HjemInnenriks[Langlesning] Rødt-politiker som støtter kniv- og batongangrep mot sovende barn på sommerleir invitert til å snakke om politisk ekstremisme på Utøya
[Langlesning] Rødt-politiker som støtter kniv- og batongangrep mot sovende barn på sommerleir invitert til å snakke om politisk ekstremisme på Utøya
Foto: Sofía Rana, Bystyremedlem for Rødt og rådgiver ved Antirasistisk Senter.
Sofia Rana ble invitert til Utøya for å lære unge sosialister om «digital fascisme og kampen om demokratiet». Samtidig har Rødt-politikeren en lang historie med kontroverser knyttet til AFA-miljøet, scenenekt, brunbeising av politiske motstandere og uttalelser som bagatelliserer eller legitimerer vold som politisk virkemidel. På Utøya møtte hun også LFI-politikeren Emma Fourreau, fra et parti som selv er rammet av en alvorlig debatt om deres forbindelser til venstreekstremister.
Torsdag 6. august publiserte Sofia Rana et innlegg på Facebook fra Utøya. Hun skrev at hun var invitert til Sosialistisk Ungdoms sommerleir for å holde en innledning om det hun kalte «høyresidas digitale fascisme og kampen om demokratiet».
På Utøya møtte hun også den franske EU-parlamentarikeren Emma Fourreau. Fourreau representerer La France Insoumise og sitter i venstregruppen i Europaparlamentet.
Rana skrev at de blant annet diskuterte det politiske landskapet i Frankrike og fremgangen til Rassemblement National (norsk Nasjonal Samling):
«I et Europa der stadig flere ytre-høyre partier vokser, blir valget i Frankrike få betydning langt utover landets grenser. Vi håper en sosialistisk og antifascistisk venstreside kan samle flertall.»
Partiet til Fourreau i hardt vær etter dødelig antifascistisk vold
Bare et halvt år før Ranas og Fourreaus møte på Utøya ble LFI kastet inn i en omfattende fransk debatt om partiets forbindelser til den militante antifascistiske organisasjonen Jeune Garde Antifasciste.
Bakgrunnen var dødsfallet til den 23 år gamle identitære aktivisten Quentin Deranque i Lyon i februar 2026.
Deranque døde 14. februar av alvorlige hjerneskader etter å ha blitt slått under et angrep to dager tidligere. Hendelsen fant sted i forbindelse med protester rundt et foredrag med en annen LFI-politiker i Europaparlamentet, Rima Hassan, ved Sciences Po Lyon. Deranque befant seg sammen med personer knyttet til den identitære kvinnegruppen Collectif Némésis. Ifølge beskrivelsen av etterforskningen ble han på et tidspunkt isolert fra andre og slått mens han lå på bakken.
Skjermbilde fra en av mange minnemarkeringer for Quentin Deranque. Kilde @TRobinsonNewEra på X.
LFI-politikers medarbeidere pågrepet
Etterforskningen satte raskt søkelyset på personer med forbindelser til Jeune Garde Antifasciste, en militant antifascistisk gruppe som franske myndigheter hadde tvangsoppløst i 2025.
Gruppen ble grunnlagt av Raphaël Arnault, som senere gikk inn i La France Insoumise og ble valgt inn i den franske nasjonalforsamlingen. Arnault sitter fortsatt som LFI-representant. Frankrikes nasjonalforsamling oppfører ham i dag som medlem av parlamentarikergruppen La France insoumise, Nouveau Front Populaire.
I dagene etter Deranques død ble elleve personer pågrepet. Blant dem var personer med direkte forbindelser til Arnaults parlamentariske stab. Reuters rapporterte at de pågrepne omfattet to av Arnaults medarbeidere og en tidligere praktikant. En av medarbeiderne erkjente ifølge Reuters å ha deltatt i voldshandlinger, men avviste at han hadde utdelt slagene som førte til Deranques død.
Le Monde rapporterte også at ansatte rundt Arnault var blant de pågrepne, og understreket samtidig at Arnault selv ikke er anklaget for å ha deltatt i angrepet.
Mélenchon: «Stor hengivenhet» for Jeune Garde
Kontroversen vokste fordi LFI-ledelsen hadde hatt et tett politisk forhold til Jeune Garde før gruppen ble oppløst.
Ifølge TF1 hadde Jeune Garde over tid opparbeidet forbindelser til LFI. Arnault fungerte som en viktig bro mellom det militante antifascistiske miljøet og Mélenchons parti.
Etter Deranques død valgte Jean-Luc Mélenchon heller ikke å ta fullstendig avstand fra miljøet.
Den 17. februar uttalte han om Jeune Garde: «Nous gardons une grande affection pour la Jeune Garde.»
På norsk betyr dette omtrent: «Vi har fortsatt stor hengivenhet for Jeune Garde.»
Uttalelsen kom etter at Deranque var død og mens etterforskningen av personer med bakgrunn fra miljøet pågikk.
Materialet om saken viser også til at LFI-profiler tidligere hadde uttrykt sterk støtte til Jeune Garde. Etter at franske myndigheter besluttet å oppløse gruppen, skal LFI-representanten Thomas Portes ha uttalt at Jeune Garde «vil leve videre», mens LFI-topp og leder for partiets delegasjon i Europaparlamentet Manon Aubry ble sitert på «Gloire à la Jeune Garde», «ære til Jeune Garde». Mélenchon hadde også motsatt seg myndighetenes oppløsning av organisasjonen.
Mélenchon la senere skylden på Némésis
Mélenchon gikk senere enda lenger i sitt forsvar for Jeune Garde.
Under et besøk i Lyon 27. februar hevdet LFI-lederen at Collectif Némésis hadde organisert en «traquenard», en felle eller et bakhold, ved å bruke kvinnelige aktivister som lokkemiddel for å fremprovosere sammenstøt med antifascister rundt Rima Hassans arrangement. Han krevde samtidig at Némésis skulle oppløses. Le Monde beskrev talen som at Mélenchon bekreftet sin støtte til Jeune Garde.
Også venstresiden reagerte på LFI
Saken førte ikke bare til kritikk fra den franske høyresiden.
