Millenniyule markerte sitt ellevte år med et maraton av intervjuer, analyser og samtaler som ga et bredt bilde av den dissidente høyresidens selvtillit ved inngangen til 2026. Fra veteraner som Greg Johnson og Jared Taylor til nye stemmer som Richard the Fourth og Leonarda Jonie ble et gjennomgående budskap tydelig, hvite mennesker begynner å organisere seg, avvise anti-hvithet og kreve politisk endring. Millennial Woes klarte nok en gang å samle et internasjonalt publikum, til tross for sensur, økonomisk press og scenenekt.
Av: Peter Bradley. Oversatt av Rabulisten.
Nå inne i sitt ellevte år er Millenniyule blitt en bærebjelke for den dissidente høyresiden. Programleder Millennial Woes kaller det en «hjertelig feiring … [der] alternative stemmer … kan lege skadene de har fått ved å stå imot mainstream».
For Millenniyule 2025 leverte Woes, som han ofte kalles, nok en solid gjesteliste. Veteraner som Greg Johnson, Jared Taylor, Morgoth og Red Ice delte scenen med nye stemmer som Richard the Fourth, Leonarda Jonie og Jeff Younger. Arrangementet startet 10. desember og ble avsluttet med en AMA 30. desember. De fleste kveldene besto av fire dybdeintervjuer, hvert på nær to timer. Woes fikk det harde programmet til å se enkelt ut.
Gjester kom for det meste fra USA og Storbritannia, men Millenniyule var i høy grad en internasjonal feiring.
I introduksjonen pekte Woes på en viktig forandring. I 2015 kjente han nesten alle i Online Right. I dag klarer han ikke å holde oversikt over alle nye podkaster, streamere og innflytelsesrike kontoer i sosiale medier.
En dominerende tematikk gikk igjen i intervjuene. Hvite våkner og kjemper tilbake. Demografien og anti-hvitheten er verre, men nesten alle hvite nasjoner byr nå på motstand. Som Woes sa, «det finnes ingen steder igjen for hvit flukt». Mer enn tidligere år formidlet Millenniyule 2025 en følelse av at hvite vil gjenvinne sine nasjoner. Som på bestilling eksploderte skandalen om somalisk trygdesvindel og Compact Magazine sin avsløring om DEI midt under Millenniyule.
Jeg lyttet til alle intervjuene og fikk nyttige perspektiver fra samtlige gjester. Noen skilte seg likevel ut ved å beskrive den dissidente høyresidens situasjon ved inngangen til 2026 særlig klart.
Greg Johnson
Redaktøren av Counter-Currents har deltatt på hver Millenniyule siden 2015. Han åpnet med en skuffet bemerkning. X har fortsatt ikke sluppet ham inn igjen, og hans juleønske var å komme tilbake.
Dr. Johnson hevdet at hvit identitetspolitikk drev Donald Trumps valgseier i 2024, og at dette skremmer deres fiender. Samtidig fører venstreorienterte politikkers anti-hvitt fokus stadig flere hvite i vår retning.
Ikke-hvite organiserer seg åpent som grupper og praktiserer kollektivisme innenfor et individualistisk samfunn som hvite bygget. Både venstresiden og ikke-hvite nyter godt av hvit fargeblindhet, men denne fatale feilslutningen forsvinner raskt, spesielt blant unge.
Dr. Johnson mente at fremtiden vil bringe en direkte konfrontasjon mellom hvit identitetspolitikk og andre former for identitetspolitikk.
Hvite skapte de hyggeligste og mest misunnelsesverdige samfunn i historien, og ga dem deretter bort. Det er hvem vi er, og vi må slutte med den siste delen. Dette tar slutt når hvite begynner å kollektivisere og si «vi tar vår egen side i denne kampen».
