I en tid preget av informasjonskaos, økende polarisering og en stadig hardere debatt om Israel og Palestina, forsøker Marie Rørvik å se bakenfor slagordene. I dette personlige og tankevekkende innlegget tar hun utgangspunkt i egne erfaringer som lærer, leser av Koranen og praktiker av ikkevoldelig kommunikasjon. Hun spør hvorfor vold og hat vinner fram, og stiller ubehagelige spørsmål om ideologier, flokkmentalitet og det hun mener er Vesten og medienes blindhet for islamistisk undertrykking.
Av: Marie Rørvik.
Lever vi i ei farligere tid nå enn på 1930-tallet?
For tida er det ekstremt vanskelig å finne ut hva som er sant. Noen påstår som fakta at Israel driver med okkupasjon, undertrykking, folkemord og utsulting av folket på Gaza. Dette uten å nevne Hamas, og uten at jeg ser offentlig informere om ideologien islam. I desember lanserte regjeringen handlingsplan mot muslimfiendtlighet, mens vi ser økning i islamrelatert vold. En norsk jøde reiser fra landet. Vedkommende orker ikke lenger vårt lands håndtering av konflikten.
Min bakgrunn for å prøve å forstå konflikten
Dersom noen har hatefulle eller fiendtlige holdninger, har det alltid en årsak. Noen har rot i faktiske forhold, andre i mytologi, fordommer, desinformasjon og propaganda. I denne artikkelen prøver jeg å forklare hvorfor destruktive krefter vinner fram, ut fra teorier, erfaringer og for meg troverdige kilder.
Som lærer ble jeg kjent med muslimske elever, og av omtanke for dem, ville jeg sette meg inn i islam. For ca. 20 år siden leste Koranen for første gang. Det ble en sjokk-opplevelse. Boka inneholder lite visdom, men mye av det jeg vil kalle voldelig kommunikasjon, som kan føre til undertrykkelse av menneskets sjelskraft og autonomi. Koranen har 114 kapitler, og ca. 100 av dem har i seg trusler og eksempler på straff.
Eksempler på hvordan muslimer skal forholde seg til vantro:
– Krig, ikke vennskap, er obligatorisk inntil islam hersker over alt. Koranen 8:39 og 2:193.
– Bekjemp vantro inntil det ikke lenger finnes vantro, og alle underkaster seg Allah sin religion. Koranen 8:39.
– Muslimer må være nådeløse mot de vantro. Koranen 48:29.
– Jeg vil terrorisere de vantro. Halshugg dem, kapp av deres fingre og tær. Koranen 8:12
– I de obligatoriske, daglige bønnene resiteres det: Ikke led oss på veien til de som har vakt din vrede (jødene), eller de som har valgt den falske vei (de kristne). Koranen 1:7
Like lenge har jeg vært engasjert i den jødisk fødte Marshall B Rosenberg sin verdensomspennende humanistiske filosofi og praksis; NonViolent Communication (IVK). Han har et sjelelig perspektiv på mennesket, i tillegg til det psykologiske. Rosenberg hevda at alt vi mennesker gjør, gjør vi for å få grunnleggende behov møtt. Gjennom trening i IVK og andre tradisjoner, har jeg lært å se dypere i menneskesinnet. Jeg har sett at det er de grunnleggende behovene er drivkrefter i livet, og blant dem er frihet, sjølbestemmelse og fred. Hvorfor er da vold fremdeles en utbredt strategi i stedet for empati og samarbeid?
Den belgiske psykologiprofessoren Mattias Desmet fanga min interesse i 2020. Han ble kjent for sin teori om totalitarismens psykologi. Når fare truer, ser han at vi samler oss om de løsningene som blir tilbudt, enten de er logiske og faktabasert eller ikke. Stor grad av ensomhet og meningsløshet gjør det lettere å friste mennesker inn i destruktive agendaer. Vi er flokk-vesener, så det å falle utenfor, betyr fare for folk flest.
Nå ser jeg flokkdannelse ut fra andre kriterier enn de reint religiøse. Det ufattelige er hvordan ytre venstre og radikal islam finner hverandre i kampen mot Israel. Disse kreftene går ikke av veien for vold. Det er ikke noe nytt fenomen. Jeg har to ca. 20 år gamle bøker om fenomenet (Jamie Glazow: UNITED IN HATE. David Horowitz: Unholy Alliance).
