Tore Rasmussen, norsk forlegger og ansvarlig redaktør for Rabulisten, snakker i dette intervjuet om sitt arbeid med å fremme europeisk kulturarv, utgivelsen av Renaud Camus og Martin Lichtmesz, den politiske situasjonen i Norge, remigrasjon som politisk gjennombrudd og fremveksten av en ny høyrebølge blant unge nordmenn.
Dette intervjuet ble først publisert i det slovenske magasinet Demokracija og gjengis her i sin helhet i norsk oversettelse.
Tore Rasmussen er en norsk forlegger, grunnlegger og ansvarlig redaktør for Legatum Publishing og nyhetsportalen Rabulisten. Vi snakket med ham om forlagsarbeid, den politiske situasjonen i Norge og trusselen fra masseinnvandring.
Først, kan du fortelle oss litt om ditt arbeid som forlegger? Hvorfor bestemte du deg for å starte Legatum Publishing?
Jeg grunnla Legatum Publishing for å oversette og utgi Martin Lichtmesz’ Ethnopluralismus: Kritik und Verteidigung på engelsk som Ethnopluralism: Critique and Defence.
Jeg ser etnopluralisme som et nøkkelbegrep for den nye høyresiden, et begrep som fortjener en rettferdig og grundig forklaring. Kritikere avviser det som en skjult form for rasisme. Jeg ser det i stedet som den vitale, om enn vanskelig definerbare, sammensmeltingen av kultur, historie, arv og karakter som danner et folks sjel og som er verd å forsvare. Martin Lichtmesz er den første forfatteren som har utforsket denne ideen i dybden, undersøkt dens betydning, potensial og måter den kan bli feiltolket på. Boken vil endelig bli utgitt senere i år, etter at flere andre utgivelser snek i køen i vår utgivelsesplan.
Vel, i tillegg til det har du også gitt ut noen arbeider av den kjente franske tenkeren Renaud Camus …
Helt tilfeldig fikk jeg muligheten til å utgi den franske politiske filosofen Renaud Camus. Vi var det første forlaget som oversatte og publiserte ham på norsk. Utgivelsen utløste en stor debatt i Norge om Den store utskiftningen og ytringsfrihet. Siden har vi utgitt flere av Camus’ verker både på norsk og engelsk, men fremover planlegger vi å satse mer på engelskspråklige titler.
Hvordan vil du definere hovedmålet til Legatum Publishing?
Målet med Legatum Publishing er å produsere sunn, oppbyggende litteratur som fremmer stolthet over vår felles europeiske arv. Europas kulturelle mangfold er noe vi må verdsette og bevare. For noen år siden besøkte jeg flere europeiske byer i arbeidssammenheng. Mellom seminarer og presentasjoner satt jeg på fortauskafeer i Paris og besøkte Notre Dame, utforsket ølkjellere i Tyskland, nøt melange og croissanter på en kafé i Wien, og beundret Duomo di Milano over en espresso i Italia.
Disse autentiske kulturene rommer en rikdom av kunnskap som fortjener å deles på tvers av Europa. Jeg tror vi kan styrke vår paneuropeiske identitet ved å gjøre hverandres forfattere og tenkere tilgjengelige over landegrensene. Vår etnokulturelle identitet består av tre nivå, vi er europeere fra forskjellige nasjoner, vi har våre lokale identiteter, jeg er for eksempel en nordmann fra Vestlandet, uredd for regn og vind, våre nasjonale identiteter, og i den sivilisatoriske forstand, vår felles identitet som europeere.
🇳🇴 Renaud Camus’ tale på Norgesdemokratenes remigrasjonskonferanse i dag ble svært godt mottatt. Og ja, vi har beklaget til Camus at boksigneringen spiste opp hele lunsjpausen hans. pic.twitter.com/m9fWUMoAJY
— Legatum Publishing (@LegatumBooks) August 16, 2025
Hva kan du fortelle oss om den nåværende politiske situasjonen i Norge?
Dette er et valgår. En viktig begivenhet har vært den internasjonale remigrasjonskonferansen RE-MIG2025, som fant sted 16. august, arrangert av Norgesdemokratene.
Dagen før konferansen besøkte den tyske politikeren Lena Kotré fra Alternative für Deutschland Oslo bydelen Grønland sammen med partileder Geir Ugland Jacobsen. Under besøket ble de sjikanert av kommunister og innvandrere, en hendelse som fikk massiv mediedekning i Norge. Grønland er et av områdene i Oslo som har gjennomgått dramatiske demografiske endringer, en realitet som arrangørene påpeker lenge har blitt fornektet av myndighetene.
Andre talere inkluderte Jeff Ahl fra den svenske tankesmien Heimr, Kenny Smith fra Homeland Party i Skottland, Jordan Crowley fra det irske National Party, og vår forfatter Renaud Camus.