Dr. Johnson forventer ikke at «den woke blir satt på plass». Han tror tvert imot at venstresiden og ikke-hvite vil intensivere anti-hvitheten. Woes var enig og nevnte en ny engelsk streamer, Integral Views, som et eksempel på hvordan dette galvaniserer hvite. Han var tidligere en sentrum-venstre «Guardian-leser», men ble presset til å ta inn over seg rasemessige realiteter. Han støtter nå remigrasjon og representerer et økende antall tidligere liberale britiske hvite som bekymrer seg for sine barns og barnebarns fremtid.
Dr. Johnson avsluttet med å understreke hvor fort tabutanker sprer seg. Han hadde nylig overhørt sitt eget navn i en bar i Italia, og han vet at viktige menn som JD Vance og Elon Musk er kjente med og påvirket av dissident-høyre ideer.
Mark Weber
Dissidenthistorikeren Mark Weber gjorde sin Millenniyule-debut i 2025, selv om han bemerket at han lenge har hatt en «hedersplass» på ADLs svarteliste. Hans verdensbilde ble formet av omfattende reiser i Europa som ung. Samtaler med europeere fikk ham til å utfordre det amerikanske standardbildet av andre verdenskrig og andre historiske spørsmål. Reiser i Afrika skjerpet synet ytterligere. Der konkluderte Weber med at det er folk, ikke ideologier, som bygger og vedlikeholder samfunn. Dette stod i skarp kontrast til det amerikanske idealet om at hvem som helst kan bli amerikaner.
Weber observerte at amerikanere i dag føler langt mindre optimisme for fremtiden enn tidligere generasjoner. Ronald Reagans «morning in America» er forsvunnet. Borgernasjonalismen smuldrer, ettersom hvite endelig begynner å stille grunnleggende spørsmål de burde stilt, og besvart, for tiår siden. Han kom med en dyster spådom. «Med tiden blir det stadig mer åpenbart at hvis hvite amerikanere skal ha noen fremtid, må USA brytes opp.»
«Ingen utlending ser på USA i dag og sier ‘jeg skulle ønske våre byer så like bra ut som amerikanske byer’», bemerket han. Landet vil kanskje halte videre en stund, men et ytre sjokk, krig, økonomisk kollaps eller en annen krise, kan velte en dypt splittet nasjon som få amerikanere genuint tror på.
Når USA knekker, hva kommer etterpå. Weber pekte på oppløsningene av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, Romerriket, Det osmanske riket og Sovjetunionen, og uttrykte tvil om at prosessen blir fredelig.
Weber tviler sterkt på at president Trump, som han beskriver som overflatisk og besatt av å fremstå som en «vinner», kan reversere USAs forfall. Hvite begynner imidlertid å slå tilbake. Han pekte på Nick Fuentes sin økende popularitet blant unge hvite og tilskrev dette utbredt svik fra politikere som har forlatt sitt eget folk.
Samtidig bemerket Weber valget av Zohran Mamdani og forutså at venstresiden i USA vil intensivere anti-hvitheten. Hans konklusjon var:
Hvite amerikanere forsøker fortsatt å holde fast ved dette som kalles De forente stater. De tror fortsatt at det kan løse seg og lurer på «hvorfor kan vi ikke bare komme overens». Men på et tidspunkt vil denne illusjonen briste. Hvite vil si «vi gir opp mennesker som ikke er som oss. Vi vender tilbake til midten av forrige århundres raseforståelse». Dette vil skje nesten uunngåelig, fordi USA ikke kan reddes når et flertall av befolkningen ikke deler samme arv og verdier og skylder hvite for sine problemer.
Jared Taylor
2025 var et godt år for redaktøren av American Renaissance. Han kan nå poste på X og fikk også besøke Europa etter et femårig innreiseforbud. Han har blitt positivt overrasket av president Trump. Tydelig klokere etter feilene i sin første periode har han undertegnet en rekke executive orders som fjerner DEI og andre anti-hvite programmer fra føderalforvaltningen. Grensen er forseglet og mange illegale drar hjem igjen takket være ICE. Taylor gledet seg over å kunne rapportere at andelen utenlandsfødte synker for første gang på over femti år.
