Professor David Betz ved King’s College London har siden 2023 advart om at Vesten nærmer seg borgerkrig. I et nytt og oppsiktsvekkende intervju med The Forge utdyper han hvordan multietniske samfunn er i ferd med å splintres til virtuelle stammer uten fellesskap eller tillit, et mønster som varsler lavintensitetskonflikter, politisk oppløsning og mulig voldelig sammenbrudd.
I et bemerkelsesverdig intervju med The Forge, et talkshow produsert av The European Conservative, slår den britiske krigsprofessoren David Betz fast at Vestens multietniske samfunn står på randen av borgerkrig. Betz, som innehar stillingen Professor of War in the Modern World ved King’s College London, beskriver et samfunn i oppsplitting, der borgerne er inndelt i virtuelle stammesamfunn som lever side om side, men uten tillit eller fellesskap.
For en generasjon siden, sier Betz, kunne vestlige land fortsatt beskrives som i stor grad sammenhengende nasjoner med en kollektiv identitet. I dag er de puslespill av konkurrerende identitetsbaserte stammer som lever virtuelt segregert og kjemper stadig mer åpenlyst og voldelig om svinnende ressurser.
Han avviser at det Vesten står overfor er en gradvis «tredjeverdensifisering» av typen man ser i Brasil eller Sør-Afrika. I stedet mener han utviklingen minner om Nord-Irland på 1970-tallet, med interkommunal vold, eller lavintensitetskonfliktene i Colombia, preget av snikmord, kidnappinger og dødsskvadroner. Betz peker også på at Frankrike alene har opplevd alle ingrediensene til etnisk borgerkrig, bortføringer, tortur, terrorangrep, symbolødeleggelser og drap på lærere og prester, i løpet av de siste fem årene.
To vektorer: «bondeopprør» og stammekrig
Professoren identifiserer to hovedspor for fremtidige konflikter i Vesten. Den første er det han kaller et konservativt «bondeopprør», der vanlige folk vender seg mot en elite som har endret spillereglene for det sosiale livet. Målene i slike konflikter er typisk mediepersonligheter, jurister, dommere og lavsikrede offentlige representanter. Den andre vektoren er en åpen stammekrig langs etniske linjer, der den dominerende konflikten står mellom de som vil ha landet sitt tilbake og de som svarer med forakt.
Du kan lett kartlegge hvilken side folk tilhører, sier Betz, ved å spørre dem hvilken av de to utsagnene de støtter: «Jeg vil ha landet mitt tilbake» eller «Hold kjeft».
Lederskap og eliteoverproduksjon
Borgerkriger trenger lederskap, men Vesten mangler både strategisk kompetente og ideologisk samlende eliter. Tradisjonelt har Storbritannias stabilitet vært tuftet på en samlet og effektiv elite, men denne enheten er nå brutt. I stedet ser vi et eliteskikt i oppløsning og en generasjon av høyt utdannede unge som er blitt opplært til å forvente elitestatus, men som nå møter stengte dører.
Disse «kadettene» blir Betz sitt viktigste punkt: det er herfra den fremtidige ledelsen og energien til en eventuell konflikt vil komme. Det han kaller «forventningsgapet», mellom hva unge ambisiøse mennesker tror de fortjener og hva de faktisk få, er et kjent forvarsel i samfunn som står overfor revolusjon eller opprør.
Betz beskriver hvordan enhver anti-systemisk bevegelse trenger flere lag: passive sympatisører, aktive støttespillere, potensielle rekrutter («prospekter») og en liten, men dedikert gruppe av militante tilhengere som er villige til å bruke vold. Til slutt trengs lederskikkelser, gjerne tidligere medlemmer av eliten som har brutt med status quo.
Systemforstyrrelse og rurale fordeler
Professoren mener at den moderne storbyen, med sin sårbare logistikk og konsentrerte avhengighet av eksterne forsyninger, er det svakeste punktet i ethvert moderne samfunn. Han viser til teorien om «systemforstyrrelse», der små handlinger som sprenging av broer, kraftlinjer eller vannsystemer kan føre til fullstendig sammenbrudd i urbane områder. John Robbs bok Brave New War trekkes frem som en viktig inspirasjonskilde.
I følge Betz vil landsbygda ha en strategisk fordel i en slik konflikt, nettopp fordi livsnerven til byene ligger utenfor bygrensene. Rurale områder vil lettere kunne organisere lokal motstand, sabotasje og selvforsvar, inspirert av historiske eksempler som nabolagsforsvar i Sør-Afrika eller militsene under de jugoslaviske krigene.
