
Nesten halvparten av Londons kommunale boliger bebos nå av innvandrere, viser nye tall fra britiske myndigheter. Utviklingen koster skattebetalerne milliarder årlig og forsterker både sosial uro og boligkrise i hovedstaden. Nå advarer eksperter om at systemet brukes som verktøy for å håndtere masseinnvandringen, på bekostning av lokalbefolkningen.
Tallene er oppsiktsvekkende og de kommer ikke fra noen obskur konspirasjonsteoretiker, men fra en grundig analyse av de nyeste folketellingstallene i Storbritannia: I London er nå nærmere 48 prosent av alle kommunale boliger bebodd av husholdninger der hovedforsørgeren er født i utlandet. Det er en dramatisk andel sammenlignet med landsgjennomsnittet på 19 prosent og et tydelig bilde på den demografiske utskiftningen i den britiske hovedstaden.
Bak analysen står avisen The Telegraph, som minner om at kommunale boliger er skattefinansierte og leies ut til sterkt subsidierte priser. Bare i London anslås det å koste staten 3,6 milliarder pund (50 milliarder NOK) i året, med et gjennomsnittlig årlig subsidiekutt på 11 600 pund (161 000 NOK) per bolig. Det er i praksis skattebetalerne, ofte etniske briter som må ta regningen, samtidig som de selv presses ut av boligkøen eller tvinges inn på det private markedet med skyhøye leiepriser.
De som styrte vannslangen, får nå vannspruten i ansiktet
Skandalen kommer samtidig som den nye arbeiderpartiregjeringen, ledet av Rachel Reeves, har varslet at de vil avvikle det kostbare hotelltilbudet for migranter, en ordning som ble opprettet under de konservative, og som har eksplodert etter det massive antallet illegale overfarter over Den engelske kanal. Men ifølge Steven Woolfe, tidligere EU-parlamentariker og nå leder for tenketanken Centre for Migration and Economic Prosperity, er det hele et skalkeskjul: myndighetene vil i realiteten bare flytte migrantene over til det kommunale boligsystemet, fortsatt på skattebetalernes bekostning, og fortsatt på bekostning av lokalbefolkningen.
Enda verre: for å finne plass til de nyankomne forhandler regjeringen allerede med private utleiere, noe som reduserer tilbudet i boligmarkedet ytterligere og driver prisene opp, til stor frustrasjon for vanlige briter. Resultatet er en dobbel negativ effekt: økt fattigdom i lokalsamfunnene og økende folkelig harme, særlig i mindre byer og bygdeområder som hittil har vært forskånet.
En tikkende sosial og identitetsmessig bombe
For dem som fortsatt forsvarer masseinnvandringen med økonomiske argumenter, har Storbritannias eget finanspolitiske tilsyn, Office for Budget Responsibility (OBR), en kald dusj: En lavt kvalifisert innvandrer koster i snitt staten 150 000 pund (ca 2 millioner NOK) fram til pensjonsalder, langt mer enn vedkommende betaler inn i skatt. Myten om innvandring som økonomisk gevinst har med andre ord lite rot i virkeligheten. Dette melder Breizh-info.
Selv statsminister Keir Starmer måtte innrømme realitetene tidligere i år: I mai uttalte han at Storbritannia risikerer å bli en «øy av fremmede», og at tidligere løfter om økonomisk vekst gjennom masseinnvandring nå ikke lenger holder vann.
Men prat er én ting, praksis en annen. Over 15 000 illegale migranter har allerede krysset kanalen hittil i år, et nytt rekordtall og det til tross for at politikerne i Westminster har lagt seg på en strengere linje i retorikken.
Når kommunale boliger blir et sikkerhetsspørsmål
Utfordringene er ikke bare økonomiske og sosiale, men også sikkerhetsmessige. I mai ble en iransk statsborger, mistenkt for å ha vært involvert i et planlagt angrep mot den israelske ambassaden i London, avslørt å ha bodd i en kommunal bolig med subsidiert husleie i Rochdale, et flerkulturelt område i Nord-England. Et urovekkende eksempel på hvordan statens ettergivenhet gjør velferdsordningene til springbrett for nettverk som potensielt kan være fiendtlige mot vertslandet.
Det som nå avdekkes i Storbritannia, burde vekke ettertanke også i Frankrike. I byer som Paris, Marseille, Lyon og Nantes ser vi det samme mønsteret: massiv innvandring, press på boligmarkedet, gentrifisering av sentrum, og at arbeiderklassen av lokal opprinnelse skyves ut. Det kommunale boligsystemet brukes nå aktivt av staten som verktøy for å håndtere innvandringspresset.