En ny analyse av den mye omtalte Ahmaud Arbery-saken i USA retter skarp kritikk mot både rettsprosessen og den amerikanske hatkrimlovgivningen. I en artikkel publisert i Chronicles hevder kommentatoren Mary Grabar at lovverket, som i sin tid ble fremmet av organisasjonen Anti-Defamation League (ADL), bidro til livstidsdommene mot tre menn i Georgia og gjorde tidligere ytringer på sosiale medier til sentrale bevis i retten. Samtidig fastholder domstolene at domfellelsene bygger på bevis for både drap og rasistisk motivasjon.
En fersk artikkel av den amerikanske kommentatoren Mary Grabar har på nytt satt søkelyset på den mye omtalte Ahmaud Arbery-saken fra Georgia i USA. I artikkelen påpeker hun at lovgivningen om såkalte «hatforbrytelser», som Anti-Defamation League (ADL) har vært sentral i å fremme, bidro til at tre menn ble dømt til svært lange fengselsstraffer.
Saken gjelder dødsfallet til 25 år gamle Ahmaud Arbery, som ble skutt og drept i nabolaget Satilla Shores i Brunswick i delstaten Georgia 23. februar 2020. Travis McMichael, hans far Gregory McMichael og naboen William «Roddie» Bryan ble i 2021 dømt for drap og flere andre forhold. Senere ble de også dømt etter føderal lovgivning om hatkriminalitet.
Innbrudd og tyverier
Ifølge rettsdokumenter og vitneforklaringer hadde nabolaget i månedene før hendelsen opplevd flere innbrudd og tyverier. Beboere opprettet blant annet en Facebook-gruppe for nabolagsvakt, og flere installerte overvåkningskameraer.
Ahmaud Arbery hadde flere ganger blitt filmet av overvåkningskameraer mens han oppholdt seg ved et hus under oppføring i området, blant annet om natten. Den 23. februar 2020 observerte Gregory McMichael Arbery løpende gjennom nabolaget og mente han gjenkjente ham fra tidligere overvåkningsbilder.
Gregory McMichael ropte på sønnen Travis, og de to satte seg i Travis’ pickup for å følge etter Arbery. Begge var bevæpnet. Travis McMichael hadde bakgrunn fra den amerikanske kystvakten, mens faren tidligere hadde arbeidet som etterforsker ved påtalemyndigheten i Glynn County.
Naboen William «Roddie» Bryan sluttet seg til hendelsen og fulgte etter i sin egen bil, samtidig som han filmet situasjonen med mobiltelefon. Videoopptaket ble senere et sentralt bevis i saken.
Ifølge rettsavgjørelsen stoppet McMichael-paret bilen foran Arbery og forsøkte å få ham til å stanse. Kort tid etter oppstod en konfrontasjon mellom Arbery og Travis McMichael foran pickupen. På videoen sees Arbery løpe mot Travis og forsøke å gripe haglen han holdt. Under den påfølgende kampen ble Arbery truffet av flere skudd og døde.
Domfellelse i 2021
I november 2021 fant en jury i Georgia de tre mennene skyldige i blant annet «felony murder» (drap begått i forbindelse med en annen alvorlig forbrytelse), grov vold, ulovlig frihetsberøvelse og forsøk på å begå en forbrytelse. Travis McMichael ble i tillegg dømt for «malice murder», som innebærer forsettlig drap.
I 2022 ble de tre også dømt i en føderal rettssak for hatkriminalitet, der påtalemyndigheten hevdet at handlingen var motivert av rasemessig fiendtlighet mot svarte. Straffen ble livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse for McMichael-far og sønn.
I november 2025 stadfestet en føderal ankedomstol i Georgia dommene etter hatkrimlovgivningen.
Strid om motiv og bevis
Mary Grabar påpeker i sin analyse at rettsprosessen i stor grad fokuserte på uttalelser Travis McMichael og andre hadde skrevet på sosiale medier eller i tekstmeldinger, blant annet bruk av rasistiske uttrykk. Disse uttalelsene ble brukt av påtalemyndigheten for å argumentere for at motivet bak hendelsen var rasistisk.
Ifølge Grabar ble flere forhold som kunne ha gitt en annen forståelse av situasjonen ikke tillatt fremlagt for juryen. Blant annet skal forsvarsadvokatene ha forsøkt å presentere opplysninger om Arberys tidligere møter med politiet og hendelser i området, men dommeren vurderte dette som irrelevant eller potensielt forutinntatt.
Grabar viser også til konteksten rundt kriminalitet i nabolaget og McMichaels forklaring om at de forsøkte å stanse en mistenkt i forbindelse med en såkalt borgerarrest, fikk begrenset plass under rettssaken.
Debatt om hatkrimlovgivning
Artikkelen knytter saken til en bredere kritikk av amerikanske lover om hatkriminalitet. Slike lover innebærer at straffen kan økes dersom en forbrytelse anses motivert av hat mot bestemte grupper, for eksempel basert på rase, religion eller kjønn.
Ifølge ADL ble organisasjonen på 1980-tallet en pådriver for modellovgivning mot hatkriminalitet, og mange amerikanske delstater innførte etter hvert slike lover. USAs høyesterett stadfestet i 1993 at strengere straffer ved rasemotivert kriminalitet var forenlig med grunnloven.
Kritikere, som Grabar, viser til at lovene i praksis åpner for at tidligere ytringer eller politiske holdninger brukes som bevis på motiv, og dermed påvirker rettsprosesser på en måte de mener er problematisk.
Fortsatt kontrovers
Ahmaud Arbery-saken har vært blant de mest omtalte straffesakene i USA de siste årene, særlig i kjølvannet av de omfattende protestene etter George Floyd som døde av en overdose i 2020. Mange venstreorienterte medier beskrev hendelsen som et rasistisk motivert drap, mens en rekke kommentatorer har argumentert for at saken er mer kompleks.
De tre domfelte soner fortsatt livsvarige fengselsstraffer i Georgia. Samtidig fortsetter debatten om både hendelsesforløpet og bruken av hatkrimlovgivning i amerikansk rett.
