Borgarting lagmannsrett har kjent godkjenningene av tre oljefelt i Nordsjøen ugyldige og gitt Greenpeace og Natur og Ungdom fullt medhold. Dommen tvinger staten til nye klimautredninger og skaper uro i en energisektor som allerede står midt i store investeringer.
Borgarting lagmannsrett ga fredag klimaorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom fullt medhold i klimasøksmålet mot staten. Godkjenningene av tre store oljefelt i Nordsjøen er kjent ugyldige, og staten pålegges å lage nye konsekvensutredninger innen seks måneder. Dommen skaper jubel hos klimaaktivister, mens staten og oljeindustrien understreker at produksjonen foreløpig fortsetter.
Greenpeace og Natur og Ungdom beskriver utfallet som en historisk seier. I pressemeldingen fra organisasjonene heter det at dommen viser at domstolene nå griper inn der politikerne ikke vil. Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, sier han er glad og lettet, og han hevder at avgjørelsen er en seier for mennesker, natur og klima. Også Sigrid Hoddevik Losnegård i Natur og Ungdom sier at kjennelsen betyr enormt mye og at de nå forventer at politikerne setter en endelig stopp for feltene.
Domstolen mener klimavirkningene av forbrenningsutslippene fra feltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil verken er tilstrekkelig utredet eller vurdert. Dette er samme hovedpoeng som Oslo tingrett slo fast allerede i januar 2024. Advokat Jenny Sandvig, som representerer klimaorganisasjonene, sier lagmannsrettens dom er krystallklar, og at ytterligere utbygging nå skjer på selskapenes egen risiko. Hun mener staten har unnlatt å gi befolkningen et korrekt bilde av skadevirkningene.
Regjeringsadvokaten avviser at dommen innebærer stans i produksjonen. Advokatene Gøran Østerman Thengs og Omar Saleem Rathore sier godkjenningene ikke er suspendert og at aktivitet på feltene derfor fortsetter som normalt. De peker samtidig på at dommen legger opp til strengere krav til saksbehandling fremover, og de varsler at en ankevurdering allerede er i gang. Det er sannsynlig at saken ender i Høyesterett, noe jurister nå forventer.
Aker BP, som står bak den største utbyggingen på Yggdrasilfeltet, bekrefter at dommen ikke påvirker driften for øyeblikket. Selskapet viser til at planene for utbygging og drift fortsatt gjelder. Yggdrasil er et av de mest omfattende prosjektene på norsk sokkel, med anslåtte investeringer på 115 milliarder kroner og rundt 650 millioner fat utvinnbare ressurser.
Saken har gått i flere runder gjennom rettssystemet siden 2023. Først gjorde Oslo tingrett godkjenningene ugyldige. Deretter ble den midlertidige stansen opphevet av lagmannsretten, før Høyesterett i april 2025 slo fast at lagmannsretten hadde tolket loven feil. I mellomtiden kom en rådgivende uttalelse fra EFTA som støttet klimaorganisasjonenes syn på at globale klimakonsekvenser må utredes før nye felt kan åpnes. Den samlede saken ble til slutt behandlet på nytt i Borgarting i september.
Klimaorganisasjonene hevder risikoen ved fortsatt drift er dramatisk. I rettssaken ble det ført forskere som påstod at utslippene fra disse tre feltene alene kan føre til over hundre tusen tidlige dødsfall globalt, samt smelting av arktisk havis tilsvarende flere ganger arealet til Oslo. Vitnet Elvira Gomez Snerte fortalte at ekstremvær knyttet til klimaendringer allerede truer familiegården hennes, og at dommen gir henne håp for fremtiden.
Staten står nå i et rettslig og politisk dilemma. Lagmannsretten har slått fast at utredningene var utilstrekkelige, samtidig som produksjonen fortsetter på feltene som allerede er i drift. Departementet er dermed pålagt å levere nye konsekvensutredninger innen et halvt år, mens selskapene fortsetter investeringene sine i milliardklassen.
Utfallet fra Borgarting er en seier for klimabevegelsen, men skaper samtidig usikkerhet rundt energipolitikken og norsk sokkels rettslige rammer. Spørsmålet er nå om Høyesterett vil sette et endelig punktum for striden, eller om saken vil fortsette å definere norsk klimapolitikk i flere år fremover.
