Martin Sellner hevder i et nytt YouTube-intervju at remigrasjon må gjennomføres innenfor lovens rammer, gjennom stans i videre innvandring, retur av illegale migranter og tiltak som på sikt skal få parallelle samfunn til å krympe. I samtalen legger han også fram ideer om mottaksbyer i Nord-Afrika, sterkere grasrotorganisering og en langsiktig kamp for Europas etnokulturelle kontinuitet.
I et nytt intervju på YouTube utdyper den østerrikske aktivisten Martin Sellner sitt syn på remigrasjon, masseinnvandring og politisk strategi i Europa. Samtalen kretser rundt hvordan innvandringen kan stanses, hvordan retur kan stimuleres innenfor gjeldende lovverk, og hvorfor Sellner mener dette vil bli et avgjørende politisk spørsmål i årene som kommer.
Sellner sier i intervjuet at han skiller mellom ulike grupper innvandrere og mellom ulike politiske oppgaver. Først må strømmen stanses, mener han, gjennom strengere kontroll med innvandring, stopp i naturalisering og retur av personer som oppholder seg ulovlig i Europa. Deretter mener han at europeiske land må utvikle ordninger som gjør det mer attraktivt for ikke-assimilerte innvandrere å forlate Europa.
Han avviser samtidig tanken om å frata statsborgerskap på grunnlag av etnisitet eller religion. I intervjuet sier han at dette ville bryte med likheten for loven og i praksis innebære et brudd med det demokratiske systemet. I stedet argumenterer han for at remigrasjon må skje innenfor eksisterende juridiske rammer.
Et sentralt punkt i samtalen er Sellners støtte til såkalte strukturelle tiltak, blant annet inspirert av danske “ghettolover”, som han mener kan legge press på parallelle samfunn og på sikt føre til økt assimilering eller utflytting. Han hevder at slike tiltak, kombinert med stans i videre innvandring, kan endre den demografiske utviklingen over tid.
I intervjuet løfter Sellner også fram ideen om å etablere “charter cities” i Nord-Afrika. Tanken er at slike byer skal fungere som mottaks- og oppholdssoner for illegale migranter og asylsøkere, utenfor Europa. Han mener dette vil gjøre det lettere å stoppe menneskesmugling, redusere presset på europeiske asylsystemer og gi europeiske land en sterkere forhandlingsposisjon overfor opprinnelseslandene.
Når det gjelder deportasjoner, advarer Sellner mot tiltak som skaper sterke negative mediebilder. Han tar til orde for en mer byråkratisk og gradvis strategi, der personer uten lovlig opphold mister tilgang til offentlige ytelser og møter stadig større økonomiske og administrative konsekvenser dersom de ikke forlater landet. Ifølge Sellner kan dette være mer effektivt enn spektakulære politiaksjoner.
Samtalen dreier også inn på makt, eliter og politisk organisering. Sellner sier at en fremtidig høyredreining i Europa ikke bare vil kreve grasrotmobilisering, men også støtte fra deler av den etablerte eliten. Han peker på utviklingen i USA, særlig rundt Donald Trump og enkelte miljøer i Silicon Valley, som et eksempel på hvordan nye allianser kan oppstå.
Han mener likevel at det viktigste arbeidet skjer utenfor partipolitikken. I intervjuet understreker han betydningen av aktivisme, medier, teori, motkultur og nettverk, og sier at høyresiden må bygge egne institusjoner, egne finansieringskilder og egne miljøer for å stå sterkere når politiske muligheter åpner seg.
Et annet tema i intervjuet er demografi. Sellner mener at europeiske land må være villige til å prioritere etnokulturell kontinuitet, også dersom det skulle gå på bekostning av økonomisk vekst. Han viser til religiøse og tradisjonelle miljøer som modeller for høyere fødselstall, og argumenterer for at framtidig familiepolitikk bør rettes mot grupper som allerede ønsker store familier, framfor brede økonomiske støtteordninger til hele befolkningen.
Mot slutten av intervjuet kommer Sellner også med en appell til høyreintellektuelle i Europa. Han sier at de i større grad bør bruke sine evner på å utvikle en konkret strategi for makterobring og realistiske planer for remigrasjon, i stedet for å bruke tiden på interne diskusjoner og abstrakte idédebatter.
Intervjuet viser at Sellner fortsatt forsøker å framstille remigrasjon som et langsiktig, politisk og strategisk prosjekt, snarere enn et slagord. Samtidig gjør samtalen klart at han ser kampen om demografi, identitet og institusjoner som helt sentral for Europas framtid.
