Nils August Andresen og Skjalg Stokke Hougen går hardt ut mot remigrasjon, men reaksjonene under Andresens eget Facebook-innlegg viser at motstanden mot Minervas analyse er sterk og bred.
Minervas ansvarlige redaktør Nils August Andresen og Civita-rådgiver Skjalg Stokke Hougen publiserte torsdag en lengre kommentar om remigrasjon med tittelen «Remigrasjon» er et giftig feilspor i innvandringsdebatten, der de advarer borgerlige partier i Norge og Sverige mot å følge Danmark og Tyskland i debatten om tilbakeføring av migranter. Kommentaren har på kort tid utløst sterke reaksjoner, særlig under Andresens eget innlegg på Facebook, der profiler på høyresiden mener Minerva overser demografiske realiteter, tillitsfall og økende fragmentering.
Andresen og Hougen hevder at Dansk Folkepartis bruk av begrepet remigrasjon innebærer et dramatisk skifte fra streng innvandringspolitikk til fratakelse av statsborgerskap og deportasjoner. De viser til danske kritikere som advarer mot at politikken skaper et skille mellom trygge og utrygge borgere. Videre argumenterer de for at remigrasjon er et uklart begrep som brukes for å signalisere at flest mulig skal ut, uten å løse de grunnleggende problemene i innvandringssystemet.
Reaksjonene lot ikke vente på seg
Kommentarfeltet under Andresens Facebook-innlegg ble raskt fylt med kritikk fra en rekke profiler.
Kathrine Jebsen Moore, kommentator og skribent, skriver:
«Jeg sparer denne til ti femten år frem i tid. Tror muligens dere vil måtte krype til korset og innrømme at dere tok feil.»
Chase Alexander Jordal peker på at Norge allerede arbeider med ulike former for retur:
«Hjemvendelsesstøtte driver man med allerede i dag. Denne vil bare øke i årene fremover.»
Bente Haarstad følger opp:
«Den funnes der, men brukes omtrent ikke, og syrere er av uforståelige grunner unntatt repatrierinsstøtte. De får ikke, de skal visst bli her, uansett krig eller fred.»
Forfatter og samfunnsdebattant Halvor Fosli kommenterer mer prinsipielt:
«Jeg har i mange år brukt metaforene hard og myk landing i innvandringsdebatten – jo mer kaos man åpner opp for i godhetens navn, desto sterkere tiltak kan forventes for å bringe ny orden. Jeg har håpet på myk landing, men fryktet hard landing – der tiltak vil være i strid med rettssikkerheten og ligne med på unntakslover (som under pandemien, men på et mye mer følsomt politikkområde).»
Documnet-journalist Espen Teigen leverer den mest omfattende kritikken:
«Nei. Det er en naturlig konsekvens av at de store partiene har sluppet inn enorme mengder folk som aldri skulle vært her. Vi har ikke noe alternativ om vi skal redde våre vestlige land. Lengst har vel Sverige og Storbritannia kommet. Hadde politikere ikke vært kyllinger for 10-15-20 år siden, hadde det ikke vært nødvendig. Men dessverre har partier som Høyre anført samtalen, og ødelagt fullstendig for en høyreside som ønsker å stoppe den ukontrollerte masseinnvandringen. Isteden har de velvillig heiet på den.
Siden år 2000 har antallet innvandrere i Norge økt med 943.000 personer. De siste ni årene har 236.000 innvilget norsk statsborgerskap.
Selv når konsekvensene blir så massive at det kastes granater, skytes og store «svenske» kriminelle nettverk får stor plass i Oslo, står byrådsleder fra Høyre og snakker om hvilken styrke mangfold er. Alle partier som er for en åpen asylrett som gir hvem som helst i resten av verden retten til å søke asyl her i Norge, er i praksis for en ubegrenset innvandring – fordi det alltid vil være en ny asylbølge. Om vi vil det. Vi har visst i over 10 år at dette er menneskesmuglernettverk som har utnyttet det. Likevel har slike som deg, Nils August, vært mer opptatt av å bremse alle innstramninger.
Slik som da du argumenterte tungt for å gjennomføre et «forlik» i Stortinget, for å få en utvannet asylpolitikk i 2015/2016. Alt for å få konsensus mellom Ap og Høyre, fremfor endringer som faktisk betyr noe.»
Martin Ellingsen peker på tiltak Minerva ikke nevner:
«Kutt den enorme pengestøtten til moskeer, samt organiserte snyltere og falske flyktninger fra arabiske land, Somalia, etc. Så løser alt dette seg ganske så fint og fredlig.»
Tidligere Documnet-journalist Øyvind Thuestad stiller et grunnleggende spørsmål:
«Remigrasjon kan være tvungen eller frivillig. Hvordan kan oppfordring til frivillig remigrasjon være giftig?
Dere kaller frivillig remigrasjon tilbakevending, men dette er faktisk per definisjon remigrasjon.
Også Norge har jo allerede lenge hatt politikk for tilbakevending, med egne støtteordninger og det hele.»
Rabulisten-redaktør Tore Rasmussen svarte også i tråden:
«Med tanke på at VG tidligere i år innrømmet at fremmedkulturell innvandring gjør Norge, særlig Oslo, til et lavtillitssamfunn, burde Minervas kritikk falle på sin egen urimelighet.
Selv Civita advarte om dette i 2015, likevel fortsetter innvandringen. Resultatet er mer religiøs, etnisk og kulturell fragmentering. Jo større innvandrerandel, også inkludert andre og tredje generasjon, jo større blir konfliktlinjen. Dette er kjernen Minerva nekter å ta inn over seg.
SSB er tydelig, befolkningsveksten drives av innvandring og høye fødselstall i enkelte innvandrergrupper, mens fødselstallene blant etnisk norske er de laveste i moderne tid. Derfor er remigrasjon ikke et giftig feilspor, men en uunngåelig del av enhver seriøs diskusjon om hvordan Norge kan unngå å bli et permanent lavtillitssamfunn preget av økende balkanisering.»