Så har vi teorier om bevissthetsutvikling. Ken Wilber har utvikla en integral teori, som viser at menneskebarnet har mulighet til å vokse fra egoistisk overlevelses-bevissthet, til magisk-mytisk forståelse av livet, til rasjonell/konkret-operasjonell bevissthet i tidlig skolealder. Først i tenårene er det vanlig å oppnå pluralistisk, verdenssentrisk bevissthet med empati for alle, også de utenfor egen gruppe. På integralt nivå evner vi å se, forstå og integrere alle de tidligere nivåene.
Israel-Palestina-konflikten kan forstås ut fra disse nivåene. 1400 år gammel islam befinner seg helt klart på et barnlig stadium. Det må presiseres at det ikke gjelder alle muslimer. Jeg har møtt unge afghanske menn som ikke fikk lære nok om IVK, og jeg har møtt en ung mann som har blitt lege og vil vie livet sitt til menneskehetens beste.
Eksemplene på fredelige muslimer er mange, men så lenge det er ca. 10% som henger fast i fundamentalistisk islam, har vi ca. 200 millioner mennesker som holdes nede på et egosentrisk, mytisk verdensbilde der den heller primitive måneguden råder.
I et avsnitt under tar jeg for meg begrepet ubevisst mindreverd. Det å bidra til livet er et menneskelig grunnbehov. Spørsmålet er fra hvilket tankegods/hvilken programmering og hvilken flokk vi utøver våre bidrag fra. Lider vi av mindreverd, noe også kulturelle grupper kan gjøre, kan det føre til voldelige aksjoner. Noen ganger er det klart begrunna i undertrykkelse fra yre krefter, mens andre ganger er det ens egen destruktive kultur som er årsaken. Det mener jeg å se i Hamas.
Massemediene skaper uro og konflikt
Aldri før har vi hatt så stor tilgang på informasjon, og trolig har informasjonsflommen aldri vært mer sprikende. Det gjelder bl.a. klima, helse og krig. Samtidig ser jeg at det er store deler av det som skjer, som ikke blir meddelt oss i hovedstrømsmediene. Hva kan vi da stole på av det som de forteller fra Israel? Og her mener jeg hele den nasjonen, som ble oppretta i 1948, og som inkluderer Gaza og Vestbredden.
Lærdom fra direkte møter og fra internasjonalt kjente personer
På underlig vis har jeg fått oppleve på nært hold mennesker som står midt i Israel-Palestina-konflikten. Partiet FOR hadde et arrangement i Oslo Kulturhus onsdag 21. mai. Der var også Aaron Maté, sønn til den internasjonalt kjente legen, Gabor Maté, og den belgiske psykologiprofessoren Mattias Desmet. Jeg fikk snakke så mye med Desmet, at jeg forsto at han hadde et annet syn på Israel-Palestina-konflikten enn de andre talerne. Partiet FOR har ensidig kritikk mot Israel, og viser på sin hjemmeside at de tror Palestina vil bli fri, dersom de får kontroll med arealet mellom elva og havet, dvs hele Israel. Aaron Maté svarte ikke på Desmet sitt spørsmål om hans holdning til Hamas. Den tar jeg opp i et avsnitt under.
Kvelden fikk jeg alternativ informasjon på MIFF (Med Israel for fred) sitt arrangement i Arendal. Gjestene var det unge ekteparet India og Hananya Naftali. Han ble som 22-åring del av det digitale rådgivningsteamet til Israels statsminister, Netanyahu. Før jeg deler noen av paret Naftali sine tanker, vil jeg vise hvor komplisert menneskesinnet kan være.
Gabor Maté og traumer
Den jødiske Maté-familien flytta til Canada fra Ungarn. Gabor vokste opp med antisemittisme. Besteforeldrene var ofre i Auschwitz. I ungdommen var han sionist, som drømte om en jødisk stat. Etterhvert mente han å se at denne drømmen ble realisert ved å utvise, undertrykke og drepe palestinere. (Opprinnelig er de jordanske og egyptiske arabere.)
Maté har hatt spesiell interesse for traumer, og har skrevet flere bøker om det. Han hevder at individer er bærere av symptomer på et sykt samfunn. Maté viser til en undersøkelse fra 2005, som dokumenterer at 97% av barna på Gaza led av en eller annen form for traume. Han sier i et intervju at sånn er det å bli født bak piggtråd og bomba regelmessig, slik Gaza har blitt gjennom årene. De har ikke ha lov til å dra, de har ingen utsikter overhodet, og de har foreldre som ikke kan beskytte seg. Andre årsaker til dette har jeg ikke hørt han uttale seg om.
