300 000 nye statsborgere deles ut i løpet av denne stortingsperioden, mens forrige valg ble avgjort med bare 60 000 stemmers margin. Det betyr at klanstyrt stemmegivning kan bli slutten for Tidö-samarbeidet.
Av: Christian Peterson, oversatt av Rabulisten.
Statsborgerseremonien i Slottskogen på nasjonaldagen symboliserte ikke en samlet nasjon, men et Sverige i fritt fall. I løpet av denne regjeringens mandatperiode forventes det at over 300 000 statsborgerskap innvilges, de fleste til personer fra ikke-europeiske land.
Det er ikke lenger migrasjonsvolumet som endrer Sverige, den direkte asylinnvandringen har gått ned, men stemmeretten som følger med hvert nye statsborgerskap. Når valgkortene deles ut på samlebånd og klanlojalitet erstatter samfunnskontrakten, krymper høyresidens sjanser til å vinne. Neste valg kan bli det siste der folkestyret faktisk bygger på det svenske folket og ikke på importerte stemmer.
Statsborgerseremoni i Slottskogen
Det begynte som en høytidelig seremoni. Svenske flagg, blågule ballonger, nasjonalsang og blomsterutdeling. Jeg besøkte Göteborgs statsborgerseremoni på nasjonaldagen, en seremoni som alle kommuner ifølge loven er pliktige til å arrangere. Men det som skulle være en hyllest til svenskhet ble i virkeligheten en påminnelse om noe helt annet: en nasjon i ferd med å bli erstattet.
Bare i Göteborg har over 5 000 nye statsborgere blitt innvilget hittil i år, og det er ingen overdrivelse å si at nesten alle kommer fra ikke-europeiske land. Selve seremonien ble holdt på svensk, men blant deltakerne var det tydelig at mange verken forstod språket eller konteksten. Mennesker som nylig har kommet til landet, uten språkkunnskaper eller kulturell forankring, men som nå får makt til å stemme, påvirke og forme fremtiden i et land de knapt kjenner. En kvinne ropte til og med: «Ikke stem inn nazister og rasister» etter at kommunestyrelederen hadde kalt henne opp på scenen.
Er dette det sosialdemokratene kaller integrering?
En stille revolusjon – med Migrasjonsverkets stempel
Ifølge offisielle tall fra Migrasjonsverket ble det innvilget 82 896 statsborgerskap i 2023, og ytterligere 38 837 i første kvartal 2024. Det betyr at vi allerede har passert 120 000 nye svenske statsborgere siden valget i 2022. Prognosen er krystallklar: over 300 000 vil ha fått statsborgerskap før valget i 2026.
Det er flere enn hele Uppsala, men viktigere enn det: det er stemmer. Stemmer som i all hovedsak går til partier som fremmer bidragsavhengighet, kravløshet og islamisering: Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet. Det handler ikke om ideologi det handler om interesser. Hvilket parti gir mest til den som er nyankommet, arbeidsledig og islamist?
Denne gang skjer ikke islamiseringen med våpen i hånd
Befolkningsutskiftningen skjer ikke med våpen, men gjennom innvilgede statsborgerskap. Og med statsborgerskapet følger stemmerett, trygd, foreningsstøtte, retten til å starte friskoler samt innflytelse over alt fra medier til rettsvesen og til slutt: krav om mer innvandring.
Riksdagsmedlem talte ved muslimsk massebønn
På Sveriges nasjonaldag samlet hundrevis av muslimer seg i Slottskogen i Göteborg til en kjønnsseparert massebønn, et steinkast fra den offisielle feiringen. På stedet var også Vänsterpartiets riksdagsmedlem Tony Haddou, som holdt en tale der islam ble blandet med partipolitikk. Samtidig samlet arrangørene inn penger til nok en moské, byens 26. i rekken.
