Den 12. oktober 1999 ble venstreekstremisten Björn Söderberg skutt og drept i sitt hjem av en rivaliserende nazistgruppe. I et forsøk på å skape en martyr skjules hans egen rolle innen voldsvenstres miljø.
Av: Christian Peterson. Oversatt av Rabulisten.
12. oktober var det 26 år siden venstreekstremisten Björn Söderberg ble skutt og drept i sin leilighet i Skärholmen, sør i Stockholm. Det var den 12. oktober 1999 han ble offer for et oppgjør med en rivaliserende nazistgruppe.
Söderberg tilhørte Syndikalisterna (SAC), en organisasjon som både Säkerhetspolisen og Brottsförebyggande rådet har pekt ut som en del av det voldsforherligende venstreradikale miljøet.
Gjennom målrettet trakassering, det de selv kaller “direkte aksjon”, forsøker SAC, deres ungdomsforbund SUF og søsterorganisasjonen AFA å tie ihjel bedriftseiere, tjenestemenn i offentlig sektor og politiske meningsmotstandere. Strategien bygger på trusler, uthengninger og regelrette voldshandlinger.
Jimmie Åkesson nevner Söderberg ved navn i sin bok Satis Polito som en agitator som ofte hisset opp steinkastende venstreekstremister mot Sverigedemokratenes tidlige torgmøter på 1990-tallet. Disse møtene endte ikke sjelden i voldelige angrep mot partiet, der venstresiden opererte med total straffrihet under beskyttelse av en passiv stat.
I dag er Söderberg blitt forvandlet til en martyr innenfor den voldelige venstresiden, som ellers forsøker å skjule sin egen historie. Han er løftet opp til heltestatus, til tross for at han i livet var isolert, også innen sin egen krets. I drapsetterforskningen kom det frem at ingen egentlig visste hvem vennene hans var. Ikke engang familien hadde reell kontakt med ham.
Hvert år pleier en venstreekstremist som var aktiv på 1990-tallet å holde foredrag om Söderberg på Kafé 44. Også han innrømmer at han aldri sto Söderberg nær. Den eneste personlige anekdoten han kan dele, er at de en gang snakket sammen i en heis, og at han så ham på demonstrasjoner.
På dødsdagen samles en håndfull aktivister fra Syndikalisterna og AFA for å holde minnet om Söderberg i live. Maskerte og alvorlige marsjerer de gjennom mørket med lykter i hendene, og holder teatralske taler om at de aldri vil tilgi drapet.
På nettsidene sine samler disse gruppene samtidig inn penger til venstreekstremister dømt for drap og andre attentatmenn, som soner lange fengselsstraffer for sin innenlandske terrorvirksomhet.
Fortellingen om Björn Söderberg er bevisst forvrengt. Det som i bunn og grunn var et internt oppgjør mellom to kriminelle og voldelige ekstremistgrupper, er av venstresiden blitt omskrevet til et eventyr om mot og sivilt mot. Det er et tydelig forsøk fra den ekstreme venstresiden på å skape legitimitet og bryte gjennom støyen, ved å forskjønne sine egne og lukke øynene for virkeligheten.