Intervjuet tok blant annet for seg høyprofilerte rasemotivert vold fra 2025, som drapene på Iryna Zarutska og Austin Metcalf. Taylor, som har fulgt disse angrepene siden 1990, argumenterte for at disse drapene ble kjent kun på grunn av sosiale medier. «Svart atferd har ikke endret seg», sa han, «det er ingen forskjell i svart, mot hvit kriminalitet. Det eneste som har endret seg er antallet mennesker som hører om det, antallet mennesker som blir rasende, og antallet mennesker som sier ‘dette må ta slutt’.»
Hva skal stoppe det. Taylor minnet om at tre-ganger-og-du-er-ute lover bidro til å redusere kriminaliteten på 1990-tallet ved å sette tredjegangsforbrytere i fengsel på livstid. Denne fornuftige politikken ble avsluttet på grunn av påstått kapasitetsmangel. Han sier vi trenger dødsstraff i stedet. Taylor diskuterte også Shiloh Hendrix og Crystal Wilsey: «Hvite er lei av å se andre hvite bli trampet på av svarte, og enhver hvit som roper tilbake vil bli en helt.»
Intervjuet endte med at Taylor trakk frem grunner til optimisme. Nick Fuentes sin popularitet, spredningen av pro-hvite aktivister på nettet og det økende antallet unge europeere som forenes i sinne. Han sa han hadde økende tiltro til styrken av det han kaller «Verdensbrorskapet av europeere».
Richard the Fourth
Den engelske YouTuberen Richard the Fourth slo gjennom i år med videoene sine. Han beskriver seg selv som en «vanlig engelsk gutt» som følte seg «utfordret av moderniteten» mens han vokste opp i mangfold. Som tenåring så han venner falle gjennom «felleluker» av narkotika og andre problemer.
Richard the Fourth identifiserte seg først med venstresiden, men drev mot høyre og fokuserte på karriere. Han jobbet i forlagsbransjen, men så wokeness spre seg på arbeidsplassen. Han forsøkte å ignorere det, men så det vokse.
Et gammelt Woes-intervju der en gjest snakket om forskjellene mellom Haiti og Den dominikanske republikk fikk Richard the Fourth til å tenke på rase og IQ. Da han tok opp disse temaene med folk i omgangskretsen, hadde de ingen svar og advarte ham mot å snakke om rase. Han avviste konservativ «raseblindhet», fordi det unngår vanskelige spørsmål. Tenkere som René Guénon fikk ham til å forstå at hierarki er naturlig. Han begynte å lage mannsorienterte YouTube-videoer om spiritualitet og mening.
Richard the Fourth bemerket at det allerede har skjedd et moralsk skifte blant hvite av nødvendighet, og at venstresiden ikke har noe annet svar enn sensur. «Når raseangrep skjer hver noen måneder kan du slippe unna med å kalle hvite ‘rasister’ for å motsette seg mangfold. Men når angrepene skjer hver dag, kan du ikke anklage folk for hat.» Arbeiderklassen og fattige briter får mest av anti-hvitheten, men andre begynner å merke det. Han nevnte en mann i London som begynte å snakke med ham om Great Replacement uten at han hadde nevnt noe som helst.
«Jeg vokste opp i Leicester, som nå er en by der ikke-hvite er i flertall, hvor jeg fikk høre at hvite ikke har en kultur», sier han, «men at jamaicanere har en kultur og indere har en kultur.» Han taler for en pan-europeisk allianse. «Vi vil aldri kunne ta opp kampen mot det globalistiske regimet alene. Vi må jobbe sammen i en bred koalisjon av land som tenker likt.»
Devon Stack
Kjent på nettet som Black-Pilled hadde Stack nesten en kvart million følgere på YouTube og livnærte seg av streaming før sensur og demonetisering under Biden-årene rammet ham. Han sender nå på Rumble og Odysee til et langt mindre publikum.