Med denne svært vellykkede konferansen og det symbolske besøket på østkanten av Oslo tok Norgesdemokratene ansvar for en av Europas mest akutte og undertrykte debatter, nemlig hvordan man kan stoppe og reversere masseinnvandring. Partiets nye policydokument om remigrasjon er intet mindre enn et politisk gjennombrudd i Norge, modig, detaljert og nødvendig.
Jeg tror sterkt at remigrasjon er en rasjonell respons på et reelt problem. Det er det ansvarlige, demokratiske og lovlige svaret på en langvarig, udemokratisk prosess, masseinnvandring uten folkets samtykke og med fremveksten av parallelsamfunn som truer sosial tillit, økonomisk bærekraft og nasjonal identitet.
Du nevnte valgåret. Hvordan tror du Norgesdemokratene vil klare seg?
Jeg frykter at Norgesdemokratene ikke vil få vesentlig oppslutning før Fremskrittspartiet har sittet i regjering og skuffet sine kjernevelgere. Jeg er ikke optimistisk med tanke på Norgesdemokratenes sjanser i stortingsvalget i september. Men dersom Fremskrittspartiet blir største parti og får statsministeren, kan Norgesdemokratene være godt posisjonert til å tiltrekke seg desillusjonerte høyrevelgere innen 2029.
Hva er de nåværende offisielle innvandringspolitikkene i regjeringen, og hva er situasjonen generelt med masseinnvandring?
Norges innvandringspolitikk fungerer som en form for «velgerimport» for venstresiden og samsvarer med det FN kaller «replacement migration». Næringslivets Hovedorganisasjon, som representerer over 30 000 medlemsbedrifter, støtter åpent innvandring for å møte en aldrende befolkning og sikre tilgang på arbeidskraft.
Hvordan påvirker alt dette den demografiske situasjonen?
I 2019 hadde nesten 30 prosent av nyfødte i Norge en mor født i utlandet, uten å regne med barn av andre eller tredjegenerasjons innvandrere eller de med en far med innvandrerbakgrunn. Kombinert med lav fruktbarhet blant etniske nordmenn og en raskt aldrende befolkning peker dette mot et historisk demografisk skifte.
Statistisk sentralbyrå anslår at befolkningen vil øke fra 5,55 millioner i dag til 6 millioner i 2040, til tross for en samlet fruktbarhet på bare 1,4 barn per kvinne, langt under reproduksjonsnivå. Veksten drives hovedsakelig av innvandring og høyere fødselstall blant enkelte innvandrergrupper fra Asia og Afrika.
Selv i scenarioer med høy innvandring erkjenner SSB at befolkningen vil eldes dramatisk, med mer enn en dobling av 80 pluss aldersgruppen innen 2050. Andelen etniske nordmenn vil falle både relativt og til slutt også absolutt. I alle framskrivninger er nordmenn på vei til å bli en minoritet i eget land.
I liberale demokratier blir mange politikere valgt på løfter de ikke holder, særlig om masseinnvandring. Gjelder dette også i Norge?
Ja. Det klareste eksempelet er Fremskrittspartiet. De driver valgkamp med hard retorikk om innvandring, men da de satt i regjering tok de imot flere kvoteflyktninger enn før.
Norges medlemskap i Schengen siden 2001 har i praksis avsluttet vår evne til å ha full kontroll over grensene. Dette har hatt enorm betydning for asylpolitikken, og gjort det lett for tusener å komme inn hvert år, ofte uten reelt beskyttelsesbehov.
Partier som Fremskrittspartiet og Høyre lover strengere kontroll, men siden de begge stemte for Schengen og fortsatt støtter det, mangler løftene deres troverdighet. Bare Norgesdemokratene er seriøse når det gjelder å gjenopprette suverenitet og innføre remigrasjon.
Finnes det eksempler på at venstreorienterte eller liberale politikere skjuler sannheten eller lyver i viktige saker, særlig om innvandring?
Når det gjelder innvandring, outsourcer venstreorienterte og liberale politikere ofte de direkte løgnene til mediene.
Et beryktet tilfelle gjaldt tre ikke europeiske innvandrere, to somaliske menn og én afghansk mann, som ble dømt for gjengvoldtekt av en 17 år gammel jente. I retten hånte de henne, lo og ga hverandre high fives. Overgrepet var planlagt, systematisk og brutalt. Likevel unngikk regimemediene å nevne bakgrunnen deres, og beskrev dem som «lokale menn» fra Nordfjord. Ingen av dem vil bli utvist etter sonet straff.
Har Norge strenge lover mot hatefulle ytringer, og hvordan påvirker dette høyreorienterte forlag?
Big Tech og sosiale medieselskaper er en større trussel mot ytringsfrihet enn dagens lover. For eksempel fikk Vebjørn Selbekk, redaktør for en moderat kristen avis, fjernet en TikTok video der han sa at det bare finnes to kjønn, klassifisert som «hatprat».