Den sosialistiske partilederen Olivier Faure uttalte at La France Insoumise ikke kunne unngå en selvransakelse. Tidligere president François Hollande tok til orde for at andre venstrepartier ikke lenger burde inngå allianser med LFI. Også Raphaël Glucksmann og miljøpartiets Marine Tondelier kritiserte LFI etter saken.
Le Monde skrev i en lederartikkel at forbindelsene mellom Jeune Garde, Arnault og personer i hans parlamentariske apparat stilte Mélenchon overfor et krav om å være langt tydeligere omkring politisk vold.
Fransk lokalpolitiker kritiserer Fourreaus Utøya-besøk
Emma Fourreaus besøk i Norge har også møtt kritikk fra Frankrike. Den franske lokalpolitikeren Charlotte Rocher, som på X beskriver seg blant annet som høyreorientert varsler, «LFI-phobe», «Féministe non woke» og folkevalgt i Paris’ 15. arrondissement, reagerte 8. august på Fourreaus besøk på Utøya.
I et innlegg på X stilte Rocher spørsmål ved hvorfor LFI-politikeren reiste til Norge for å snakke om terrorisme og ekstremisme, samtidig som hun etter Rochers syn unnlater å rette den samme oppmerksomheten mot islamistisk terror i hjemlandet Frankrike.
Rocher skrev:
«Jeg er forbløffet, Emma Fourreau. Hvorfor reise helt til Norge for å fordømme terrorisme når Frankrike, ditt eget land, har den triste rekorden for flest angrep begått på eget territorium blant alle EU-land? Hvorfor ikke ett eneste ord om tiårsdagen for det islamistiske angrepet i Nice, som rammet dine EGNE landsmenn? Hvorfor fordømmer du aldri ideologien som dreper flest i Europa? Feighet eller ettergivenhet?»
Rocher viser til terrorangrepet i Nice i 2016, der en lastebil ble kjørt inn i folkemengden under feiringen av den franske nasjonaldagen. Angrepet har en særlig symbolsk betydning i Frankrike, og tiårsdagen ble markert sommeren 2026.
Frontières-redaktør trekker Fourreau inn i ny strid om antifascistisk vold
Bare få dager før Emma Fourreaus møte med Sofia Rana på Utøya ble LFI-politikeren trukket inn i enda en fransk strid om militant antifascisme og vold mot personer på høyresiden.
Bakgrunnen var en hendelse natt til 6. august på øya Groix i Bretagne, der Erik Tegnér, grunnlegger og leder av det franske mediet Frontières, ble omringet av en stor folkemengde etter et restaurant- og barbesøk.
Jules Laurans, redaktør i Frontières og ansvarlig for mediets politi- og justisdekning, publiserte senere en detaljert redegjørelse på X. Laurans opplyste at fremstillingen hans bygget på Tegnérs anmeldelse, videoer fra telefonen hans og opplysninger fra en kilde i gendarmeriet.
Laurans skrev at Tegnér hadde vært ute sammen med tre venner da personer begynte å konfrontere ham med hans politiske og journalistiske virksomhet. Ifølge Laurans startet kvelden med verbal diskusjon, men ved stengetid skal en større gruppe ha samlet seg utenfor.
Laurans hevder at folkemengden etter hvert besto av opptil 150 personer, og at dette tallet var basert på overvåkingsbilder som var gjennomgått av gendarmeriet.
Her finnes det også en delvis uavhengig bekreftelse. Påtalemyndigheten i Lorient opplyste til AFP at politiet ved ankomst observerte mellom 100 og 150 mennesker ved havnen.
Skal ha blitt truet og presset mot havnen
Ifølge Laurans ble Tegnér møtt med rop som «nazi», homofobiske skjellsord, trusler om vold og slagordet «Groix antifa». Han hevder at personer forsøkte å ta telefonen fra Tegnér da han begynte å filme, og at situasjonen deretter utviklet seg til flere fysiske konfrontasjoner.
Laurans skrev at Tegnér fikk øl kastet i ansiktet, ble dyttet mot havnen og på et tidspunkt presset opp mot en vegg. To av vennene hans skal ha forsøkt å danne en fysisk barriere rundt ham.
Ifølge Laurans skal en lokal mann som forsøkte å hjelpe Tegnér ha ropt:
«Kom deg vekk, de kommer til å lynsje deg!» Tegnér skal til slutt ha kommet seg om bord i en båt for å unnslippe folkemengden.
Også her finnes det opplysninger fra påtalemyndigheten som bekrefter deler av hendelsesforløpet. Statsadvokat Laetitia Mirande opplyste at Tegnér hadde fortalt politiet at han var blitt gjenkjent, skjelt ut av en voksende folkemengde og presset i retning havnen. Han fortalte senere at fire aggressive personer hadde dyttet ham. Tegnér leverte også videoopptak til politiet.
🚨INFO – Agression d’Erik Tegnér par 150 antifas sur l’île de Groix, en Bretagne la nuit dernière : je vous explique ce qu’il s’est passé après avoir consulté sa plainte déposée à 14h30 auprès de la gendarmerie et des vidéos de son téléphone ⤵️
Det er neste del av Laurans’ fremstilling som gjør saken relevant for Fourreaus besøk på Utøya.
Ifølge Laurans ble en video av konfrontasjonen publisert på Instagram av en antifascistisk konto. Han hevdet at denne kontoen følges av blant andre Emma Fourreau og hennes LFI-kollega Alma Dufour.
Opplysningen er også gjengitt av Brussels Signal, som skriver at kontoen som publiserte videoen følges av Fourreau og Dufour.
Kommentarer om å «gjøre en Quentin»
Mer alvorlig er det Laurans hevder skjedde i kommentarfeltet under videoen.
Ifølge ham ble det publisert kommentarer som viste til å «faire une Quentin», altså å «gjøre en Quentin». Dette var ifølge Laurans en henvisning til Quentin Deranque, den 23 år gamle aktivisten som døde etter å ha blitt slått under av personer fra det antifascistiske miljøet i Lyon i februar.
Brussels Signal skriver også at kommentarer under videoen refererte til å «doing a Quentin», med Deranques død som referanse.
Etter volden i Lyon ble flere personer med tilknytning til den oppløste antifascistiske gruppen Jeune Garde pågrepet. To personer som arbeidet for LFI-representanten og Jeune Garde-grunnleggeren Raphaël Arnault var blant dem.