Tro mot navnet sitt var Stack pessimistisk og påpekte at amerikanske hvite snart blir en minoritet. Han uttrykte liten tro på president Trumps andre periode. Han lot seg lure av løftene i 2016, bygg muren, masseutvisninger, knus venstresiden, men nekter å bli brent igjen.
Stack legger mye skyld på babyboomerne for hvit fordrivelse. Selv mange boomere som stemmer Trump klamrer seg til etterkrigstidens rasenarrativer. De vokste opp i et USA som var 90 prosent hvitt, med nesten helt hvite skoler, nabolag og arbeidsplasser. De få ikke-hvite immigrantene var utholdelige fordi de var så få at de ikke hadde innflytelse. Når boomere tenker på ikke-hvite immigranter i dag, forestiller de seg fortsatt ofte at de er tjenere som klipper plener, vasker toaletter og holder seg «på plass».
På 1990-tallet, da Stack først begynte å merke seg rase, snakket ingen om «anti-hvitt». Samfunnet antok at all rasefiendtlighet var hvites skyld. TV og film formet folks oppfatninger, og han husker europeiske utvekslingsstudenter som lett sa at fattige hvite amerikanere var onde rasister, uten å noen gang ha møtt en.
Han pekte på svart mot hvit vold som et hovedelement i rasepropaganda. Slike angrep har alltid forekommet, men mediene dekket dem nesten aldri. I en av sine nylige streams demonterte Stack fortellingen om den hvite seriemorderen og viste at de fleste seriemordere er svarte og at de vanligvis dreper hvite.
Stack ser likevel håp. Hvite kjøper land og etablerer intensjonelle fellesskap i Sør-Afrika, Storbritannia og USA, og han forventer mer av dette. Som nesten alle Millenniyule-gjestene ser han hvite som våkner av nødvendighet. Til og med hans egen mor klager nå over at «det ikke finnes hvite på TV lenger».
Tiden der hvite stille aksepterte foredrag om «rasisme» ser ut til å være over. Til og med Elon Musk har retweetet hvitforkjempere. Stack gir den dissidente høyresiden æren for å ha lagt det intellektuelle grunnlaget for dette, selv om det kostet dyrt. «Vi burde klappe oss selv litt på skulderen», sa han.
Morgoth
Den populære britiske skribenten og YouTuberen Morgoth ble doxxet i år. Det var ubehagelig, men han forklarte at tidene har forandret seg og at ingen lenger bryr seg så mye om kanselleringer. Faktisk blir venstreorienterte «vaktbikkje»-grupper i økende grad sett på som ansvarlige for voldtektsgjenger og anti-hvitt hysteri i Storbritannia.
Arbeiderklassen i Storbritannia har i mange år tatt støyten fra mangfold og wokeness. Nå møter middelklassen konsekvensene, rett og slett på grunn av antallet immigranter. Mange er hyklerske og ser ingen problem med å motsette seg innvandrere i sitt eget område, samtidig som de støtter å plassere ikke-hvite i hvite arbeiderstrøk.
For ti år siden var Morgoth den eneste i sin krets som snakket om demografi. Han sier halvt spøkefullt at han nå er den moderate. I en trend flere gjester bemerket, hører han rutinemessig klager om rasevirkelighet fra vanlige hvite som ikke aner noe om hans politikk.
Morgoth nevnte X-kontoen «Yookay Aesthetics» som dokumenterer «det nye Storbritannia» med bilder av det absurde i dagliglivet. Det er effektivt fordi det stort sett bare er bilder, ord er unødvendig. «Folk forakter umiddelbart landet som skapte disse scenene.» Venstresiden er mindre og mindre i stand til å definere kultur. The New Statesman skrev en bekymret artikkel om hvor subversiv Yookay Aesthetics er.
Som de fleste britiske gjestene tror Morgoth at Reform vil vinne neste valg. Han har ikke store forhåpninger om omfattende forandringer, men han kjenner dissident-høyre-folk i partiet. Han sa at det ville være ironisk om overvåkningsverktøyene venstresiden brukte for å overvåke oss, ender opp med å bli brukt mot venstresiden selv.