Hvor kommer Maté-mennene sitt forsvar av palestinerne og Hamas fra? Islam og nazistene hadde tett samarbeid om utryddelse av jødene under 2. verdenskrig. Hvorfor tar nå Maté parti med de som utsatte Israel for folkemord-aksjon 7. oktober 2023? Hvorfor ser han på overgriperne som offer?
Finner venstresidens aktivister og islamister en felles tanke om å være undertrykket og mindreverdige i et kapitalistisk samfunn? Ligger det frykt, ensomhet og avmakt under og lurer? Er store deler av den vestlige befolkningen også traumatisert? Uansett så mener Gabor Maté at traumer kan påvirke våre beslutninger seinere i livet, og da tror jeg han mener at vi kan komme til å velge dramatisk feil side i konflikter. Når frykt er standardinnstillingen vår, begrenser det vår evne til å tenke rasjonelt om overgriper, og evnen til empati med offeret forsvinner, hevder Maté. Disse to forente gruppene viser ingen empati med jøder og Israel.
Maté legger til at mennesker er såra på begge sider. En sosialistisk holdning skinner gjennom påstanden hans om at vårt såkalt siviliserte samfunn driver vold mot dem vi betrakter som underlegne; at kolonialister ser ned på de andre, og tar seg retten til å herske over dem. Gabor Maté mener at Israel har undertrykket Palestina i 100 år, sjøl om det folkerettslig ikke eksisterer noen palestinsk stat. Islam har hatt stor innflytelse i området siden 700-tallet. I perioder har de krevd beskyttelses-skatt fra ikke-muslimer for at de skulle kunne leve i fred. Siden oppløsningen av det ottomanske riket, har folkegrupper blitt flytta begge veier. Nå inkluderes muslimer som likeverdige borgere i Israel, mens ikke-muslimer har flytta ut fra de områdene som etter 1968 har blitt kalt Palestina.
Ser ikke Gabor Maté Hvilket tankegods/verdisyn Israel prøver å etterleve, og hvilket tankegods Hamas handler ut fra? Han sier: «Aggresjonen trenger alltid ideologier, enten det er nazismen, vestlige demokratier eller sionismen. De trenger alltid å rettferdiggjøre seg. Det er vanskelig å se egne blindsoner. Det som skjer i Midtøsten, tror jeg er respons på kolonialismens historie, en reaksjon på det folk opplever som urettferdig undertrykkelse fra vesten.»
Merk at Maté ikke inkluderer islamismen blant aggressorene, enda det er islamismen som har undertrykket folket i Midtøsten og Nord-Afrika i 1400 år. Aaron Maté nekta for mye av det som skjedde 7. oktober 2023. Han påsto at det var falsk informasjon. I vedlegget kan de som orker, se dokumentasjon på Hamas-massakre.
Gabor Maté var traumatisert som barn, og mener å ha overført traumene til sine barn. Han ønsker å bryte den kjeden ved å støtte palestinerne, sjøl om han synes det er en svak måte. Så er spørsmålet om han, på grunn av sine traumer har valgt å se saken ut fra det jeg ser som den største – eller egentlige – overgriperen i denne konflikten. En part som har takka nei til alle muligheter for sjølstyre, og som har anvendt det aller meste av tildelte midler fra giverlandene på å ruste seg til krig. Hamas gir folk penger for å drepe jøder. Det kalles Pay for Slay. En annen lønn for martyr-menn er evig liv i paradis med 72 jomfruer. Hvorfor ser Maté disse som offer?
Jeg ser flere symptomer på at sosialister går overgriperes ærend. Finnes det et navn på et slikt syndrom, som kan minne om Stockholm-syndromet. Det viser til situasjoner der offeret for overgrep kan komme til å identifisere seg med overgriper. Gjennom å nærme seg forbryteren og ta dens perspektiv, oppstår en opplevelse av at maktforholdet jevnes ut.
Tror folk at muslimene er offer for vestlige overgrep, mens det etter mitt og mange andre sitt syn, er ideologien som er den egentlige overgriperen. Det muslimske brorskapet med Hamas har ett uttalt mål, og det er full overtakelse av Israel og utryddelse av alle jøder. De legger heller ikke skjul på tankene om verdensherredømme.
Natasha Hausdorff river propaganda-fortellingene i filler under en debatt i Dublin. Hun er en britisk jurist og ekspert på internasjonal lov og er medlem av UK Lawyers for Israel. Hun har også blitt intervjua på podcasten til Henrik Beckheim nylig.