I bydeler som Rinkeby, Rosengård, Bergsjön og Hammarkullen er dette allerede virkelighet. Svenske normer er der blitt fortrengt av klanlojalitet, patriarkalske strukturer, religiøse dogmer og i enkelte tilfeller rene kriminelle nettverk. På valgdagen er det ikke ideer som styrer, men gruppepress, etnisitet og religiøs autoritet.
Neste valg risikerer derfor å bli Sveriges siste virkelig demokratiske valg. For hva er folkestyre, demos kratos hvis det ikke lenger er det svenske folket som styrer?
Demografien avgjør fremtiden
Til syvende og sist handler det om fremtidens demografi. Statistikken viser tydelig at innvandrere fra Midtøsten og Afrika får flere barn enn svensker født i landet. Selv om all innvandring ble stoppet i morgen, ville deres politiske innflytelse fortsette å vokse, gjennom barnas antall.
Disse barna vokser gjerne opp i miljøer hvor svensk kultur fremstilles som svak, latterlig eller direkte fiendtlig. Hvor islam, klanen og etnisk tilhørighet går foran nasjonal fellesskapsfølelse. Hva skjer når dette blir normen og ikke unntaket?
Dette var noe Muammar Gaddafi forutså allerede i 2006:
“Vi har 50 millioner muslimer i Europa. Det finnes tegn på at Allah vil gi islam seier i Europa, uten sverd, uten våpen, uten erobring og gjøre det til et muslimsk kontinent innen noen tiår.”
Han fikk rett i én avgjørende ting: det handler ikke om invasjon, men om et demokratisk maktovertak. Og det er vi selv som muliggjør det.
Heiet fram av venstreliberale
Til stede ved seremonien var også Johan Hilton, venstreliberal kulturredaktør i Göteborgs-Posten og åpent homofil medieprofil. Samme Hilton som har gjort seg kjent for å relativisere muslimsk ekstremisme ved å snakke om terroristenes «traumer» fremfor deres ideologiske motiver.
Der, i Slottskogsparken, applauderte han en seremoni som i praksis forsterker det islamistiske innflytelsen i Sverige, til tross for at ideologien han i forlengelsen er med på å normalisere, forakter alt han selv representerer. Symbolikken kunne ikke vært tydeligere.
Klanstemmegivning forvrenger demokratiet
Majoriteten av de nye statsborgerne kommer fra land som Syria, Afghanistan, Somalia og Irak. Mange mangler fortsatt arbeid, har lav utdanning og lever på trygd. Deres stemmer går derfor ikke til partier som senker skatten eller stiller krav, men til dem som tilbyr tryggest forsørgelse og størst ettergivenhet.
Det handler ikke om identitet eller ideologi. Deres stemmegivning, ofte styrt av klanen handler om hva Sverige kan gi dem: en ny moské, en foreningsstøtte, fortsatt økonomisk hjelp.
Å tro at mennesker som ikke har lært språket, ikke jobber og ikke deler den kulturelle grunnlaget, skal stemme borgerlig, er ren illusjon. Som Kent Ekeroth skrev i en leder: borgerligheten har selv muliggjort sin egen marginalisering.
Neste valg kan bli det siste virkelige valget
Spørsmålet er ikke lenger om befolkningsutskiftningen skjer det skjer allerede, systematisk og med denne regjeringens godkjenning. Spørsmålet er hvor lenge det får fortsette før høyresiden, mediene og folket reagerer.
Å gi statsborgerskap til mennesker som ikke deler språk, kultur eller lojalitet til samfunnet er ikke «solidaritet». Det er nasjonalt selvmord.
Ved valget i 2022 skilte det litt over 60 000 stemmer mellom høyre- og venstresiden. Med 300 000 nye statsborgerskap, hovedsakelig til mennesker fra land der islam er norm og der venstresiden tilbyr velferd uten motytelser, hvordan tror du det ender?
Dette er ikke bare et problem for høyresiden. Det er en trussel mot selve muligheten til å vinne Sverige tilbake.