«Digital fascisme og kampen om demokratiet».
Søndag postet Antirasistisk Senter opp på Facebook en omtale av Ranas sommerturné. Senteret opplyste at hun i løpet av sommeren hadde besøkt både Rød Ungdoms og Sosialistisk Ungdoms sommerleirer. Hos Rød Ungdom holdt hun foredrag om «strategier mot ytre høyre», mens temaet på Utøya var «digital fascisme og kampen om demokratiet».
Antirasistisk Senter la særlig vekt på symbolikken ved Utøya: «Det er spesielt meningsfullt å holde foredrag på Utøya.»
Utøya brukes i dag aktivt til undervisning om 22. juli, demokrati og demokratisk medborgerskap. Demokrativerkstedet beskriver selv hvordan øyas historie brukes som utgangspunkt for arbeid med kontroversielle spørsmål, menneskerettigheter og demokratisk deltakelse.
Hun delte materiale om et angrep på en sommerleir tilknyttet den franske nasjonalistiske organisasjonen Action Française. Ifølge omtalen som ble delt, kom antifascistiske aktivister til leiren om natten mens deltakerne sov og angrep med blant annet batonger og kniver.
Uten Filter omtalte senere hendelsen som et angrep på «unge mennesker» som lå og sov i teltene sine, og brukte dette som grunnlag for å anklage Rana for å ha støttet angrepet.
Professor emeritus Stig Sophus Frøland tok opp samme sak i Klassekampen i juli 2023. Frøland beskrev det som at Rana hadde gitt uttrykk for begeistring over at antifascister «med kniver og batonger» angrep en sommerleir for barn og ungdom i regi av Action Française.
Nettavisen omtale i 2023
Ranas kommentar til det voldelige angrepet i Frankrike fikk større offentlig oppmerksomhet i Norge sommeren 2023. Det skjedde etter at daværende forlegger i Legatum Publishing og daværende Norgesdemokratene-politiker Tore Rasmussen, som i dag også er redaktør i Rabulisten, konfronterte Rana med innlegget mens hun befant seg på Rød Ungdoms sommerleir på Utøya.
Det ville vært forferdelig om noen var så ekstreme at de tok inspirasjon fra Rødt-politiker Sofia Rana sin støtte til batong- og knivangrep mot sovende barn på sommerleir, og angrep Rød Ungdom.
Dokumentasjon på Ranas støtte til angrep på barn med feil meninger:… https://t.co/8dya0b7V7j
Den påfølgende striden førte til at Nettavisen publiserte en større sak 13. juli 2023, senere oppdatert 17. juli, med tittelen «Tilkalte politiet til sommerleir etter Twitter-melding fra Norgesdemokratene-politiker». Journalistene var Kjetil Bortelid Mæland og Kira Venbakken. Nettavisens artikkel er også senere blitt brukt som kildemateriale om ytringsfrihet og misforståelser i politiske ordskifter.
Bakgrunnen var at Rana hadde publisert et bilde av seg selv fra Rød Ungdoms antirasistiske sommerleir på Utøya. Rasmussen svarte med en Twitter-melding der han trakk en direkte parallell til Ranas tidligere kommentar til angrepet på sommerleiren i Frankrike:
«Det ville vært forferdelig om noen var så ekstreme at de tok inspirasjon fra Rødt-politiker Sofia Rana sin støtte til batong- og knivangrep mot sovende barn på sommerleir, og angrep Rød Ungdom.»
Poenget, ifølge Rasmussen, var at det nettopp ville være «forferdelig» dersom noen kopierte den typen vold han mente Rana tidligere hadde uttrykt støtte til. Rana oppfattet meldingen helt annerledes. Hun skrev på Twitter at uttalelsen etter hennes mening ikke kunne forstås som noe annet enn en «indirekte oppfordring» til angrep mot sommerleiren. Meldingen skapte uro blant de voksne på Utøya, og politiet ble kontaktet. Nettavisen skrev at flere av Ranas Twitter-meldinger om saken senere ble slettet.
Politiet: Ingen truende situasjon
Sør-Øst politidistrikt undersøkte meldingen. Politistasjonssjef Kjell Magne Tvenge ved Hønefoss politistasjon reiste selv til Utøya og snakket med deltakerne.
Politiets konklusjon var at det ikke forelå noen truende situasjon. Tvenge beskrev overfor Nettavisen saken som resultatet av «ukloke politiske meningsutvekslinger på Twitter». Politiet hadde dermed ikke den samme forståelsen av Rasmussens melding som Rana ga uttrykk for offentlig.
Rasmussen avviste på sin side kategorisk at han hadde truet eller oppfordret noen til vold. Han mente Rana først hadde gjengitt formuleringen hans på en måte som endret meningen, fordi ordene om at noen skulle «ta inspirasjon fra Rødt-politiker Sofia Rana sin støtte» var avgjørende for sammenhengen.
Han forklarte Nettavisen:
«Min tweet handler om hennes støtte til voldelige handlinger, og jeg skriver veldig spesifikt at det ville vært forferdelig om noen ble inspirert av det Sofia Ranas støttet på sin egen Twitter-konto 23. august i fjor.»
Rasmussen kalte Rana en «hykler» og viste til at hun selv befant seg på en politisk ungdomsleir på Utøya, samtidig som hun året før hadde kommentert videoen fra det voldelige angrepet på den franske sommerleiren med ordene «Look at the French being action oriented».
Førte til nasjonal omtale av Frankrike-innlegget
Det interessante ved episoden i ettertid er at konflikten førte til at Nettavisen selv undersøkte og omtalte det eldre innlegget fra Rana.
Avisen skrev at Rasmussen viste til en kommentar Rana hadde publisert året før under en video der «en gruppe maskerte personer» gikk til angrep på det som ble omtalt som en sommerleir for ungdom knyttet til den politiske høyresiden i Frankrike. Nettavisen gjenga også Ranas kommentar:
«Look at the French being action oriented».
Avisen presiserte samtidig at det var Rasmussens tolkning at dette innebar støtte til et voldelig angrep på en ungdomsleir.
Dermed ble det som til da hovedsakelig hadde vært en strid på sosiale medier, løftet inn i en av Norges største nettaviser. Rasmussens konfrontasjon med Rana på Twitter hadde i praksis fremprovosert en nyhetsdekning hvor den omstridte Frankrike-posten og anklagen om Ranas syn på politisk vold ble presentert for et langt større publikum.