Saken fortsetter under.
Har vi en global, giftig kultur med sjølmords-empati?
Spørsmålet stilles av en annen canadisk jøde, Gad Saad. Han er professor i psykologi, og har et helt annet syn på konflikten i Midtøsten enn Maté. Jeg oppsummerer noen av hans uttalelser:
Maté bruker sin fortelling om viktimologi, som en form for eksistensiell legitimasjon, for å snakke på vegne av palestinerne i angrepet på de onde jødene/israelerne.
Jeg spør: Kan det være at Maté projiserer egen blindsone av mindreverd på palestinerne?
Dr. Maté var et seks måneder gammelt spedbarn da han overlevde Holocaust. Å kalle seg holocaust–overlevende, svekker hans troverdighet, mener Saad.
Som 10-åring opplevde Saad den libanesiske borgerkrigen. «Jeg bruker ikke min tragiske barndom til å forfekte meningsløse teorier. Både Maté og han sønn Aaron ville blitt henretta hvis de tilfeldigvis var på stedet under angrepet 7. oktober. Mange av de drepte israelerne var fredselskere som var veldig sympatiske til palestinerne. Deres uendelige selvmords–empati beskyttet dem ikke fra å bli voldtatt og slakta.»
Det palestinske samfunnet, inkludert Hamas, er animert av et syn som ville gjort kebab av dr. Maté og sønnen, sier Saad, og mener at denne konflikten handler om en kamp mellom to svært forskjellige syn på hvordan samfunn bør organiseres. Jeg mener det er en kamp mellom vidt forskjellig forståelse av menneskeverd og åndelighet.
Dr. Maté og sønnen støtter en ideologi som er definert av folkemords-hatet (et hat som stimulerer til folkemord). De støtter ideologien som har utrydda et uendelig antall jøder og kristne. 1400 år med islamsk historier forteller at vantro har blitt undertrykt, voldtatt, tvangs-konvertert og drept. Noen hevder 270 millioner.
Hver dag palestinerne ikke angriper jødene, er en dag med fred, hevder Saad. Palestinere læres rett fra livmoren at jøder må utryddes. Det er deres identitet og gudsplikt. Det betyr ikke at det ikke finnes millioner av herlige og fredelige palestinere, men samfunnet og ideologien som driver det, tynges av folkemords-hat.
«Det er ingenting edelt eller medfølende ved å være sjølmordsmessig empatisk overfor de som ønsker å utrydde deg,» sier Saad. «Maté og sønnen vet ingenting om regionen, om stammekulturen, om hatet, om intoleransen i ideologien som animerer Midtøsten. Min familie unnslapp henrettelse i Libanon. Vi mista alt. Hjemmet vårt ble stjålet av palestinerne (araberne). Foreldrene mine ble kidnappa og torturert. Noen av besteforeldrene mine rømte fra Syria på grunn av palestinernes religion. Svigerforeldrene mine rømte Libanon av samme grunn som svogeren min sin familie rømte fra Egypt. Min kones familie ble enten utrydda eller rømte fra det armenske folkemordet utført av palestinerne. Maté og sønnen Aaron kan fortsette å delta med de progressive partiene i vest, noe som signaliserer deres uendelige sjølmords-empati, men de er parasittiske idioter som vil være de første til å bli utrydda. De er uvitende dårer som driver med vondarta narsissisme, som utgir seg for uendelig medfølelse. Hans teorier om traumer er absolutt søppel. Alt er etter hans syn traumer, uten at han definerer hva traumer er. Ingen ting er bekrefta gjennom forskning. Han er en svindler. Han er en sjarlatan, som mener at de som vil skyte en kule i hodet hans, er de som er verdige hans uendelige medfølelse og empati.»
Tolkning (føleri) framfor fakta
De siste setningene fra Gad Saad er harde ord. Han har visst heller ikke lært ikkevoldelig kommunikasjon. I IVK prøver vi å holde oss mest mulig til observerbare fakta og å unngå tolkning lengst mulig. Nå ser jeg stadig at mediene og politikerne våre unngår visse fakta, samtidig som de tyr til tolkninger og propaganda-uttrykk på tynt grunnlag. Noen av disse er beskyldningene mot Israel om okkupasjon og folkemord. Jeg savner klare, historiske fakta om dette mikrolandet, og jeg savner forklaring på hva et folkemord er. Det har ikke med antall å gjøre, men om intensjon. Dette utnytter Hamas. De spiller på vestens skyldfølelse etter diverse kriger og slavehandel. Folk flest vet ikke at under islam er det fremdeles slaveri og okkupasjon.