Politisk løsning? Glem det.
På spørsmålet om det finnes en politisk vei ut av denne utviklingen, er Betz brutal i sitt svar: Løsningene finnes, men ingen har vilje til å gjennomføre dem. Det finnes ingen ledere, ingen realistisk avkjørsel og ingen elite med tillit nok til å iverksette nødvendige tiltak. Situasjonen utvikler seg raskere enn statsapparatene klarer å håndtere, og vestlige samfunn er allerede i overgang fra fungerende demokratier til autoritære, men dysfunksjonelle regimer.
En profeti som blir virkelighet?
Betz minner om at omtrent 75 prosent av borgerkriger etter den kalde krigen har vært etnisk baserte. Han viser til at vi allerede ser etniske motsetninger, eliteoppløsning, mistillit, overproduksjon av ambisiøse unge og tendenser til vold. Alt dette er kjente varsellamper.
Dersom han har rett, kan vi bare håpe at konflikten holder seg på Nord-Irland-nivå. Det vil i så fall bety 23 000 drepte i året, over hele Storbritannia. Det verste scenariet er langt, langt verre.
Saken fortsetter under.
Slik beskriver David Betz scenariet i Military Strategy Magazine
Professor Betz har de siste månedene gitt en rekke intervjuer om faren for borgerkrig i Vesten. Bakgrunnen er en artikkel publisert i Military Strategy Magazine (sommer 2023). Artikkelen, «Civil War Comes to the West«, maner til alvorlig refleksjon over konturene av en ny epoke der voldelige, interne konflikter ikke lenger er noe som skjer «andre steder», men i stadig økende grad truer egne samfunn. Ifølge Betz er det på tide at strategiske tenkere i Vesten retter blikket innover, og erkjenner at samfunnets svakheter ikke lenger er perifere, men strukturelle og potensielt katastrofale.
Vestlige selvbilder og realiteter i oppløsning
Med utgangspunkt i EU-toppen Josep Borrells berømte tale i 2022, der Europa beskrives som «en hage» i motsetning til resten av verdens «jungel», påpeker Betz at dette er et skoleeksempel på vestlig selvbedrag. Vesten har ikke lenger patent på stabilitet, orden og tillit. I realiteten er samfunnene sterkt preget av økende polarisering, tillitskrise, fragmentering og kulturelt forfall.
Betz viser til Barbara Walters bok How Civil Wars Start som en av få akademiske arbeider som tar opp denne tematikken, men påpeker samtidig at den strategiske litteraturen i stor grad er tause om emnet. Dette til tross for at symptomene på oppløsning er tydelige: svekket tillit til offentlige institusjoner, økt politisk radikalisering og splittelse langs etniske, religiøse og ideologiske linjer.
Hvorfor borgerkrig? Teori møter virkelighet
Tradisjonell teori om borgerkrig hevder at slike konflikter ikke rammer stabile og velstående samfunn. Ifølge forskningen oppstår borgerkrig gjerne i stater med lav inntekt, svake institusjoner og autoritære regimer. Men Betz utfordrer dette: Har Vesten virkelig fortsatt de kjennetegnene som gjorde det unntatt? Svaret er nei.
Han peker på at det som tidligere holdt samfunn sammen; tillit, sosial kapital, enhetlig nasjonal identitet, eroderer raskt. Ifølge Edelman Trust Barometer er mistillit nå den «normale» emosjonen i samfunnet. I USA mente 68 % allerede før Covid og valget i 2020 at det var «akutt nødvendig» å reparere tilliten i samfunnet. 50 % mente mistilliten skyldtes en «kulturell sykdom».
Sosiologen Robert Putnam har beskrevet dette som et fall i «sosial kapital», det limet og smøremiddelet som gjør at ulike grupper kan sameksistere og samarbeide. Og når denne kapitalen forsvinner, oppstår det et rom for mistro, konflikt og vold. For Betz er dette ikke lenger en hypotese, men en empirisk observert utvikling.
Kulturkonflikt i praksis: Leicester 2022
Et illustrerende eksempel henter han fra Leicester i Storbritannia, der voldelige sammenstøt mellom hinduer og muslimer brøt ut i 2022. Slagord som «Død over Pakistan» og motangrep fra muslimske grupper viser at nasjonal identitet (britiskhet) spiller liten rolle sammenlignet med importerte identiteter og transnasjonale lojaliteter. Dette er ifølge Betz en forvarsel om hva som skjer når staten ikke lenger evner å skape felles identitet eller lojalitet.
