Tidligere identitæraktivist Marius Keipp forteller hvordan en fredelig aksjon med et tysk flagg under Stolzmonat i 2024 førte til en omfattende politiaksjon mot hjemmet hans. I dette intervjuet beskriver han razziaen, anklagene mot ham og hvorfor han mener tyske myndigheter i økende grad bruker makt for å ramme politiske motstandere.
Av Voxeuropa Herald, 30. oktober 2025. Oversatt av Rabulisten.
Kanskje så du denne aksjonen i Karlsruhe i fjor sommer, i 2024: Et enormt tysk flagg ble rullet ut som en del av Stolzmonat, og gjorde LHBT Pride Month om til en måned for patriotisk stolthet.
I dag slår den tyske staten hardt ned på dem som på fredelig vis reiser seg for å forsvare hjemlandet sitt, identiteten sin og kulturen sin.
Blant dem er Marius Keipp, tidligere aktivist i Generation Identity Germany og tidligere talsperson for den identitære aksjonsgruppen Reconquista21 i Baden-Württemberg. Tirsdag 28. oktober ble boligen hans utsatt for en omfattende politiaksjon, alt på grunn av det enkle tyske flagget.
Marius, du fikk besøk av en politiets innsatsstyrke denne tirsdagen. Hva skjedde den morgenen?
Marius: Rundt klokken sju om morgenen våknet jeg av høylytte lyder i huset. Politiet slo inn ytterdøren med en rambukk. Da jeg kom ut i gangen, sto jeg ansikt til ansikt med fem maskerte politifolk, hvorav én hadde trukket våpen. Jeg måtte rekke hendene i været, stille meg mot veggen og ble kroppsvisitert som om jeg var en farlig kriminell.
Mobiltelefonen min ble beslaglagt, og jeg måtte tilbringe hele formiddagen på sofaen mens de ransaket hele huset og tok med seg de elektroniske enhetene mine.
Hva var begrunnelsen for denne omfattende aksjonen?
Marius: Anklagen er at jeg skal ha deltatt i en såkalt «ikke anmeldt demonstrasjon», en aksjon i slottsparken i Karlsruhe sommeren 2024, der et banner med et politisk budskap ble vist frem, samtidig som det ble tent røykbokser i svart, rødt og gull. Aksjonen var en del av den patriotiske kampanjen «Stolzmonat». Over hele Tyskland ble de svarte, røde og gylne nasjonalfargene heist denne juni som et motstykke til LHBT-bevegelsens «Pride Month».
Jeg ble identifisert som den påståtte «bakmannen» på grunnlag av fingeravtrykk på en røykboks. Deretter ble 20 politifolk fra ulike deler av Tyskland sendt hjem til meg for å sikre «ytterligere bevis».
Å delta i en ikke anmeldt forsamling er en bagatellmessig overtredelse som vanligvis straffes med en bot på under 1 000 euro. Likevel ble saken behandlet som om det dreide seg om alvorlig kriminalitet. Politiets aksjon mot hjemmet mitt, og ressursene som ble brukt på den, er intet mindre enn skandaløse.
Hvordan opplevde du politiets opptreden?
Marius: Det handlet om ren maktdemonstrasjon. De ransaket også rommene til samboerne mine, personer som ikke hadde noe med saken å gjøre. En av dem bor til og med i et annet hus på samme eiendom. Døren hans ble bare ikke slått inn fordi han var hjemme og kunne slippe politiet inn. Den andre samboeren min var ikke hjemme da razziaen fant sted, og må nå skaffe seg en ny ytterdør. Dette viser hvor mye aksjonen handlet om å skremme og intimidere, ikke om å etterforske en alvorlig forbrytelse som satte noens sikkerhet i fare.
Du har vært engasjert i Generation Identity i nesten ti år. Hvordan er klimaet i Tyskland for dere i dag?
Marius: På den ene siden vokser organisasjonen vår, både i dybde og bredde, nasjonalt og internasjonalt. Vi har mange aktivister og støttespillere. Stemningen er i ferd med å snu, slik den gjør ellers i den vestlige verden. Folk er lei av ulovlig innvandring, utenlandsk innflytelse og nasjonalt selvhat. De ønsker å leve som selvbestemmende tyskere i et tysk Tyskland, feire sin identitet og være glade i sin egen kultur. Den store støtten vi får, viser nettopp det.
Samtidig blir de politiske motstanderne våre stadig mer undertrykkende. Jeg er ikke et enkeltstående tilfelle. Mange av mine medaktivister har blitt utsatt for slike trakasserende husransakelser. Stadig oftere blir dører slått inn, og bærbare datamaskiner og mobiltelefoner havner på lager hos etterforskningsmyndighetene. Også upolitiske mennesker rammes i økende grad. Nakne eller spydige kommentarer på sosiale medier er nok til at myndighetene beordrer husransakelser eller ilegger store bøter. Regimet har forlatt enhver objektiv debatt og baserer seg i stedet på ren maktbruk.
Men her kommer vendingen: Det kommer ikke til å lykkes.
Hvordan har denne opplevelsen påvirket deg personlig?
Marius: Den har bare gjort meg enda mer motivert til å arbeide med prosjektene mine. Som 31 åring er jeg blitt for gammel for identitær aktivisme i den formen jeg drev med før. Nå vier jeg meg til annet arbeid enn å organisere banneraksjoner. At staten fortsatt forfølger meg, selv om jeg har trukket meg tilbake fra frontlinjen, viser hvor lav terskelen deres er for å gå etter oss. Det finnes ingen fredelig pensjonisttilværelse og ingen trygg retrett. Har du først valgt aktivismens vei, forblir du aktivist resten av livet, selv om formen på engasjementet endrer seg.
Jeg kommer ikke til å gi opp eller la meg skremme. Undertrykkelsen de utøver er det beste beviset på at aktivismen vår virker.
Hva vil du si til mennesker som deler verdiene dine, men som er redde for å være åpne om dem?
Marius: Jeg forstår godt alle som nøler. Prisen for å være oppriktig blir stadig høyere. Men det kommer et punkt der det ikke lenger er mulig å tie. I våre land blir unge europeere brutalt drept uten grunn, kvinnene våre tør ikke lenger gå ute alene av frykt for overfall, og fremtiden vår henger i en tynn tråd. Jeg vet at aktivisme er krevende. Men det er også krevende å tie når man ser dette skje. Du må velge hvilken byrde du vil bære.
Hvordan kan folk støtte deg i møte med denne undertrykkelsen?
Marius: Vi har startet en GiveSendGo innsamling for å dekke kostnadene knyttet til denne saken. Hver eneste euro hjelper, og vi er takknemlige for alle bidrag.
Voxeuropa Herald er et initiativ som løfter frem stemmene til mennesker som former Europa i dag, folkevalgte politikere, essayister, filosofer, aktivister, kunstnere og samfunnsdebattanter. Disse portrettene er kollektive svar på krisene som preger Europa. I møte med de store omveltningene vår verdensdel står overfor, gir Voxeuropa Herald en stemme til dem som, på tvers av Europa, presenterer løsninger og visjoner for fremtiden.
Budskapet er klart: Europeiske realiteter krever europeiske løsninger.
