Denne saken handler om den franske politimannen Éric G., som i juni 2024 skjøt og drepte en ulovlig innvandrer som hadde tatt seg inn i huset til hans 90 år gamle bestemor i Bobigny utenfor Paris. I stedet for å bli hyllet for å ha avverget et angrep mot en forsvarsløs kvinne, ble han selv arrestert og satt i varetekt i over seksten måneder, siktet for forsettlig drap. Saken har vekket sterke reaksjoner i Frankrike og blitt et symbol på et rettsvesen som straffer dem som beskytter sine egne, mens fremmedkulturelle kriminelle og gjengangere ofte går fri.
Av: Karl Martell.
Saken om politimannen Éric G. i Frankrike viser et rettssystem som har mistet sitt moralske kompass. I seksten måneder satt en ung politimann fengslet for å ha gjort det enhver hederlig mann ville gjort, beskytte sin bestemor mot en voldelig inntrenger. En 90 år gammel kvinne var i livsfare, og barnebarnet hennes handlet på instinkt. For det ble han behandlet som en forbryter.
Hendelsen fant sted 29. juni 2024, rundt klokken 06.30 om morgenen. Varslet av sin bestemor, som hørte lyder i garasjen, dro Éric G., politibetjent ved Direktoratet for offentlig orden og trafikk (DOPC), til stedet. Der møtte han en mann bevæpnet med et metallverktøy, senere identifisert som Amar Slimani, en algerisk statsborger uten lovlig opphold i Frankrike. Ifølge etterforskningsdokumentene ble politimannen, som var ikke var i tjeneste, angrepet og truet. I møte med den voldelige innvandreren skal han ha avfyrt syv skudd med tjenestevåpenet og drept angriperen på stedet. En instinktiv og legitim forsvarshandling, men som førte til at han ble siktet for forsettlig drap og umiddelbart fengslet.
Saken handler ikke lenger om lov og rett, men om sivilisasjonens ryggrad, om moral, identitet og lojalitet. I et normalt samfunn blir den som beskytter de svake, anerkjent som en hederlig mann. I dagens Frankrike blir han straffet. Det er et varsko om et land i forfall, et samfunn som ikke lenger våger å skille mellom rett og galt, mellom egne og fremmede, mellom lojalitet og svik. En stat som heller ofrer rettferdigheten enn å risikere å bli beskyldt for «rasisme».
Når staten vender seg mot sine egne sønner og døtre, mot modige mennesker som handler i tråd med naturlig plikt og familielojalitet, har den mistet sin sjel. Politiet og domstolene skal forsvare folket, ikke gjøre dem til fiender. Likevel ser vi igjen og igjen at systemet viser medlidenhet med kriminelle og fremmede, mens de som beskytter sine nærmeste, sitt land og sitt folk, møtes med mistenksomhet, demonisering, håndjern og fengsel.
Dette er ikke et uhell. Det er resultatet av en ideologisk forvridning der den franske stat ikke lenger ser seg selv som beskytter av det franske folk, men som forvalter av et grenseløst og rotløst samfunn av utskiftbare konsumenter. De som viser mot, plikt og fedrelandskjærlighet, blir fremstilt som en trussel, fordi de minner makten om hva ekte rettferdighet og folkefellesskap betyr.
Når et land ikke lenger beskytter sine egne, men frykter å krenke de som misbruker dets gjestfrihet, er det ikke bare en politisk krise, men en sivilisatorisk. I Frankrike anno 2025 kan du bli fengslet for å forsvare din egen bestemor. Det er ikke bare en tragedie for Éric G. og hans familie, men et varsko for hele Europa, for alle folk som ønsker å bevare trygghet, orden og arv.
Vi må alle stå på Éric G.s side, fordi han handlet som en sønn av sitt folk, med mot, ære og naturlig rett. Han gjorde det enhver ekte mann bør gjøre når familien og nasjonen står i fare. Og i en tid der de som beskytter blir straffet, og de som truer får straffefritak, er menn som Éric G. symbolet på det Europa en gang var og må bli igjen.
