Den nye migrasjonspakten til EU vil ikke stanse masseinnvandringen til Europa, men snarere administrere den. Det hevder MCC-forskerne Rodrigo Ballester og Ralph Schoellhammer i en ny samtale med The European Conservative. De mener remigrasjon vil bli den neste store europeiske debatten, og advarer om at alternativet kan bli økende sosial uro og politisk konflikt.
Den nye migrasjonspakten til EU vil ikke løse Europas migrasjonskrise. Tvert imot kan den bidra til å sementere fortsatt masseinnvandring, samtidig som den gir Brussel mer makt over medlemslandenes migrasjonspolitikk. Det hevder Rodrigo Ballester og Ralph Schoellhammer fra den ungarske tenketanken Mathias Corvinus Collegium (MCC) i den nyeste episoden av podcasten Europe Unmasked fra The European Conservative.
Kritiserer EUs nye migrasjonspakt
Den 13. juni trådte EUs mye omtalte migrasjonspakt formelt i kraft. Pakten består av ti lovverk som skal harmonisere asylbehandling, returprosesser og byrdefordeling mellom medlemslandene.
Ballester, som leder MCCs senter for europastudier, mener pakten representerer en forbedring sammenlignet med dagens system, men langt fra er tilstrekkelig.
Han retter særlig kritikk mot den såkalte solidaritetsmekanismen, som innebærer at medlemsland enten må ta imot migranter, betale et økonomisk bidrag eller yte annen bistand.
– Jeg liker ikke når solidaritet er tvungen. Da er det ikke solidaritet, sier Ballester.
Han hevder også at ordningen gir økt makt til EU-kommisjonen og bygger opp nye lag av byråkrati.
Trekker fram Iran, Tyrkia og Libanon
Schoellhammer, leder for MCCs senter for anvendt historie og internasjonale relasjoner, mener EU diskuterer tiltak som andre land allerede har gjennomført.
Han viser til at Iran, Tyrkia og Libanon de siste årene har sendt store grupper syriske og afghanske flyktninger tilbake til sine hjemland.
– Iran har nærmest remigrert to millioner mennesker tilbake til Afghanistan. Tyrkia og Libanon har også sendt tilbake over én million hver, sier han.
Ifølge Schoellhammer viser dette at retur er mulig dersom myndighetene faktisk ønsker det.
Han peker på at Tyrkia blant annet har redusert helseytelser og andre fordeler for flyktninger for å motivere frivillig retur.
Mener pakten legitimerer fortsatt migrasjon
Begge forskerne hevder at EU-eliten fortsatt ser migrasjon som noe som skal administreres, ikke begrenses.
Schoellhammer mener migrasjonspakten i praksis «institusjonaliserer retten til migrasjon».
– De snakker om mer ordnet migrasjon, ikke om å stanse masseinnvandringen. Men det er nettopp det mange europeere ønsker, sier han.
Han argumenterer for at store deler av Europas befolkning ikke ønsker null innvandring, men ønsker en drastisk reduksjon av masseinnvandringen fra kulturelt fjerne områder.
Tviler på at returreglene vil fungere
Ballester peker på at retur av avviste asylsøkere fortsatt vil være svært vanskelig.
Han viser til at mange afrikanske land ikke ønsker å ta tilbake egne borgere, og at EU etter over 20 år kun har inngått én returavtale med et afrikansk land, nemlig Kapp Verde.
– Med Marokko står forhandlingene stille. Det samme gjelder flere andre land, sier han.
Han mener dette illustrerer hvorfor dagens system ikke fungerer.
Frykter økende sosial uro
Mot slutten av samtalen diskuteres de siste protestene og opptøyene i Storbritannia og Irland.
Schoellhammer mener slike hendelser kan bli vanligere dersom europeiske myndigheter ikke klarer å håndtere migrasjonsspørsmålet.
Han viser til at stadig flere politikere og aktivister nå tar til orde for remigrasjon som politisk løsning.
– Folk ønsker ikke bare å bremse utviklingen. De ønsker å reversere den, sier han.
Schoellhammer mener remigrasjon vil bli den neste store debatten i europeisk migrasjonspolitikk.
Han avslutter med den mest omtalte formuleringen fra intervjuet:
– På et tidspunkt vil valget stå mellom remigrasjon eller sosial uro. Enten får man remigrasjon, eller så får man sivil uro.
Tar til orde for motstand mot pakten
Ballester mener medlemslandene bør være villige til å motsette seg deler av migrasjonspakten dersom de oppfatter den som skadelig for nasjonale interesser.
Han peker på at 27 europeiske land nylig sendte et brev der de uttrykte bekymring for hvordan europeiske domstoler håndterer migrasjonsspørsmål.
Ifølge Ballester bør medlemslandene få større frihet til å føre sin egen migrasjonspolitikk, på samme måte som Danmark og Irland i dag står utenfor deler av EUs justis- og migrasjonssamarbeid.
Samtalen ble publisert av The European Conservative 19. juni og har skapt debatt fordi den åpent diskuterer remigrasjon som et mulig framtidig politisk virkemiddel i Europa.