Når det er sagt, blir hatytringslovene brukt stadig mer aggressivt, noe som gjør flere uttalelser potensielt ulovlige. For Legatum Publishing er dette foreløpig ikke et direkte problem, men for Rabulisten er det en mer presserende utfordring.
Hva kan du fortelle oss om Rabulisten?
Jeg lanserte Rabulisten 8. mai i år for å fremme nasjonal identitet og rapportere om nyheter som hovedstrømsmediene ignorerer eller forvrenger, som en uavhengig stemme som nekter å bøye seg for globalistiske dogmer eller den kvelende selvsensuren. Som Oswald Spengler forutsa, mister Vesten i sin sene sivilisasjonsfase viljen til å leve, til å vokse og til å møte fremtiden. Samtidig har den ideologiske konformiteten nådd et punkt der det å si at en kvinne er biologisk kvinne behandles som skandaløst. Antonio Gramsci forsto at den mest effektive makten ikke utøves gjennom tvang, men gjennom kulturelt hegemoni, når verdensbildet til de herskende blir så dominerende at motstand føles utenkelig.
Med Rabulisten vil vi påpeke de politiske valgene som leder Norge ned den samme destruktive veien som Sverige, der masseinnvandring har skapt parallelsamfunn og klanstrukturer som undergraver staten.
For å kunne overta det kulturelle hegemoniet må vi først utfordre det eksisterende. Multikulturalismens feilgrep blir stadig vanskeligere for regimet å skjule, og jeg tror alternative medier kan spille en avgjørende rolle i å knuse deres propaganda.
Hvordan ser nordmenn på masseinnvandring, og hva er nivået av patriotisme?
Støtten til regimets ideologiske agenda synker. En Norstat undersøkelse viste at 48 prosent av nordmenn mener LGBT pluss feiringene har blitt «litt for mye». Mange foreldre frykter nå ideologisk indoktrinering i skolen og søker positiv, inspirerende litteratur fri for Pride ideologi og multikulturalisme.
Det er en høyrebølge blant unge i Norge nå, der særlig unge menn blir mer patriotiske.
Mer enn halvparten av norske menn i alderen 20 til 24 stemte på Høyre eller Fremskrittspartiet ved lokalvalget i 2023, nesten dobbelt så stor andel som kvinner i samme aldersgruppe.
Valget i 2023 viste også stor velgerbevegelser, med 41 prosent som byttet parti siden 2019. Noen unge velgere sier de føler liten forpliktelse til å holde seg til tidligere valg og foretrekker å bestemme seg ut fra den politiske situasjonen nærmere neste valg.
Som et resultat ønsker Legatum Publishing og Rabulisten å nå ut til studenter og unge voksne som er sultne på kunnskap og alternative perspektiver, og som finner stadig mer fruktbar jord i Norge.
Hvordan ser du på den politiske situasjonen i Europa i dag?
Jeg er av natur en optimist. Utover parlamentariske gevinster for høyrepartier ser jeg håp i den utenomparlamentariske bevegelsen for remigrasjon, slik vi var vitne til under Remigration Summit i Milano 17. mai.
Metapolitiske organisasjoner som Iliade instituttet i Frankrike, Heimr i Sverige og Tradicija Proti Tiraniji i Slovenia gir meg håp. Parlamentarisk suksess er ikke nok. Vi trenger sterke utenomparlamentariske bevegelser for å flytte Overton-vinduet, ta kampen til gatene og holde politikere ansvarlige for løftene sine.
Er det noen nye bøker dere forbereder utgivelse av?
Vi har nylig utgitt Renaud Camus On Remigration: The Bourne Speech på norsk og engelsk. Neste utgivelse er andreutgaven av Legitimate Preference av Timothy Vorgens, etterfulgt av Four Figures of the German Conservative Revolution av Alain de Benoist.
Vi utvikler også en lydbokplattform kalt Vox Machina, «Maskinens stemme», hvor både uavhengige forfattere og forlag kan selge lydbøker via abonnement. De vil bli innlest av mennesker eller av KI-basert på forfatterens egen stemme. Vårt mål er å gjøre sentrale verker fra den franske Nye Høyre, den tyske Konservative Revolusjonen og andre innflytelsesrike høyreorienterte tenkere tilgjengelige, til tross for høye produksjonskostnader og risiko for deplatforming.
Vi planlegger lansering i april 2026 på Iliade instituttets årlige konferanse i Paris.
Har du noen avsluttende ord til slovenske lesere?
I Saul Alinskys ord, «Organiser, organiser, organiser». Gi ikke fra dere en tomme. Det starter med noen få «gjestearbeidere» og vokser til det Frankenstein-monsteret som nå er synlig over hele Vest Europa. Kjemp mot ikke-europeisk innvandring som om livet ditt var avhengig av det, for det gjør det.