Andre høydepunkter fra Millenniyule 2025:
Jeff Younger
En far fra Texas, Younger beskrev kampen for å beskytte sin unge sønn etter at barnets mor «transisjonerte» ham uten samtykke. Han sa at republikanere og konservative ofte svikter i kampen mot woke, og advarte særlig mot «tone policing» fra angivelige allierte. Han pekte på at selv i Texas dominerer venstreorienterte dommere rettsvesenet. Selv om han tapte saken, delte han lærdommer og oppfordret aktivister til å fokusere på finansiering av republikanske politikere, fordi penger styrer prioriteringene.
Shlomo
En tysk dissident, Shlomo fortalte om soning for pro-hvitt aktivisme. Han bemerket at fengsler i det østlige Tyskland fortsatt er overveiende hvite, mens de i vest er majoritet svart og arabisk. I et ofte humoristisk intervju beskrev han flere nære påkjenninger og anspente situasjoner i fengslet.
JF Gariepy
En streamer basert i Quebec. Gariepy publiserer en bok i 2026 med tittelen «White People’s Food», som fremhever det store spekteret av hvit mat fra rundt om i verden og tar for seg den underlige stereotypien om at hvite har dårlig mat.
Martin Lichtmesz
En østerriksk influencer med sterk kjærlighet til sitt folks kultur. Lichtmesz liker å gå i museer i Wien, selv om de styres av venstresiden. Han beskrev sin fortvilelse da en usmakelig omviser ødela en ellers flott utstilling med sine idiotiske kommentarer. Senere samme dag oppdaget han et lite galleri med en tradisjonalistisk og svært dyktig maler, og de to snakket lenge om kunsten.
Tre kvinner var intervjuet i årets Millenniyule. Leonarda Jonie er profesjonell komiker og en fremtredende pro-hvit influencer. Aydin Paladin er en tidligere akademiker som effektivt avkrefter venstrevridd svada med forskning og data. Elizabeth Heverin er en engelsk aktivist som skapte bråk ved å motsette seg wokeness på sitt universitet. Vi vil trolig høre mer fra disse talentfulle kvinnene i 2026.
Under intervjuene delte Woes sine egne tanker:
Jeg tror ikke vi kommer til å gå under. Noe kommer til å skje. Dette kan ikke fortsette særlig lenge. Om tjue år vil ikke ting fortsette slik. Vi kan få hard-høyre regjeringer som håndhever remigrasjon …
Venstresiden hater høyrefolk så sterkt at jeg ikke ser noen vei til forsoning …
For mange betyr multikulturalisme nå bare hvite jenter som blir voldtatt. Hvis du kunne vise nåtiden til våre forfedre … de ville blitt rasende.
Millennial Woes ble bannlyst fra de fleste plattformer for flere år siden, men er nå tilbake på X. Han streamer på mindre og mindre sensurerte plattformer som Odysee og Rumble, men enkelte av intervjuene nådde 600 live-seere. Hvor mye større ville Millenniyule-publikummet vært om han kunne streame på YouTube.
I elleve år har Woes kjempet mot sensur og undertrykkelse for å holde Millenniyule i live. Han var nær ved å måtte avlyse årets Millenniyule på grunn av økonomiske vansker. Hans eneste inntekt er fra skriving og streaming. Den beste måten å støtte ham på er å abonnere på hans Substack.
Årets Millenniyule viste optimismen på den dissidente høyresiden. Når vi går inn i 2026 virker det som all energi og talent er på vår side. Venstresiden kontrollerer fortsatt mesteparten av våre nasjoner, men våre ideer bryter gjennom. Uten sensuren i Biden-årene, som ikke helt er borte, ville vi vært enda lenger fremme.
Det kommende året blir interessant. Jeg gleder meg allerede til Millenniyule 2026.