Woke-ideologi med deling av mennesker i undertrykker og undertrykte, stimulerer til vestlig skam, og dermed til underkastelse av de som utnytter fenomenet. Dette mobiliserer amerikanske studenter til massedemonstrasjoner til fordel for en ideologi som i neste omgang kan komme til å undertrykke eller begå folkemord mot dem.
Det ubevisste mindreverdet
Her er jeg frista til å komme med en teori jeg har, og den gir en annen vinkling enn Saad sin påstand om at Maté er en svindler og sjarlatan. Jeg har sett det i meg sjøl, og jeg aner det hos ABB. Når vi lider av et ubevisst mindreverd, kan det hemme våre kreative og sunne handlingsalternativer. Det kan gjøre oss underdanige eller få oss til å kompensere med grandiositet i form av sjølskryt eller vold. Er det en fornemmelse av mindreverd så mange i islamske samfunn lider under? De kan ikke unngå å se frihet, autonomi og velstand i ikke-islamske land. Kanskje det er dette mindreverdet også Gabor Maté er inne på når han snakker om at traumer påvirker våre beslutninger?
Hananya Naftali påstår: «Hamas har ingen ting annet enn dødstall og sitt eget folks blod å legge på bordet, mens Israel er et land som gjør nye oppfinnelser med internasjonal suksess.» Om ikke slikt stimulerer til mindreverd og hat mot de vellykka, så vet ikke jeg.
Kan vi tro på det India og Hananya Naftali fortalte i Arendal 22. mai?
Hananya åpna samtalen med Hilde Breivik med å si at en mann ropte «Fri Palestina» og drepte et jødisk par den 21. mai. De drepte var ansatte i den israelske ambassaden i Washington. Drapsmannen var palestina-aktivist.
India: Flere nordmenn kom bort til meg i går og bad om tilgivelse for det som den norske regjeringen har gjort. De mener at den er veldig naiv. De menneskene som bodde i kibbutzer på grensa til Gaza, var fredselskende mennesker, som ønsket fred med Palestina. De hadde faktisk fredsfestivaler sammen. De israelerne, som kjemper for fred med palestinerne, ble brent levende i sine hjem av Hamas.
Hananya mener at undervisning er nøkkel til fred, men UNRWA fortsetter sin hatundervisning av barn.
Hilde spør: «Hvorfor er det så mange som engasjerer seg i hatet mot Israel?»
Hananya svarer at de i den yngre generasjonen er mest redde for å leve et meningsløst liv. I en tid med mye ensomhet finner de noen som kjemper for frihet, men de aner ikke hva pro-palestina-organisasjonene står for. De vet heller ikke at ordet palestina på hebraisk betyr en som invaderer.
Saken fortsetter under.
Her vil jeg tilføye at den tidligere nevnte belgiske psykologiprofessoren Mattias Desmet, forklarer meningsløshet og ensomhet som årsaker til fenomenet massepsykose. En psykose er en psykisk lidelse hvor pasientens oppfattelse av virkeligheten er forstyrra. Jeg mener at mediene våre i stor grad bidrar til denne forstyrrelsen, og at det setter landet i fare. Det kan også kalles tankevirus. Har vi en tankevirus-pandemi?
Hananya mener dette er en krig mellom godt og vondt. Ei uke etter 7. okrober besøkte han en kibbutz sammen med statsministeren. Han fikk se voldsomme skader på privat eiendom, og hørte traumatiserte sine fortellinger. Det han har sett i tunellene i Gaza, er så grusomt at han ikke kan fortelle det, men palestinerne har sjøl lagt ut skrytevideoer over volden de begikk den morgenen.
Hananya sa at palestinerne ikke vil ha fred med Israel. De vil ha fred uten Israel. Sionisme betyr at jøder har rett til å bo i sitt opprinnelige hjemland. Utøver de apartheid når muslimer er valgt inn i det israelske parlamentet, og der det er fulle rettigheter for alle folk i landet? spør han.
