Lars Akerhaug er død, 43 år gammel. Journalisten og forfatteren etterlater seg et uforløst liv og et omstridt ettermæle, som islamkritisk stemme, tidligere venstreradikaler og medieomvandrende skribent. Mest kontroversielt var det offentlige bruddet med nettavisen Resett, der han snudde ryggen til miljøet han selv hadde vært med på å bygge opp.
Onsdag 23. juli ble journalist og forfatter Lars Akerhaug funnet død i sitt hjem. Han ble 43 år gammel. Dødsårsaken er foreløpig ukjent.
Akerhaug har de siste årene arbeidet i lokalavisen Raumnes, hvor han startet i 2022. Tidligere hadde han en omflakkende karriere i norsk presse, med oppdrag i blant annet VG, Aftenposten, Dagen, Minerva og Resett. Han var forfatter av flere bøker om islam og islamisme. I 2018 bidro som skyggeforfatter til Sylvi Listhaugs bok Der andre tier.
I Raumnes ble han beskrevet som en viktig bidragsyter.
– Lars kom inn med en drivkraft og et sterkt engasjement i redaksjonen hos oss. Han ble fort en viktig brikke i kollegiet og har vært viktig for utviklingen av avisen vår, skrev redaktør Fred C. Gjestad i Raumnes.
Det opplyses at Akerhaug hadde det siste året vært sykmeldt og jobbet for å komme tilbake i arbeid. Han etterlater seg to barn, en kjæreste, en mor og en søster.
Brøt med Resett, snudde ryggen til sine egne
Mange vil imidlertid huske Akerhaug for det bitre bruddet med nettavisen Resett, hvor han fra 2019 til 2021 var redaksjonssjef. Det som begynte som et samarbeid basert på felles kritikk av islamisme og innvandringspolitikk, endte med et offentlig og knusende oppgjør fra Akerhaugs side.
I desember 2021 trakk han seg, og anklaget Resett for å publisere «beviselig feilaktige saker» og for å ha sluppet til «rasistiske og høyreekstreme meninger». Med ett tok han avstand fra miljøet han selv hadde vært med på å bygge opp, og gikk hardt ut mot tidligere kolleger i full offentlighet.
I en podcast på NRK gikk han også til angrep på Rabulisten-redaktør Tore Rasmussen, som i sitt tilsvar påpekte at om Akerhaug «forventer å bli trodd i sin vedvarende offentlige selvransakelse om moralske feiltrinn kunne han ha startet med å opplyse om koblingen mellom Rød Ungdom, partiet Rødt og deres voldelige fløy som han var en del av, heller enn å komme med falske anklager.»
For mange fremsto Akerhaugs politiske snuoperasjon som et illojalt og prinsippløst dolkestikk. I stedet for å ta en intern kamp for standarder og kvalitet, valgte han åpen konfrontasjon og kastet sine egne under bussen, til applaus fra de samme pressestemmene han tidligere hadde utfordret.
Fra revolusjonær til konservativ og tilbake?
Akerhaug hadde en uvanlig politisk bakgrunn. Som ung var han medlem i AKP og internasjonal leder i Rød Valgallianse. På midten av 2000-tallet ledet han Komiteen for et fritt Irak. Senere omfavnet han kristendommen og argumenterte fra et konservativt ståsted, med journalistikk i Minerva og Dagen, og bøker som rettet søkelyset mot islam og jihadisme.
Han ble kjent for titler som Norsk jihad (2013), En norsk terrorist (2015) og Siste jul i Kairo (2016), og for sine reiser og studier i Midtøsten. Men i ettertid ble det stilt spørsmål ved hvor dyp og varig denne innvandringsrealismen egentlig var.
Bruddet med Resett skapte inntrykk av en mann i indre konflikt, en som kanskje aldri helt fant fred verken i venstresiden han forlot, eller i det høyreorienterte miljøet han senere tok avstand fra. For noen fremsto han som en forræder, for andre som en opportunist.
Lars Akerhaug etterlater seg et sammensatt og til dels selvmotsigende ettermæle, som en kunnskapsrik, skrivefør og modig stemme som satte søkelys på den fremvoksende islamistiske trusselen mot Norge, men også som en æreløs journalist som valgte å bryte med sine venner og kolleger, til offentlig skade og personlig tap.
