Mens regjeringen oppgraderer sitt atomsikre krigshovedkvarter på Østlandet, går utviklingen i motsatt retning for sivilbefolkningen. Siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har Norge mistet rundt 160.000 tilfluktsromsplasser, samtidig som befolkningen har økt med 236.000 mennesker, ifølge opplysninger omtalt av Aftenposten. Forskjellen mellom statens beredskap og beskyttelsen av vanlige borgere vekker nå politisk reaksjon.
Mens krigen i Ukraina preger Europas sikkerhetssituasjon, har den norske regjeringen startet en omfattende opprustning av sitt hemmelige krigshovedkvarter. Samtidig har antallet tilfluktsromsplasser for sivilbefolkningen falt kraftig. Siden 2022 har rundt 160.000 plasser forsvunnet, ifølge tall omtalt av Aftenposten.
Regjeringens krigshovedkvarter oppgraderes
Rundt en times kjøring fra Oslo ligger regjeringens krigshovedkvarter, et atomsikkert fjellanlegg fra 1960-tallet. Her skal sentrale myndigheter, politikere og medlemmer av kongehuset kunne søke tilflukt og styre landet dersom Norge rammes av krig eller en alvorlig nasjonal krise.
Ifølge Aftenposten har det de siste årene vært omfattende byggearbeider ved anlegget:
«De siste årene har det pågått omfattende byggearbeid ved regjeringens krigshovedkvarter på Østlandet. Bildet viser bare en liten del av anleggets overflateområde. Selve fjellanlegget er boret dypt inn under bakken.»
Anleggets nøyaktige plassering har tidligere vært gradert som hemmelig. På slutten av 1980-tallet ble journalister ifølge Aftenposten truet med straffeforfølgelse dersom de skrev for detaljert om det.
Siden har imidlertid flere sikkerhetsbrudd bidratt til at informasjon om anlegget har blitt offentlig tilgjengelig. Aftenposten skriver blant annet at:
• Adresse, telefonnummer og antall ansatte ved anlegget i flere år ble rapportert til åpne registre
• Plantegninger og tekniske detaljer ble sendt til Riksarkivet etter nedgradering
• En nærliggende bussholdeplass fikk navnet «Nato-anlegget»
• Plasseringen ble oppført i NSMs dronekart
Større byggearbeid siden 2024
Ifølge Aftenposten har det siden 2024 pågått omfattende oppgraderinger av området.
Da avisen besøkte stedet nylig, observerte de blant annet:
• Endrede innkjøringer til anlegget
• Store terrenginngrep
• Nye bygninger og teknisk infrastruktur
• Murer og piggtrådgjerder
• Forbud mot å stoppe på veien i området
Aftenposten skriver:
«Da Aftenposten kjørte forbi i forrige uke, var kjøreinngangene til anlegget endret og det var gjort store terrenginngrep. Det er oppført nye bygninger, murer, piggtrådgjerder og teknisk infrastruktur over et stort område.»
Hvor mye prosjektet vil koste er ikke kjent. Ifølge avisen finnes det heller ingen spor av prosjektet i kommunens byggesaksarkiv, og det er heller ikke omtalt i offentlige budsjettdokumenter.
Justis- og beredskapsdepartementet ønsker ikke å kommentere saken.
Statssekretær Kristine Kallset (Ap) skriver til Aftenposten:
«Eksistensen av et anlegg som du beskriver vil være sikkerhetsgradert.»
Samtidig færre tilfluktsrom for befolkningen
Mens staten bruker ressurser på å ruste opp sitt eget krigshovedkvarter, har situasjonen for sivilbefolkningens tilfluktsrom utviklet seg i motsatt retning.
Aftenposten har tidligere rapportert at Norge siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 har fått 160.000 færre tilfluktsromsplasser, samtidig som befolkningen har økt med 236.000 personer.
Aftenposten skriver også at:
«Ingen land i Norden har nå dårligere tilfluktsrom-dekningsgrad for befolkningen enn Norge.»
Mange av de eksisterende tilfluktsrommene er dessuten i dårlig stand etter mange år med lite vedlikehold.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) opplyser til avisen at det de siste fire årene ikke har blitt bevilget statlige midler til å bygge nye tilfluktsrom eller oppgradere eksisterende anlegg.
Regjeringen vil prioritere enkelte områder
Stortinget vedtok i 2025 å gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg. Regelverket er imidlertid fortsatt ikke på plass.
Statssekretær Kristine Kallset sier til Aftenposten at regjeringen arbeider med saken, men at ikke alle nye bygg vil få tilfluktsrom.
Hun skriver:
«Vi planlegger ikke for at alle nye bygg i hele landet skal ha tilfluktsrom, men vil prioritere utsatte områder, som større byer og områder i nærheten av militære anlegg.»
Hun legger til:
«Vi trenger flere tilfluktsrom, men vi må også gå igjennom og oppdatere det gamle regelverket så vi treffer dagens sikkerhetsbehov.»
Norgesdemokratene reagerer
Konstituert partileder i Norgesdemokratene, Øyvind Eikrem, reagerer kraftig på utviklingen. Han mener saken illustrerer et grunnleggende problem i norsk beredskapspolitikk.
– Dette er et eksempel på en politisk elite som først og fremst sikrer seg selv. Samtidig ser vi at beskyttelsen av den norske befolkningen svekkes. Det er en prioritering som er vanskelig å forstå, sier Eikrem til Rabulisten.
En voksende beredskapsdebatt
Oppgraderingen av regjeringens krigshovedkvarter skjer samtidig som norske myndigheter selv har advart om en mer alvorlig sikkerhetssituasjon i Europa.
Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere uttalt at også Norge må forberede seg på muligheten for krig.