Rana: Ironiserte over navnet
Rana svarte selv på kritikken i Klassekampen dagen etter Frølands innlegg. Hun skrev at hun ikke hadde problemer med å ta avstand fra vold mot politiske motstandere, men hevdet at Action Française best kunne beskrives som «gatefascister». Hun forklarte kommentaren med at hun ironiserte over organisasjonens navn.
Hun gjentok forklaringen i et tilsvar publisert av Aftenposten i 2025. Der skrev hun at gruppen var voldelig og rasistisk, etter hennes vurdering, og at kommentaren var en ironisering over navnet Action Française.
Dermed foreligger det to klart forskjellige tolkninger.
Kritikerne mener ordlyden «being action oriented», publisert sammen med materiale om et nattlig væpnet angrep, vanskelig kan forstås som annet enn bifall. Rana selv mener kommentaren gjaldt organisasjonens navn og ikke var støtte til volden.
Nære forbindelser til Antifascistisk Aksjon (AFA)
Striden om voldssynet stopper ikke ved Frankrike-innlegget.
Uten Filter viste blant annet bilder av Rana sammen med personer som poserte med et stort AFA-banner utenfor Oslo rådhus. Ifølge artikkelen stammet bildene opprinnelig fra AFAs egne nettsider og var tatt i forbindelse med mobilisering mot SIAN i desember 2022.
Avisen publiserte også et skjermbilde av en tidligere Twitter-profil der profilnavnet var «pressekontakt for antifa». Uten Filter viste dessuten til et bilde der Rana bar en Antifa-maske etter en aksjon ved rådhuset.
Rana har senere argumentert for at «Antifa» ikke bør omtales som én organisasjon, men som en samlebetegnelse for løse nettverk, grupper og antifascistiske aktiviteter. I en kommentar i Kampanje i 2025 kritiserte hun medier som etter hennes syn omtalte Antifa som om det var én samlet organisasjon med en sentral ledelse.
Men når det gjelder Antifascistisk Aksjon i Norge (AFA), gir organisasjonens egne nettsider et betydelig mer konkret bilde.
AFA opplyser selv at organisasjonen ble etablert i Norge i 1994, og beskriver en historie med både landsomfattende nettverk og selvstendige lokallag:
«Antifascistisk Aksjon ble grunnlagt i Norge i 1994. Noen ganger har vi vært et landsomfattende nettverk av lokallag og noen ganger har vi kun hatt lokallag i Oslo. I dag samarbeider de to selvstendige lokallagene i Oslo og Bergen.»
Organisasjonen beskriver også sitt formål på en måte som eksplisitt omfatter fysisk konfrontasjon:
«Vårt felles mål er å bekjempe fascismen ideologisk og fysisk – både i dag og i framtiden.»
AFA opplyser dessuten at miljøet inngår i et større internasjonalt samarbeid:
«Vi har også et internasjonalt samarbeid med kamerater i andre regionale nettverk.»
Dette viser at den norske AFA-strukturen ikke bare omtaler seg som en tilfeldig samling enkeltpersoner som sporadisk gjennomfører antifascistiske aktiviteter. På sine egne nettsider beskriver AFA både lokallag, samarbeid mellom lokallag og forbindelser til internasjonale nettverk.
Har formell prosess for medlemskap
Enda tydeligere blir organisasjonsstrukturen når AFA selv forklarer hvordan nye personer kan bli aktive.
På organisasjonens nettsider beskrives to veier inn i Antifascistisk Aksjon. Personer som bor i en by der AFA allerede har et lokallag, blir bedt om å kontakte dette lokallaget:
«Bor du i en by med et aktivt lokallag kontakter du lokallaget. Prosessen for medlemskap skiller seg ofte mellom lokallagene så mer informasjon får du fra dem.»
AFA bruker altså selv begrepet «medlemskap».
Organisasjonen skriver videre at personer som ønsker å bli medlemmer normalt må gjennom en prøveperiode:
«Som regel innebærer prosessen en periode som prøvemedlem, for å la den søkende finne ut om AFA er riktig organisasjon.»
Også ordet «prøvemedlem» brukes dermed av AFA selv.
For personer som bor steder uten et eksisterende lokallag, åpner organisasjonen for etablering av nye avdelinger:
«Bor du i en by uten et aktivt lokallag kan du gå sammen med dine venner og starte et eget lokallag.»
Et nytt lokallag skal deretter søke kontakt med et eksisterende AFA-miljø for å få hjelp:
«Da kontakter dere det nærmeste lokallaget for å få hjelp til å komme i gang.»
Det nye lokallaget blir heller ikke automatisk en del av nettverket. AFA beskriver en prøveperiode og en formell behandling:
«Etter en prøveperiode kan det nye lokallaget bli tatt opp i nettverket av et landsmøte som samler de aktive lokallagene.»
Dermed beskriver AFA på egne nettsider en struktur med medlemmer, prøvemedlemmer, selvstendige lokallag, etablering av nye lokallag, et nettverk og landsmøter som kan godkjenne nye lokallag.
AFA: «Vold er et verktøy i kassa vår»
Forbindelsen er kontroversiell fordi Antifascistisk Aksjon selv ikke prinsipielt avviser bruk av politisk vold.
Uten Filter dokumenterte at Rana delte Klassekampens artikkel på sin egen Facebook-side med en positiv kommentar. Hun skrev blant annet «Flott sak», viste til AFAs 30-årsjubileum og avsluttet med «kampen fortsetter».
«Det går en grense ved nazi- og fascistpakk»
Uten Filter trakk også frem en Facebook-utveksling fra august 2023.
Rana hadde da publisert et utdrag der hun slo fast at hun alltid hadde tatt avstand fra vold mot politiske motstandere.
En Facebook-venn kommenterte:
«Det går en grense ved nazi- og fascistpakk. Men det er ikke politikk.»
Rana svarte:
«du har skjønt det.»
Uten Filter tolket svaret som en bekreftelse på at Rana mener vold kan være legitimt mot personer hun selv definerer som nazister eller fascister.