Noen forstår at det å stå opp for Israel, er å stå opp for sine egne land. 7. oktober snakka Hananya og kona om at nå vil verden egentlig våkne. Kanskje sto verden med Israel i fem minutter. Så snart jødene begynte å forsvare seg, kom anklagene. Dersom du hadde et familiemedlem som var gissel, ville du gjort som Israel, mener Hananya. Han så på video folk som sulta. Det var gislene. En mann mista 30 kg, men håpet om å se igjen sin kone og to døtre holdt han i live. Tilbake i frihet fant han at alle tre var drept.
I vesten tror en stor andel mennesker at Israel dreper barn med vilje, men det ser det ut til å være Hamas som gjør, og så prøver de å vri seg unna med løyner. Hananya: 7. oktober storma terrorister inn i kibbutzene og drepte folk. De starta med å lyve. Da bevisene kom på at barn var blitt drept, gikk de videre til neste løyn og sa: Vi kan ha drept barn, men vi brant dem ikke. Da bevisene på brente barn kom, sa de at det var et uhell. Så kom bevis på både brente barn, og at de hadde en baby som feira ettårsdagen sin som gissel på Gaza. Hvordan kan noen støtte en radikal terrororganisasjon som går etter barn?
Trump ville gi folket mulighet til å reise ut av Gaza og bygge området opp igjen. Netanyahu så det som en revolusjonerende tanke. Da protesterte arabiske ledere. De ville ikke la folket reise ut av Gaza. De bruker folket til å angripe Israel. Egypt og Jordan vil ikke ha problemer i sine land. Er det etnisk rensning at Israel vil ha palestinerne ut av Gaza? Frivillig utreise kan ikke kalles etnisk rensning. Folk som bor der, ønsker å reise, men Hamas ønsker å bruke dem som levende skjold.
Hananya og journalister fra store, internasjonale mediehus ble av den israelske regjeringen invitert på en tur til Gaza. Han fikk tatt video og vist hundrevis av lastebiler med mat, mens de andre mediene rapporterte at Israel ikke sendte nok nødhjelp. Han mener de er ute med politisk propaganda, politisk korrekthet. Til nå har Israel sendt inn mer nødhjelp enn det som ble sendt til Afghanistan, der det bor mer folk enn på Gaza. Hamas stjeler nødhjelp. De sendte raketter der nødhjelp ble delt ut og til grensa der nødhjelp kom inn. Israel bestemte seg for å endre strategi for å distribuere nødhjelp. Nylig har de åpna opp for å distribuere slik at ikke Hamas får fatt i forsyningene. Her ber jeg deg som leser være oppmerksom på NRK sine nyheter 2. juni. Mer om det under.
Hananya spurte en palestiner, som har konvertert til jødedommen, om hva som er problemet med Israel, når de gir dem alt? Han svarte: «Sjøl om dere, som er jøder, forlater Israel og gir dem Jerusalem, vil de fremdeles forfølge dere og angripe dere hvor dere befinner dere. Problemet er ikke hvor dere står, men at dere faktisk står.»
Hilde: «Tostatsløsning. Hva tenker den allmenne israeler om dette? «
Hananya: «Jeg er offer for denne illusjonen. Familien min bygde hus i Samaria. I 2005 kom Ariel Sharon og bestemte at området skulle gis til palestinerne. Vi ble tvunget til å pakke og dra. Som gutt forsto jeg ikke at det ville bli fred dersom jeg bare ga fra meg rommet mitt. I 2005 ble folk evakuert fra flere områder på Gaza også, men vi har ikke fått fred ved å gi land. Vi fikk raketter. Den eneste måten er å utveksle fred mot fred. For meg, som er israelsk jøde, er det viktig å si at jeg hater hverken palestinere, muslimer eller arabere. Jeg har ikke blitt opplært til å hate, men jeg kan ikke tolerere radikalisme, terrorisme og de som ikke støtter min rett til å leve i mitt land blant mitt folk.»
Palestinerne sier at deres eneste problem er Israel. Da synes Hananya at det er interessant at etter 7. oktober, så vi en sterk økning i angrep på synagoger rundt om i Europa og USA. Hvorfor er det da Israel som er deres eneste problem?
En nordmann sa til Hananya: «De starter kanskje med jødene, men de vil ikke slutte med dere.» Han svarte: «Dette er sannheten. Vi ser at kirker blir angrepet i Europa. Vi er nødt til å stå sammen mot ekstremisme. Israels mål er ikke å angripe barn og sivile, slik mediene rapporterer. Vi har to mål: Å fri våre gisler og å ødelegge Hamas.»
