh-info.
En uvanlig profil, formet i maktens utkanter
Lite kjent for offentligheten før sitt kandidatur, er Karol Nawrocki likevel en nøkkelfigur på den polske høyresiden. Han har vært direktør for Andre verdenskrig-museet i Gdańsk og senere leder for Instituttet for nasjonal hukommelse. Her har han markert seg som en kompromissløs forvalter av polsk minnepolitikk, blant annet ved å arbeide for å fjerne sovjetiske monumenter, noe som førte til at han havnet på Russlands svarteliste.
Som amatørbokser, familiefar og engasjert intellektuell representerer Nawrocki en folkelig nasjonalisme preget av sosialkatolisisme, motstand mot Brussel-innblanding og et sterkt forsvar for nasjonal suverenitet. Selv om han under valgkampen ble rammet av flere skandaler, blant annet anklager om tvilsom boliganskaffelse, tidligere deltakelse i et slagsmål mellom hooligans og anklager om bånd til organisert kriminalitet, ser det ikke ut til at dette svekket støtten blant hans velgere.
En tøff valgkamp og en polariserende profil
Nawrocki stilte som en patriotisk og uavhengig kandidat, støttet av PiS, men uten formelt partimedlemskap. Med tydelige og urokkelige standpunkter i identitets- og verdispørsmål vant han bred støtte blant konservative velgere. Han leverte fullt ut på deres forventninger: nei til ukrainsk medlemskap i EU og NATO, ja til fri tilgang på våpen, lavere skatter og full nasjonal suverenitet.
Som tilhenger av Donald Trump og en «nasjonenes Europa» gjorde Nawrocki et medieutspill ved å rive i stykker en utgave av boka Gender Queer midt under valgkampen, som en protest mot venstresidens seksualisering av barn. Han forsvarer totalforbud mot abort, motsetter seg enhver form for homofilt partnerskap, vil bevare kors i det offentlige rom og styrke båndene til den katolske kirken.
Delte reaksjoner i Europa
Nawrockis seier har utløst sterke reaksjoner i Europa. Marine Le Pen omtaler det som «en kraftig irettesettelse av den brusselbaserte oligarkiet», mens Giorgia Meloni hilser «felles verdier» velkommen. Ungarns statsminister Viktor Orbán kaller det en «fantastisk seier», og selv Ursula von der Leyen uttrykker, til tross for latente spenninger, at hun har «tillit til videre samarbeid med Warszawa».
Volodymyr Zelenskyj, som ble møtt med kald kritikk fra Nawrocki, gratulerte med valgseieren og uttrykte håp om konstruktivt samarbeid. Men bak de diplomatiske frasene vokser splittelsen: Polen kan bli et nytt kraftsentrum i motstanden mot sentraliseringen i Brussel, sammen med Ungarn og Italia.
Karol Nawrocki har gjort det klart: han har ikke tenkt å være en nøytral aktør, men en aktiv motvekt til Tusk-regjeringen, som han anklager for å svikte nasjonale interesser. Hans oppdrag, sier han selv, er å «avslutte den kalde borgerkrigen mellom polakker og gjenreise nasjonens ære».
Frem til han offisielt trer inn i embetet 6. august, er én ting sikkert: Polen går inn i en epoke med maksimal politisk spenning, med et pro-europeisk parlamentarisk flertall og en suverenistisk president forankret i en tydelig, og til tider hardtslående høyreside, men utvilsomt i takt med store deler av det polske folket.