Rana har ikke, i materialet Rabulisten har gjennomgått, gitt en detaljert offentlig forklaring på akkurat denne kommentaren.
Poserte med luftgevær på «antiimperialistisk sommerleir»
Debatten om Ranas forhold til militant politisk symbolbruk fikk nytt liv sommeren 2025.
I august publiserte den kjente voldsmannen Stig Berntsen et bilde av Sofia Rana fra det han beskrev som en «antiimperialistisk sommerleir». På bildet holder hun et geværlignende våpen i den ene hånden, samtidig som hun holder den andre hånden hevet med knyttet neve.
En av dem som kritiserte publiseringen var Magnus Granath, som på X stilte spørsmål ved hva Rana ønsket å kommunisere gjennom kombinasjonen av våpenet og den knyttede neven.
Granath skrev:
«Sofia Rana poster bilde av seg selv fra ‘anti-imperialistisk sommerleir’. Hun har et gevær i den ene hånda og den andre neven knyttet holdt opp i været.»
Han tolket den knyttede neven som et marxistisk eller kommunistisk kampsymbol og stilte Rana to spørsmål:
«Hva ønsket du å kommunisere ved å posere med et gevær og knyttet neve?»
og:
«Hvor mange prosent av nordmenn tror du kan se forskjell på en rifle og et luftgevær?»
Ranas svar på kritikken var ifølge Granaths gjengivelse at det ikke dreide seg om et ekte skytevåpen: «that’s a pellet gun you absolute drama queen»
Altså omtrent: «Det er et luftgevær, din fullstendige drama queen.»
Hun skal også ha påpekt at kritikerne nå hadde fått vite at det faktisk var et luftgevær.
Document koblet bildet til politisk vold
Også Document grep fatt i bildet. I en kommentar 10. august 2025 skrev Hans Rustad at Rana sto med det han omtalte som et gevær på en «antiimperialistisk sommerleir et sted i Norge». Document argumenterte for at en tilsvarende publisering fra en profilert person på ytre høyre ville ha utløst langt større medieoppmerksomhet og spørsmål fra sikkerhetsmyndighetene.
Bildet raskt brukt som visuelt symbol av hennes kritikere på det de mener er en dobbeltstandard i norsk ekstremismedebatt: militant eller våpenpreget estetikk på venstresiden behandles, hevder de, langt mildere enn lignende symbolbruk på høyresiden.
Bildet dukket også opp i Israel-debatten
Fotografiet fikk et nytt liv da Rita Karlsen i Human Rights Service publiserte en kommentar om Israel, Palestina og norsk støtte til en tostatsløsning 8. august 2025.
Karlsen brukte bildet av Rana som illustrasjon på det hun mente var hvordan den norske Palestina-bevegelsen og den radikale venstresiden hadde gjort Midtøsten-konflikten til en innenrikspolitisk konflikt i Norge.
Hun koblet dette blant annet til Hamas, slagordet «From the river to the sea» og den kraftige radikaliseringen av ordskiftet etter 7. oktober.
Scenenekt som politisk verktøy
Ranas aktivisme har også dreid seg om hvem som bør få bruke offentlige arenaer. Våren 2023 mobiliserte hun mot Legatum Publishings planlagte arrangement på Deichman Bjørvika med den franske forfatteren Renaud Camus.
Uten Filter skriver at Rana annonserte demonstrasjonen på sosiale medier og publiserte flere oppdateringer om mobiliseringen, mens hun senere avviste overfor Subjekt at hun var selve arrangøren.
Deichman valgte til slutt å avlyse arrangementet.
Norges institusjon for menneskerettigheters Anine Kierulf tok senere opp hendelsen i kronikken «Hecklernes veto». Kierulf konstaterte at Legatum Publishing hadde en lovlig avtale med biblioteket, og at arrangementet ikke ble avlyst på grunn av innholdet i boken, men fordi varslede demonstrasjoner skapte frykt for forstyrrelser for andre brukere av biblioteket.
Uten Filter har også gjengitt en tidligere melding fra Rana om denne typen protester:
«For all del, man snakker jo ikke med dem, men støydemoer er bra.»
Dette er blitt brukt av kritikerne hennes som eksempel på en politisk strategi der målet ikke nødvendigvis er å diskutere med motstanderen, men å gjøre det vanskeligere for vedkommende å bli hørt.
Oppfordret til å kaste bøker
Rana skapte ny debatt noen uker senere.
Legatum Publishing hadde lagt eksemplarer av Camus-boken i offentlige lesekiosker. Rana oppfordret følgerne sine til å fjerne bøkene.
Subjekt omtalte saken og skrev at Rana ba publikum rense lesekioskene for det hun kalte «rasistlitteratur» og kaste «faenskapet». Ifølge Inyheter svarte enkelte av følgerne hennes med kommentarer om bokbål. Tore Rasmussen la også ut skjermbilder som viste at Tore Sinding Bekkedal oppfordret til å brenne forlagets bøker.
Sommeren 2023 oppsto det også en fysisk konfrontasjon mellom Rana og Anneli Rønning fra Alternativ Media. Uten Filter beskriver et videoopptak der Rana og tre andre kvinner oppsøker og angriper Rønning
Saken ble senere henlagt etter bevisets stilling, ifølge Alternativ Medias egen omtale.
Drapstrusler og voldsfantasier i Ranas’ kommentarfelt
Rabulisten har også flere ganger omtalt grove kommentarer som andre personer har publisert under Ranas Facebook-innlegg.
I juli 2025 skrev Facebook-kontoen Kimon Mario Michelsen Eleftheriou i en tråd startet av Rana at Norgesdemokratenes remigrasjonskonferanse burde brukes som anledning til en «stor og seremoniell offentlig henrettelse». Rana var ikke forfatteren av trusselen. Kritikken mot henne dreide seg i stedet om at kommentaren fikk bli stående mens hun var aktiv andre steder på Facebook. Innlegget ble senere slettet etter at Document tok kontakt med henne. Rabulisten omtalte saken.
I august samme år oppsto en ny runde under et innlegg om Norgesdemokratenes og AfD-politiker Lena Kotrés planlagte besøk på Grønland.
Leder i Rødt Fyllingsdalen, Siri Tuft Lundemoen, skrev blant annet at hun håpet de ville bli «kjeppjaget vekk». En annen bruker publiserte et bilde av Oscarsborg-kommandant Birger Eriksen med teksten «skarpskudd».