Hananya var i den israelske hæren en periode. Da han så at mediene rapporterte feil, begynte han å lage videoer om hva som virkelig skjedde. Han sa: «Vi begår ikke folkemord. Vi dreper ikke sivile palestinere.» Da han spurte Netanyahu hvordan de best kan forsvare Israel, svarte statsministeren: «Bare ved å fortell sannheten.» Få dager seinere fikk han tilbud om å jobbe for statsministeren, og det gjør han fremdeles.
Hilde: «Forstår aktivistene slagordene de roper ut; «From the river to the sea?»
India: «Det betyr at Israel ligger mellom Jordan-elven og Middelhavet. De vil at dette landområdet skal renses for jøder. Du kan ikke stole på kildene fra det palestinske helsevesenet, for de er støtta og kontrollert av Hamas. Når de oppgir dødstall i krigen, inkluderer de terrorister.»
Hilde: «Dreper Israel journalister med vilje?»
India: «Absolutt ikke. Som Hananya sa, gjør Israel alt som står i deres makt for å beskytte sivile liv. Israel er faktisk den mest moralske hæren i verden. I en rapport, som ble utgitt i USA i fjor, viser en statistikk at de sivile dødstallene i denne krigen på Gaza er av de minste, dersom vi sammenligner med andre kriger opp gjennom tiden».
Jeg har sett at USA-Irak-krigen etterlot 10 døde sivile for hver drept terrorist. På Gaza er det 1,5 sivil pr. terrorist.
Hananya om IDF sin etiske standard: «Jeg har jobba i det militæret, så jeg kommer her som et levende bevis. Vi blir tydelig fortalt at vi ikke skal gå mot sivile mål, men vi kjemper mot en fiende som gjemmer seg bak sivile. Som stridende helsearbeider (combat medic), avgir vi en ed, som går ut på å gi behandling til alle som kommer i vår vei. De fleste jeg har behandla, er ikke israelere. De fleste livene vi har redda er palestinere og syrere. Spør aktivistene: Hvordan kan dere støtte Hamas som gjemmer seg i moskeer, skoler og sykehus?»
Som Hananya spør jeg: Hvorfor støtte og gi belønning til de som utfører vondskapen? I tillegg spør jeg: Er jødehatet en projeksjon av noens underbevisste mindreverd, fordi noen en gang i historien påsto at de var Guds utvalgte folk? Eller er det fordi jøder har en tendens til å lykkes med det de driver med, og at de har overlevd alle forsøkene på folkemord? Det er også utbredte påstander om at jødene styrer den globale økonomien mm, bl.a. gjennom frimurerbevegelsene. Det jeg ikke hører fra de som påstår det, er at Illuminati ble stifta av jesuitter (katolikker).
Litt historie:
Lånt av en Facebook-venn:
«Ikke bare kjøpte jødene landet, de betalte også ti ganger den normale prisen. I 1944 var den gjeldende prisen for rik fruktbar jord i Iowa 110 dollar per acre (4 mål), mens jødene i Palestina betalte mer enn 1000 dollar per acre for tørt, steinete land.
Jødene jobbet veldig hardt og utviklet i løpet av noen tiår landet for jordbruk og til industriell bruk. Det ble misunnelse fra arabernes side som strømmet til Israel for å få jobb og bedre lønn enn det de fikk fra sine egne med-arabere. Jødene forbedret levestandarden, halverte spedbarnsdødeligheten for araberne og økte deres gjennomsnittlige levetid med 12 år.
Som vi ser av historien så var det aldri en nasjon som het Palestina, et folk som var palestinere eller et palestinsk språk. Et landområde ble kalt Palestina, akkurat som landområdet Skandinavia. Jøder kom tilbake til landet og ryddet det for steiner, drenerte sumper, utryddet malaria, gjorde jorden fruktbar, bygde industri, ansatte arabere som kom i flokkevis for å få bedre livsvilkår. Araberne brydde seg ikke om landet, dyrket det ikke, bygde ingen industri, men nå er de misunnelige for hva jødene har greid.»
Jeg har ingen eksempel på at jøder går løs med kniv og dreper eller voldtar jenter i land som tar imot dem. Jeg har ikke hørt om israelske terror-aksjoner, men statistikken på www.thereligionofpeace.com viser 1. juni 2025 at det har skjedd 47 546 dødelige, islamistiske terrorangrep siden 11. september 2001.
