Tidligere fastlege Mohammad Reza Salehi på Karmøy er tiltalt for grovt bedrageri og skal møte i Haugaland og Sunnhordland tingrett i november. Allerede i 2023 slo Helfo fast at han hadde mottatt nær 4,7 millioner kroner i refusjoner han etter etatens vurdering ikke hadde krav på. Likevel fikk Salehis egen forklaring om ekstrem arbeidsinnsats, fastlegekrise og økonomiske problemer stor plass i lokalpressen. Den nye straffesaken gjør det naturlig å se kritisk på hvordan saken tidligere ble presentert.
Mohammad Reza Salehi skal møte i Haugaland og Sunnhordland tingrett, tiltalt for grovt bedrageri. Hovedforhandlingen er satt til 18., 19. og 20. november 2026 i Tinghuset i Haugesund. Sør-Vest politidistrikt er påtalepart.
Salehi er ikke dømt, og det er retten som skal avgjøre om han er skyldig. Men tiltalen kaster samtidig nytt lys over en sak som allerede for mer enn tre år siden inneholdt svært alvorlige opplysninger.
Helfo krevde svar på millioner
I mars 2023 kunne Karmøynytt fortelle at Salehi hadde mistet retten til å praktisere for trygdens regning i fem år. Bakgrunnen var et vedtak fra Helfo Kontroll.
Ifølge Karmøynytt mente Helfo at Salehi hadde mottatt 4.670.662 kroner i refusjoner han ikke hadde krav på. Avisen hadde fått innsyn i vedtaket og skrev at det dreide seg om et stort antall feilføringer. Blant eksemplene var refusjoner for tjenester eller behandling som ikke var utført, ikke var nødvendig eller ikke var omfattet av folketrygdens stønadsplikt.
Enda mer alvorlig var Helfos vurdering av omfanget. Karmøynytt skrev at feilføringene var så mange at de ble vurdert som forsettlige og grovt uaktsomme. Dette var altså ikke bare snakk om at en travel lege hadde trykket på feil knapp noen ganger. Likevel dreide store deler av den videre omtalen seg om Salehis egen forklaring på hvorfor refusjonstallene var så høye.
«Straffet for stor arbeidsinnsats?»
Karmøynytt valgte blant annet mellomtittelen:
«Straffet for stor arbeidsinnsats?»
Salehi fortalte avisen at han behandlet mellom 30 og 50 pasienter daglig og arbeidet opptil 100 til 110 timer i uken. Han mente selv at han skilte seg ut i Helfos statistikk fordi han arbeidet langt mer enn en vanlig fastlege.
Han viste også til at han hadde mange eldre og kronisk syke pasienter og foretok langt flere hjemmebesøk enn normalt. Forklaringen kan selvfølgelig være relevant. Men den reiser også et åpenbart journalistisk spørsmål: I hvilken grad kan stor arbeidsinnsats forklare refusjonskrav for behandling som Helfo mente ikke var utført, ikke var nødvendig eller ikke ga rett til refusjon? Det er et langt mer krevende spørsmål enn om legen arbeidet mye.
Haugesunds Avis ga stor plass til legens krisefortelling
Også Haugesunds Avis omtalte saken grundig.
Overskriften lød: «Har mistet retten til å praktisere som fastlege i fem år: – Jeg prøvde å redde legesenteret»
Artikkelen brukte betydelig plass på Salehis beskrivelse av livet som fastlege i Skudeneshavn. Han fortalte om en praksis der andre leger hadde sluttet, om kostnader på rundt 300.000 kroner i måneden, arbeidsuker på rundt 110 timer og enkelte måneder med opptil 25 legevakter.
Avisen beskrev også hans økonomiske problemer og opplyste at han hadde måttet låne penger for å holde praksisen i gang. Det gir leseren viktig bakgrunn. Men samtidig kan man spørre om denne vinklingen trakk oppmerksomheten bort fra kjernen i Helfo-saken.
For spørsmålet var ikke først og fremst hvor hardt Salehi arbeidet eller hvor dyrt det var å drive et legekontor. Spørsmålet var hvorfor Helfo mente millioner av kroner var blitt utbetalt uten at vilkårene var oppfylt.
Fra kontrollsak til straffesak
Det er her dagens utvikling blir viktig. I 2023 sto Salehi overfor et forvaltningsvedtak fra Helfo. Han protesterte på vedtaket og varslet kamp for å renvaske seg.
Nå står navnet hans på en straffesak ved Haugaland og Sunnhordland tingrett med betegnelsen grovt bedrageri. Det betyr ikke automatisk at påtalemyndigheten har lagt Helfos tidligere krav på 4,67 millioner kroner til grunn.
Materialet Rabulisten har tilgjengelig dokumenterer ikke detaljene i den nye tiltalebeslutningen godt nok til å slå fast at beløpet, tidsperioden og de konkrete refusjonene er identiske med Helfo-saken.
Gjorde pressen Salehis forsvar til hovedfortellingen?
Verken Karmøynytt eller Haugesunds Avis skjulte Helfos alvorlige påstander. Tvert imot skrev Karmøynytt konkret om millionbeløpet og om Helfos vurdering av en rekke refusjonskrav.
Haugesunds Avis rettet dessuten senere en misvisende formulering om at Salehi hadde mistet retten til å praktisere som lege. Det korrekte var at han hadde mistet retten til å praktisere for trygdens regning, ikke legeautorisasjonen.
Men dekningen viser samtidig hvor sterkt Salehis egen fortelling fikk prege presentasjonen. Han ble fremstilt som legen som arbeidet nærmest døgnet rundt, tok ansvar da andre leger forsvant, besøkte syke pasienter hjemme og satte familien til side for å redde et legesenter i krise.
Alt dette kan være sant. Men det besvarer ikke Helfos anklager.
At en lege som angivelig arbeider 110 timer i uken, sier i seg selv ingenting om hvorvidt konkrete refusjonskrav var riktige. At pasientene var eldre, sier heller ikke noe om hvorvidt hver enkelt takst som ble sendt Helfo, var berettiget. Og at legekontoret hadde dårlig økonomi, er ikke noe svar på spørsmålet om hvorfor det offentlige etter Helfos vurdering hadde utbetalt millioner for mye.
Salehi avviste anklagene
Salehi har hele tiden bestridt Helfos fremstilling. Han innrømmet overfor Karmøynytt at han kunne ha gjort enkelte feilføringer, men avviste at det dreide seg om noe i nærheten av det omfanget Helfo hevdet. Han sa også at han ville kjempe for å bevise sin uskyld.
Nå blir saken løftet inn i en strafferettslig ramme. Haugaland og Sunnhordland tingrett har satt av tre hele dager til hovedforhandlingen mot Mohammad Reza Salehi. Saken starter 18. november.