Rabulistens kritikk var at Rana deltok i kommentarfeltet uten å gripe inn mot de voldelige formuleringene. Sofia Rana har selv ved en rekke anledninger direkte og indirekte oppfordret til å «kjeppjage» meningsmotstandere.
Skjermbilde postet av Sofia Rana på sosiale medier, delt av @wwwSIANno på X.
Anklager Rana for å bidra til et klima for politisk vold
Konflikten mellom Sofia Rana og Norgesdemokratene har over flere år vært preget av gjensidige anklager om ekstremisme, trusler og politisk vold. Norgesdemokratene har ved flere anledninger gått betydelig lenger enn vanlig politisk kritikk og hevdet at Ranas retorikk og mobilisering mot partiet bidrar til et klima der vold mot deres medlemmer og arrangementer blir legitimert.
Partiet rettet kritikken både mot Oslo-ordfører Anne Lindboe og Sofia Rana. Norgesdemokratene omtalte Rana som «Antifa sin pressekontakt» og påpekte at hun og Lindboe gjennom sin offentlige retorikk hadde bidratt til å peke ut hvem som skulle betraktes som rasister og uønskede politiske aktører.
Partiet skrev:
«I går skjedde akkurat det som Anne Lindboe agiterte for en dag i forveien. En mentalt ustabil person tok Anne Lindboe på ordet når hun ‘erklærte byen rasistfri sone’ og hennes forbundsfelle Sofia Rana utpekte hvem som er rasister, det ble et voldelig overfall.»
Partiet avsluttet med å hevde:
«Norgesdemokratene tar klart avstand fra vold som politisk virkemiddel i motsetning til de fleste andre partier. Spesielt Høyre og Rødt mener åpenbart at vold som politisk virkemiddel er helt greit.»
«Stor og seremoniell offentlig henrettelse»
En annen episode fikk større oppmerksomhet sommeren 2025.
Den 14. juli publiserte Rana et Facebook-innlegg der hun etterspurte stedet for Norgesdemokratenes kommende remigrasjonskonferanse, ReMig25 Konferansen skulle arrangeres 16. august og samle norske og utenlandske aktører for å diskutere remigrasjon.
I kommentarfeltet under Ranas innlegg publiserte, som omtalt over, Facebook-brukeren Kimon Mario Michelsen Eleftheriou en svært grov kommentar om deltakerne på konferansen:
«Min personlige mening om slike konsentrasjoner og ansamlinger av krigsforbrytere er at det er en ypperlig anledning for storsamfunnet å sperre dem inne i en form for inngjerding eller gjøre kort prosess og ha en stor og seremoniell offentlig henrettelse så flertallet i landet kan sove trygt i og tørre å kreve lønnen sin utbetalt uten frykt for fascistiske bøller.»
Kommentaren ble politianmeldt av Tom Stian Øhman, daværende organisatorisk nestleder i Norgesdemokratene.
«Det er skremmende at det er sånn i Norge at det blir foreslått en massehenrettelse av norske politikere.»
Han anklaget også politi og sikkerhetsmyndigheter for å behandle trusler mot Norgesdemokratene mindre alvorlig enn tilsvarende uttalelser mot politikere på venstresiden.
«Det er ganske utrolig at hatparagrafen bare fungerer én vei. Når det er trusler mot oss, så sier dem ingenting. Hadde vi gjort noe tilsvarende motsatt vei, så hadde vel PST dukket opp på døra med én gang.»
Tom Stian Øhman i Norgesdemokratene anmeldte den venstreekstreme aktivisten som tok til orde for å offentlig henrette alle som deltar på Remigrasjonskonferansen. Foto: Privat/Facebook.
Documents kritikk av Rana var i stedet knyttet til at kommentaren stod under hennes Facebook-innlegg, og til spørsmålet om hun ville ta avstand fra den. Document opplyste at redaksjonen hadde forsøkt å kontakte både Eleftheriou og Rana og spurt om de ønsket å ta avstand fra kommentaren. Ifølge avisen hadde ingen av dem besvart henvendelsen da saken ble publisert.
Konflikt om å «jage» Norgesdemokratene
Anklagene har en lengre forhistorie.
I et leserinnlegg i Lykten i juli 2023 gikk Norgesdemokratenes Reinert Skadsem til frontalangrep på Rødt og flere av partiets profiler.
Skadsem trakk særlig frem tidligere Rødt-politiker Siavash Mobasheri, som blant annet var blitt sitert på følgende om Norgesdemokratene, daværende Demokratene:
«Den nordiske motstandsbevegelsen, Demokratene og Alliansen har ikke livets rett.»
Han fortsatte:
«Derfor skal de ikke ha rett til å ytre seg fritt i det åpne rom. Nazister skal alltid bli møtt med tydelig motstand. De skal overdøves og jages fra byen vår.»
Norgesdemokratene anmeldte uttalelsene, men saken ble henlagt. Skadsem skrev at en klage til slutt også ble avslått av Riksadvokaten.
Skadsem brukte også innlegget til å knytte Mobasheris uttalelser til den bredere kritikken av Sofia Rana.
Han viste blant annet til Ranas forbindelser til antifascistiske miljøer, konflikten rundt Legatum Publishings planlagte bokarrangement og hennes tidligere Twitter-kommentar om det voldelige angrepet på en sommerleir i Frankrike.
Skadsem gjenga også uttalelser fra tidligere Rødt-medlem Torgeir Salih Holgersen, som ifølge innlegget hadde skrevet:
«at det ikke bare [er] riktig, men ekstremt viktig, å rundjule nazister når de dukker opp et sted i politisk hensikt»
og:
«ALLTID selvforsvar når antirasister og innvandrere banker opp nazister.»
Skadsems argument var at slike formuleringer blir særlig problematiske fordi betegnelsen «nazist» også brukes om politiske aktører som Norgesdemokratene.
Antydet at Document-journalister bør henges
Konflikten mellom Sofia Rana og det konservative nettstedet Document fikk en ny og langt skarpere vending i juni 2025.
