Den raske veksten i nye KI-datasentre har vakt bekymring blant miljøvernere og folkehelseeksperter.
Datasentre bruker PFAS i kjølesystemer og i belegg på serverkomponenter, men lite er kjent om hvordan disse stoffene lekker ut i miljøet.
Store teknologiselskaper investerer titalls milliarder i å bygge datasentre for å drive KI-boomen. I september rapporterte analytikere i Bank of America at byggeinvesteringer i datasentre i USA var på et rekordhøyt nivå, hele 40 milliarder dollar.
Men selv om denne bølgen av nye datasentre er gode nyheter for teknologibransjen, har prosjektene skapt alvorlig bekymring blant miljøvernere og helseeksperter. I tillegg til å bruke enorme mengder energi og vann, slipper disse anleggene ut forurensning som bidrar til global oppvarming og skader menneskers helse. Dette inkluderer en mulig økning i bruken av polyfluoralkylstoffer.
Disse stoffene, kjent under samlebetegnelsen PFAS eller «evighetskjemikalier», er beryktet for sin utbredelse, sine mulige helserisikoer og for at de nesten er umulige å bryte ned.
«Vi vet at det finnes PFAS i disse sentrene, og alt dette må ende opp et sted», sa Jonathan Kalmuss-Katz, advokat i miljøorganisasjonen Earthjustice, til The Guardian. «Dette problemet har vært farlig lite undersøkt mens vi har bygget datasentre, og det finnes ikke tilstrekkelig informasjon om hva de langsiktige konsekvensene vil bli.»
Hva eksperter vet om PFAS i datasentre
PFAS er kunstig framstilte kjemikalier som har blitt brukt i industrien og i forbrukerprodukter siden 1940-tallet, ifølge USAs miljøvernbyrå (EPA). Forskere har funnet PFAS i jord, luft, vann, mat og mange deler av menneskekroppen, inkludert blod og morsmelk. Denne allestedsnærværelsen har fått forskere til å undersøke risikoen stoffene utgjør for helsen. Selv om mye fortsatt er ukjent, tyder enkelte studier på at eksponering for visse typer PFAS kan føre til økt risiko for enkelte kreftformer, redusert fruktbarhet, lav fødselsvekt og høyt kolesterol.
PFAS brukes vanligvis i kjølesystemer for KI-datasentre, samt i belegg på kabler og andre serverkomponenter. Til tross for dette har det vært svært lite testing av luft- eller vannforurensning fra PFAS ved disse anleggene. I tillegg krever ikke EPA at selskaper rapporterer om PFAS de bruker eller kvitter seg med.
Hvorfor miljøforkjempere slår alarm
Bekymringen for PFAS-forurensning fra datasentre er ikke ny, men nådde et høydepunkt i midten av september, da EPA kunngjorde at etaten ville «fremskynde» gjennomgangen av nye kjemikalier som brukes i datasenterprosjekter.
«Trump-administrasjonens EPA ønsker å bidra til å fremskynde utviklingen av disse viktige prosjektene, i stedet for å stå i veien,» sa EPA-sjef Lee Zeldin på det tidspunktet.
En talsperson for EPA fortalte Gizmodo at denne beslutningen «på ingen måte står i konflikt med etatens arbeid for å bekjempe PFAS-forurensning.»
«Hvis et nytt kjemikalie oppfyller kriteriene EPA har fastsatt for å støtte et datasenterprosjekt, vil EPA prioritere sin vurdering,» uttalte talspersonen i en e-post. «Det er viktig å merke seg at prioritering av vurdering ikke betyr at EPA endrer sin grundige prosess eller sitt rammeverk for å sikre at nye kjemikalier er trygge for menneskers helse og miljøet før de kommer på markedet.»
Likevel mener miljøforkjempere at det er god grunn til bekymring. Maria Doa, direktør for kjemikaliepolitikk i miljøorganisasjonen Environmental Defense Fund, sa til Inside Climate News at EPA sitt språk er «ekstremt vidt» og «sjokkerende».
«EPA sa at det skal ‘komme seg ut av veien’, ikke at ‘EPA skal foreta en grundig, men hurtig gjennomgang’,» sa hun.
Doa mener at EPAs beslutning kan få alvorlige konsekvenser for lokalsamfunn som bor nær datasentre eller fabrikker som produserer komponentene til dem. Andre miljøvernere delte hennes bekymring.