Økonomisk krise og forventningskollaps
Betz bruker den økonomiske situasjonen i Vesten som forstærker av konflikt. Etter finanskrisen i 2008 har man sett en vedvarende svekkelse av realøkonomien, økende ulikhet og økt avhengighet av gjeld og forbruk. De-dollarisering av verdenshandelen og sanksjoner mot Russland har økt prisene på mat, energi og bolig dramatisk. Resultatet er det han kaller et «forventningsgap», der befolkningen opplever at de har krav på velferd, trygghet og vekst, men i stedet får usikkerhet og forfall. Slike gap har historisk vært drivstoff for opprør og revolusjon.
En ny type krig: By mot land, nabo mot nabo
Ifølge Betz vil borgerkrig i Vesten ikke ligne tidligere konflikter med organiserte armeer og definerte fronter. Den vil i stedet ligne de etniske og irregulære konfliktene man har sett i Irak, Libya eller El Salvador: fragmentert, urbant, desentralisert. Den vil utspille seg i bygatene, på landsbygda, og i stadig større grad online.
Konflikten vil ha en etnisk og geografisk karakter. De flerkulturelle byene vil stå i motsetning til det mer homogene landskapet. Strategisk vil opprørsgrupper søke å lamme det moderne samfunnet ved å angripe sårbar infrastruktur: kraftstasjoner, datasentraler, transportsystemer, vannforsyning og matvarelagre.
Betz viser til at det i Storbritannia finnes 24 gasskompresjonsstasjoner, hvorav to forsyner London. Disse er ikke bedre bevoktet enn en vanlig industribygning. Et enkelt angrep kan dermed lamme store deler av hovedstadens energiforsyning. Tilsvarende gjelder høyspentmaster, transformatorstasjoner og matforsyningskjeder som bygger på sårbare «just-in-time»-systemer. I Ghislengien i Belgia drepte en eksplosjon i en MAHP-ledning 25 mennesker og skadet 150, ved et uhell. Hva skjer hvis noen gjør det med vilje?
Det hvite opprøret og narrativet om nedgradering
En særlig sensitiv del av artikkelen handler om den hvite befolkningen og deres opplevelse av marginalisering. Betz bruker begrepet «downgrading», kjent fra revolusjonsteori, for å beskrive det som skjer når tidligere dominante grupper opplever tap av status, makt og identitet. «The Great Replacement«-begrepet er en manifestasjon av dette: en moralsk fortelling der opprør fremstår som et rettferdig krav om gjenopprettelse.
Multikulturalismen i Vesten er asymmetrisk, skriver han: Det er akseptert at minoriteter viser gruppesolidaritet og etnisk stolthet, men ikke for majoriteten. Dette skaper en opplevelse av urett, som gjør narrativet om opprør strategisk effektivt. Og fordi urbaniseringen har skapt store etniske forskjeller mellom by og land, vil denne konflikten få et geografisk aspekt: en krig mellom storby og provins.
Strategien bak opprøret: Bykollaps som krigsmiddel
Betz peker på at mange revolusjonære grupper allerede tenker i disse banene. Han siterer den franske venstreekstreme teksten The Coming Insurrection, som beskriver hvordan byens infrastruktur er så sårbar at det bare trengs et lite dytt for å få alt til å rase. Denne tankegangen er ikke begrenset til ytre høyre, men deles av grupper i hele det politiske spekteret.
Målet er ikke å overta makten direkte, men å forårsake kaos og systemkollaps, og deretter dominere det som oppstår i vakuumet. Strategien er velkjent fra asymmetriske konflikter og er nå en del av den strategiske bevisstheten til mange grupper i Vesten.
Tid for alvorlig ettertanke
Betz avslutter artikkelen, «Civil War Comes to the West» med å advare mot taushet og fornektelse. Han viser til forskning som antyder at når forutsetningene for borgerkrig er til stede, bryter de ut i rundt 4 % av tilfellene, per år. I Vesten er disse forutsetningene ikke bare til stede, men nærmer seg det ideelle. Tilliten til systemet er lav, identitetene er fragmentert, og de økonomiske forventningene er under sammenbrudd. Samtidig ligger kunnskapen om hvordan man lammer samfunnet åpent tilgjengelig, og motiverte grupper finnes overalt.