I en artikkel 6. juni 2025 påpekte Document-redaktør Christian Skaug at Rana i et innlegg på X hadde satt nettstedets journalister i forbindelse med Julius Streicher, den nazistiske propagandisten og utgiveren av den antisemittiske avisen Der Stürmer. Streicher ble dømt til døden under Nürnbergprosessen og hengt i 1946.
— Sofia Rana 🍉 صوفیہ رانا (@sofiarana82) June 6, 2025
For Document inngikk dette i en langvarig konflikt med Rana.
Nettstedet viste blant annet til at hun høsten 2024 offentlig fortalte at hun hadde kontaktet eierne av et lokale Document hadde benyttet til et arrangement, med sikte på å hindre at nettstedet fikk bruke lokalet igjen.
Document trakk også frem en eldre uttalelse fra 2022, etter at nettavisen Resett var blitt lagt ned. Rana stilte da spørsmålet:
«Hvordan blir vi kvitt Document?»
Documents kritikere av Rana har brukt slike episoder som eksempler på det de mener er et mønster der hun ikke bare argumenterer mot politiske motstandere, men også forsøker å begrense deres tilgang til lokaler, plattformer og offentlighet.
Tidspunktet gjorde Streicher-sammenligningen særlig kontroversiell for Document.
Bare noen måneder tidligere hadde Dagbladet omtalt at Document-journalisten Lise Sørensen hadde gjort tiltak for sin egen sikkerhet etter flere truende hendelser.
Document brukte dette som bakgrunn for å stille spørsmål ved hvor ansvarlig det var av en folkevalgt politiker og rådgiver på høyreekstremisme å bruke en historisk referanse til en nazist som faktisk ble henrettet når hun omtalte journalister hun sto i konflikt med.
Selv Abubakar Hussain, som hadde vært i en svært hard offentlig konflikt med Sørensen og Document, uttalte ifølge Dagbladet at ingen fortjener å motta drapstrusler.
Denne episoden føyer seg dermed inn i den større debatten om Ranas egen språkbruk når hun omtaler personer og medier hun regner som del av den ytterliggående høyresiden.
Om Charlie Kirk: «white supremacist» og «svin»
I september 2025 havnet Rana på nytt i en hard konflikt med konservative miljøer.
I forkant av en minnemarkering for den drepte amerikanske aktivisten Charlie Kirk beskrev hun Kirk som «a white supremacist podcaster» og omtalte ham som «svin». Hun skrev også at flere hadde spurt henne om en motdemonstrasjon. Selv hadde hun ikke kapasitet, men oppfordret andre til å organisere en dersom de hadde mulighet. Rabulisten omtalte innleggene.
Kritikere, blant andre Eva Stenbro, skribent i Nettavisen og Document, beskrev kartleggingen som problematisk fordi også alminnelige tilhørere, ikke bare arrangører og talere, ble forsøkt identifisert.
Spørsmål ved appellanter etter drapet på Maren Sømme
Så sent som i juli i år havnet Rana i en ny strid om politiske motstanderes deltakelse på et offentlig arrangement.
En minnemarkering for Maren Sømme skulle arrangeres på Youngstorget etter at 30-åringen døde av skadene hun ble påført på Nærbø. Blant de annonserte appellantene var journalist Espen Teigen og programleder Jannicke Almenning.
«Det er veldig fint med en minnemarkering for Maren Sømme som ble utsatt for vold av kjæresten sin, men jeg stusser på valg av appellant her. Hva er det Espen Teigen kan bidra med på en sånn markering?»
Rabulisten omtalte saken etter at Teigen og Almenning ble fjernet og arrangementet senere ble avlyst.
Mobilisering mot AfD på Grønland
Rana har gjennom flere år vært en sentral deltaker i motdemonstrasjoner mot innvandringsrealistiske og nasjonalistiske grupper.
Da den tyske AfD-politikeren Lena Kotré besøkte Grønland i Oslo i august 2025, ble besøket møtt av flere hundre motdemonstranter.
Situasjonen utviklet seg slik at politiet fryktet fysisk konfrontasjon og valgte å evakuere Kotré og representanter for Norgesdemokratene fra området. Dette er bekreftet av Aftenposten, som siterte politiet på at bevegelsene i folkemengden gjorde at de fryktet en fysisk konfrontasjon.
Rabulisten har beskrevet Rana som en av dem som mobiliserte mot besøket, og viste senere til bilder hun publiserte fra aksjonen.
Da Norgesdemokratene planla en ny Grønland-markering i juni 2026, ble den flyttet etter råd fra politiet. Det foregående årets konfrontasjon og evakuering ble uttrykkelig trukket frem som bakgrunn.
Støtte til Palestina og Hamas
Uten Filter hevder i sin gjennomgang at Rana uttrykte støtte til Hamas-angrepet 7. oktober 2023. Samme artikkel viser til hennes bruk av slagordet «From the river to the sea, Palestine will be free».
Rana har utvilsomt vært en svært profilert Palestina-aktivist. Morgenbladet beskrev i 2024 også at hun mente det ble «for lettvint å terrorstemple Hamas».
Uten Filter trekker også frem Ranas deltakelse i pro-palestinske aksjoner mot norsk forsvarsindustri.
Ifølge gjennomgangen deltok hun i en demonstrasjon ved Nammo der aktivister fysisk hindret ansatte i å komme på jobb, og hun uttrykte støtte til Palestina-aktivisters aksjon mot Kongsberg Gruppens julebord.
Disse aksjonene inngår i et bredere mønster av sivil ulydighet og konfronterende demonstrasjonsformer rundt Gaza-krigen.
Under overvåkning av PST?
Sofia Rana har selv skrevet at miljøet eller «bevegelsen» hun identifiserer seg med, har vært gjenstand for infiltrasjon og politisk overvåkning fra Politiets sikkerhetstjeneste. Det er ikke det samme som at Rana personlig er under overvåkning, men hennes egen formulering viser at hun regner seg som del av et miljø som har vært fulgt av sikkerhetsmyndighetene.
«Jeg er kritisk til deres [PST] metoder og kommer fortsatt til å være det med tanke på hvordan bevegelsen jeg tilhører har blitt behandlet. PST mener demokratiet er under press, de har bidratt til dette gjennom infiltrasjon og politisk overvåkning av venstresiden og av aktivister.»
Rana retter altså selv sterk kritikk mot PSTs arbeid overfor deler av venstresiden og aktivistmiljøene hun forbinder seg med.
