Nye tall fra Sarpsborg viser at flyktninger mottar nær 80 prosent av all sosialhjelp i kommunen, samtidig vokser kostnadene fra sekundærflytting raskere enn staten kompenserer for, og både Sarpsborg og Fredrikstad advarer nå om at situasjonen er i ferd med å bli uholdbar.
Fredrikstad og Sarpsborg står i en situasjon som nå beskrives som både ubehagelig og brutal, nye tall viser at flyktninger mottar nær 80 prosent av all økonomisk sosialhjelp i Sarpsborg, samtidig som sekundærflyttinger skaper stadig større belastning på kommunale tjenester.
Mandag møtte arbeids og inkluderingsminister Kjersti Stenseng og kommunalminister Bjørnar Skjæran de to Høyre-ordførerne for å høre om konsekvensene, ordførerne fikk forståelse, men ingen konkrete tiltak.
Ordføreren i Sarpsborg Magnus Arnesen sier situasjonen er alvorlig og at kommunen må være ærlig om hva tallene viser.
Arnesen sier til Sarpsborg Arbeiderblad at tallene er svært ubehagelige, men at demokratiet må tåle at slike realiteter blir lagt fram, siden de er nødvendige for å få kontroll på utviklingen, han understreker at målet er bedre integrering, høyere selvforsørgelse og færre barn som havner i barnevernet, for å få det til må den brutale nåsituasjonen legges åpent på bordet.
Massive ekstrakostnader på få år
En fersk kommunal utredning viser at Sarpsborg i fjor brukte 169 millioner kroner bare på sekundærtilflyttede flyktninger, totalt hadde kommunen 361 millioner kroner i utgifter knyttet til flyktninger i 2024, inkludert barnevern, Nav, barnehager, skole og helsetjenester for barn og unge med store behov, dette er bruttotall siden inntektene ikke er medregnet.
Nav og barnevernet står for de største utgiftene, samtidig synker sysselsettingen blant flyktninger ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Kommunedirektøren Turid Stubø Johnsen peker også på at flyktninger skiller seg fra andre innvandrergrupper siden mange kommer til landet med svært begrensede ressurser, i Sarpsborg kommer halvparten av sekundærtilflytterne fra Somalia og Irak, grupper som gjennomgående kommer svakere ut økonomisk enn andre migranter, dette bidrar til de høye utgiftene.
Sekundærflytting skaper ukontrollerbar belastning
Nedre Glomma er i dag et av de mest populære områdene for muslimske settlere som velger å flytte etter primærbosettingen, kommunen får langt mindre kompensasjon for slike flyttinger enn for flyktninger som bosettes gjennom statens kvotesystem.
Magnus Arnesen sier dette er hovedproblemet, han understreker at de fem første årene er finansiert av staten gjennom introduksjonsprogrammet, men etter dette faller store kostnader på kommunen uten tilsvarende statlig støtte.
Ordførerne etterlyser derfor en helt ny politikk for perioden etter fem år, uten dette vil kommunene måtte fortsette å dekke store utgifter uten verktøy for å stoppe utviklingen.
Regjeringen lover strategi i 2026, men ingen strakstiltak
Arbeids og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier hun er enig i at integreringspolitikken må endres, og at sekundærflytting blir en del av den nye integreringsstrategien som skal komme i 2026, konkrete tiltak vil hun ikke love.
Hun sier at målet er høyere sysselsetting og færre på offentlige ytelser, og peker på at introduksjonsprogrammet er gjort mer arbeidsrettet.
Regjeringen har også skjerpet anmodningskriteriene, noe som gjør at Østfold neste år skal ta imot færrest flyktninger i landet, Sarpsborg er bedt om å bosette 45 nye flyktninger.