En nors biskops holdning til jøder under 2. verdenskrig
27. november 1942, dagen etter at de norske jødene ble sendt med Donau til Auschwitz, skreiv Georg Falch Hansen: «Jødene er stort sett fiendtlig innstillet mot oss, og hele deres opptreden gjør at de ikke har noen skrupler med å ødelegge oss. Tvert imot må vi se den sannhet i øynene, at hele deres streben går ut på å ødelegge oss både økonomisk, moralsk, politisk og religiøst. … Som folk vil de oss til livs, og er i det hele en dødelig fare for alle sine vertsfolk, hvorfor de må gjøres uskadelige … Jødene er en pestbasille i folkelegemet.» (Thorsdal, Geir: Quislings biskoper : En norsk kirke i nazismens tjeneste. Utg. Kagge. 2017.)
Er dette en holdning, en psykose vi kollektivt ikke har blitt kurert for? I tilfelle hvorfor?
Palestina-aktivistene og mediene i vår tid
Mark Levin er en kjent konservativ, amerikansk samfunnskommentator. Han er rasende når han sier at de tradisjonelle mediene bruker Hamas sin informasjon, og at det er en marxist-islamistisk forening som hjernevasker barn. Han mener dette handler om å overleve som frie nasjoner, og minner om at det nett nå foregår krig mot London og Amsterdam. Mediene spyr ut Hamas-propaganda mens det fremdeles er jøder i tunellene i Gaza.
Det skal nå være bevist at venstreradikale krefter har finansiert pro-palestina-arrangementer i USA. Det gjelder trolig ikke i Norge, men likevel er det skremmende å se den intensiteten de opptrer med i våre byer. 31. mai d.å. sto Sosialistisk Ungdom, pride-aktivister og Antifa og ropte hatefulle slagord mot SIAN under deres arrangement i Trondheim. Ut fra min islamkunnskap, leverer SIAN fakta. Hva er verst; deres til tider brutale språkbruk eller motdemonstrantenes støtte til en totalitær og voldelig ideologi? Hva vil konsekvensene bli dersom vi lar jødehatet og islam-ideologien få større del i vårt folks aksepterte tankegods?
I utallige videoer på YouTube formidler journalist Douglas Murray, ex-muslim og forfatter Ayaan Hirsi Ali og sønn av Hamas, Mosab Hassan Yousef sine advarsler om islams frammarsj og om venstresida sin lefling med den og Hamas.
01. juni kl. 08.00 rapporterte NRK at Israelske soldater tidligere på dagen skjøt mot et senter for matutdeling sør på Gazastripa. De refererte fra palestinske medier. Et sykehus Røde Kors driver, meldte til internasjonale nyhetsbyråer at minst 25 palestinere var drept og 175 såra. En talsmann for det palestinske sivilforsvaret sa til AFP at det ble skutt fra israelske kjøretøy mot tusenvis av mennesker som kom for å få mat. Israel hadde ennå ikke kommentert meldingene om angrepene på matutdelinga. Dagsrevyen samme kveld økte til to steder for matutdeling og høynet antallet ofre. Seinere la NRK til et hint om Hamas som med-aktør.
Jeg ser all grunn til å tvile på opplysningene fra de palestinske mediene. Hvorfor gjør ikke NRK det? I skrivende stund har jeg funnet kommentar fra en jeg har fulgt lenge, som driver reisebyrå i Israel. Jeg har ikke funnet navnet hans, men han publiserer på YouTube under firma navnet Travelling Israel. Både han og andre har lagt ut videoer av to maskerte menn som skyter inn i folkemengden. De mener at skytterne er representanter for Hamas. Hamas gjør hva som helst for å sverte Israel. Er episoden fra matutdelingen på Gaza et desperat forsøk på det? I alle fall ser de ut til å lykkes overfor de store mediene. Dersom NRK og andre medier retter ansvar mot Hamas og Det muslimske brorskapet, hva skjer da?
Konklusjon
Det er ikke mulig å vinne fred uten fakta og gjensidig toleranse, heller ikke i Israel og deres nærområder. Det vil trolig heller ikke bli fred så lenge menneske-grupper befinner seg på ulikt bevissthetsnivå og med ulike verdisyn.
Min drøm er at vi som har nådd en rasjonell, vitenskapelig forståelse av eksistensen frir oss fra postmodernismens forvirring om at alle kulturer er likeverdige, og med det åpner for ubetinga toleranse for det mer voldelige og egosentrisk intolerante. Samtidig ønsker jeg Marshall Rosenberg sin lære inn i alle institusjoner i Norge, for her er det også en lang vei å gå før alle mennesker får optimale muligheter til trygg og sunn utvikling.