Overlapp med islamistmiljøet i Oslo
Kritikere av miljøet rundt Rana har også pekt på forbindelser og overlapp mellom deler av den radikale venstresiden, pro-palestinske aktivistmiljøer og islamistiske aktører på Østlandet.
En person som trekkes frem i denne sammenhengen er den voldsdømte islamisten Mohsan Raja.
Sofia Rana og Mohsan Raja var begge tilstede på motdemonstrasjonen mot SIAN på Haugenstua september 2024. Rana innfelt i rødt, og Raja viser finger til SIAN. Foto: SIANs videomateriale.
I desember 2023 uttalte Raja at aktivister kunne komme til å blokkere togtrafikk og flyplasser dersom norske myndigheter ikke endret politikken overfor Israel og Gaza. Uttalelsene kom i et intervju med Nettavisen etter en demonstrasjon på Oslo City der pro-palestinske demonstranter gikk til angrep på personer på en kaffebar.
Kort tid senere omtalte Nettavisen nye uttalelser fra Raja der han oppfordret til åpent å støtte Hamas.
🇳🇴 Den pakistanske samfunnsdebattanten Mohsan Raja deltok i kveld på #debatten i NRK. Statskanalen unnlot å informere om at Raja støtter Hamas …
Ei heller ble det opplyst at Raja i fjor truet norske myndigheter med å blokkere tog- og flytrafikken om regjeringen ikke endret sin… pic.twitter.com/p53hvbjlJi
Raja har fortsatt sitt politiske og aktivistiske arbeid etter disse uttalelsene. Han har vært involvert i en rekke demonstrasjoner til støtte for palestinerne på Gazastripen, og er en sentral person i Facebook-gruppen «Free Palestina – Save Gaza», som har over 20.000 medlemmer.
I intervjuet med Nettavisen hevdet Raja at demonstrasjoner i regi av miljøet tidligere hadde samlet opptil 8.000 personer. Det er samtidig uklart hvem som ellers inngår i gruppens faktiske ledelse.
Raja er også registrert i Brønnøysundregistrene som nestleder i foreningen Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere, SNP. Organisasjonen har i tillegg en lukket Facebook-gruppe med over 13.000 medlemmer.
Anklaget for støtte til Hamas-angrepet
Rana er også blitt anklaget for å ha uttrykt støtte til Hamas etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023.
En Facebook-publisering av Kjell Erik Eilertsen er blitt brukt av Ranas kritikere som grunnlag for påstanden om at hun uttrykte støtte til den palestinske siden samtidig som Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober 2023 pågikk.
Eilertsen viser i innlegget til at nyhetene denne morgenen først handlet om et omfattende rakettangrep fra Gazastripen mot Israel, før meldinger, bilder og videoer begynte å dokumentere massakrer i israelske kibbutzer og under musikkfestivalen i Sør-Israel.
Han skriver:
«Lørdag 7. oktober våknet vi opp til nyheten om et voldsomt rakettangrep fra Gaza mot Israel. I tillegg kom det grufulle historier om massakrer i flere Kibbutzer og på en musikkfestival sør i landet. Ekstremt voldelige videoer filmet av gjerningsmennene, florerte på sosiale medier.»
Det er i denne tidsmessige sammenhengen Eilertsen plasserer et Facebook-innlegg fra Sofia Rana. Ifølge skjermbildet og gjengivelsen hans publiserte Rødt-politikeren følgende melding:
«Free Palestine today tomorrow and forever».
På norsk kan dette oversettes med:
«Fritt Palestina i dag, i morgen og for alltid.»
Ifølge Eilertsen fikk innlegget 132 likerklikk og hjertereaksjoner.
Det er videre offentlig dokumentert at Rana gjentatte ganger har brukt det pro-palestinske slagordet:
«From the river to the sea, Palestine will be free.»
Slagordet er omstridt. Kritikere mener det innebærer et krav om at Israel skal opphøre som stat, mens tilhengere ofte beskriver det som et krav om palestinsk frihet og like rettigheter i hele området mellom Jordanelven og Middelhavet.
Organisasjonen Med Israel for fred, MIFF, har også rettet sterk kritikk mot Sofia Rana for hennes uttalelser om Israel, jøder og palestinske fanger. En av de skarpeste konfrontasjonene kom i november 2023, da organisasjonen anklaget Rødt-politikeren for å bagatellisere et alvorlig knivangrep mot jødiske israelere.
MIFF publiserte saken under overskriften «Rødt-politiker mener drapsforsøk på jøder er ‘ingenting’». Bakgrunnen var et Facebook-innlegg der Rana skrev om den palestinske tenåringen Ahmad Manasra, som ble arrestert i Øst-Jerusalem i 2015 og senere dømt for to drapsforsøk.
Rana brukte Manasra-saken som eksempel på det hun mener er Israels umenneskelige behandling av palestinere. Hun skrev blant annet:
«Jeg klarer ikke å slutte å tenke på denne gutten. Han ble fengslet i en alder av 12 i 2015 og har sittet inne i et israelsk fengsel, for ingenting, siden.»
Skjermbilde fra Sofia Rana sin Facebook-profil.
Det var særlig ordene «for ingenting» som fikk MIFF til å reagere. Organisasjonen mente Rana på denne måten visket ut bakgrunnen for fengslingen og presenterte en person som var dømt for to drapsforsøk som et tilfeldig palestinsk barn fengslet uten grunn.
Saken Rana viste til går tilbake til oktober 2015.
Ahmad Manasra var da 13 år gammel. Sammen med sin 15 år gamle fetter Hassan Manasra beveget han seg gjennom området Pisgat Ze’ev i Jerusalem bevæpnet med kniver. En israelsk mann og en 13 år gammel israelsk gutt ble angrepet. Gutten ble kritisk skadet. Ahmad Manasra ble senere dømt for to drapsforsøk.
MIFF beskrev hendelsen som «knivstikking av en 13 år gammel jøde og 25 år gammel jøde» og viste til at de to fetterne hadde gått ut med kniver. Organisasjonens poeng var at det Rana omtalte som «ingenting», i realiteten var en svært alvorlig terrorsak.
Det har ikke lykkes Rabulisten å få en uttalelse fra Sofia Rana.
