Liberalistene valgte å stå utenfor den nasjonalkonservative bølgen som nå skyller over Europa. Det gjorde dem irrelevante og snart til historie. Mens enkelte fortsatt drømmer om en libertariansk utopi, forstår stadig flere politikere at kampen nå står om identitet, grenser og selvråderett.
I en kommentar på X (tidligere Twitter) den 11. juni skriver han: «Må si jeg er rimelig skuffa over hvordan Liberalistene har forholdt seg til dette valget. Jeg er rimelig sikker på at 80% av Norgesdemokratene ville stemt på liberalistene hvis ND ikke fantes. Liberalistene, derimot, ser ut til å velge sutring og klaging i stedet. Blackpilled».
Dette er en virkelighetsfjern påstand som avslører en grunnleggende mangel på forståelse for hva som faktisk driver den nye høyrebølgen, i Norge så vel som i Europa.
Liberalistene representerte et smalt, ideologisk prosjekt preget av dogmatisk markedstro, fri innvandring og krav om å avvikle velferdsstaten, et prosjekt som ligger milevis fra det ND-velgerne faktisk etterspør. Norgesdemokratene appellerer til folk som er opptatt av nasjonal suverenitet, grenser, trygghet, norsk kultur og identitet, ikke til dem som ønsker et libertariansk eksperiment uten sikkerhetsnett og nasjonalt fellesskap.
Høyrebølgen i Europa skyldes ikke et folkekrav om mer globalisme og mindre stat, men et folkelig opprør mot multikulturalisme, masseinnvandring og identitetsoppløsning. Det handler om hjemland, tilhørighet og kontroll, ikke om bitcoin og fri flyt av arbeidskraft.
Liberalistene valgte å stille seg utenfor den brede nasjonalkonservative bevegelsen som vokser frem i hele Europa. Det står dem selvsagt fritt, men konsekvensene er åpenbare: partiet fikk så få stemmer ved forrige valg at partiet i praksis har opphørt å eksistere, og stiller ikke til årets stortingsvalg. Man bør derfor evne å forstå hvorfor velgerne søker seg til partier som faktisk tar folks uro på alvor og som forstår hva som står på spill.
Norgesdemokratene står nå foran en historisk mulighet til å surfe på den høyrebølgen som skyller inn over hele kontinentet. Men for å lykkes, må partiet ha mot til å ta eierskap til den delen av sin politikk som de etablerte partiene fortsatt ikke tør å ta i. Dersom ND har selvtillit nok til å sette dagsorden i årets valgkamp, kan de, i likhet med Alternativ for Tyskland gjøre remigrasjon til et sentralt tema. En politikk for tilbakevandring, snarere enn bare innstramninger i innvandringspolitikken, gir velgerne et reelt alternativ i spørsmålet om kulturell og etnisk kontinuitet og nasjonal identitet.
Oppdatering fredag 13. juni:
31 minutt etter at Rabulisten-redaktør Tore Rasmussen la ut en kortere versjon av denne kritikken på X, postet Martin Thaulow følgende melding: «Kjente ikke til dette, og da er det heller usannsynlig at de ville sanket særlig mange ND-stemmer. Ikke overraskende. Innvandring har vært et problem også for libertarianerne i USA. Hoppe parkerte denne debatten for over 20 år siden, merkelig at ikke flere har fått det med seg.»
