Fra striden med Klassekampen sommeren 2024 til debatten om remigrasjon og Rabulistens journalistikk i 2026. Ronny Rønning gjennomførte tre lange intervjuer med Tore Rasmussen. Samtalene varer til sammen nesten tre og en halv time. Rabulisten har sikret alle tre videoene.
Ronny og Anneli Rønning har varslet at Alternativ Media skal legges ned etter åtte års drift. Kanalene på Facebook, YouTube og X skal etter planen først deaktiveres og deretter slettes.
Som en oppfølging til Rabulistens omtale av nedleggelsen har redaksjonen gått gjennom tre lengre intervjuer Ronny Rønning gjorde med Tore Rasmussen mellom august 2024 og juni 2026.
Intervjuene viser også utviklingen i Rasmussens offentlige rolle. I den første samtalen deltok han først og fremst som forlegger i Legatum Publishing. Da det andre intervjuet ble sendt, var han også ansvarlig redaktør for Rabulisten, som ble lansert 8. mai 2025.
Første intervju handlet om Klassekampens feilaktige voldspåstand
Det første intervjuet, «Intervju med Tore Rasmussen om Klassekampens løgner», ble sendt 24. august 2024. Videoen varer i rundt 55 minutter.
Rabulisten var på dette tidspunktet ikke etablert. Rasmussen ble presentert som forlegger i Legatum Publishing, som nylig hadde deltatt under Hamsundagene på Hamarøy.
Bakgrunnen for intervjuet var en spalte av den svenske musikeren og Klassekampen-skribenten Stefan Sundström. I teksten hevdet Sundström at en kokk ved Hamsunsenteret ønsket å «banke opp» representantene fra Legatum Publishing, men ble stanset.
Rasmussen avviste i intervjuet at en slik hendelse hadde funnet sted. Han fortalte at verken han eller reisefølget hadde opplevd noen voldstrussel under festivalen. Hamsunsenteret avviste også at institusjonen kjente til en slik hendelse.
Klassekampen endret senere teksten. Sundström omtalte påstanden som en «poetisk frihet» i sitt innlegg «Ingen trusler om vold».
Saken fikk et viktig etterspill. Legatum Publishing klaget Klassekampen inn for Pressens Faglige Utvalg. I februar 2025 ble avisen felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som handler om kildekritikk og kontroll av opplysninger. PFU reagerte særlig på at den oppdiktede påstanden var presentert som en faktisk hendelse. Journalisten omtalte PFU-avgjørelsen.
Det første intervjuet har derfor fått økt dokumentarisk verdi i ettertid. Rasmussen varslet allerede under sendingen at saken kunne ende i PFU. Et halvt år senere fikk forlaget medhold i det sentrale klagepunktet.
Samtalen handlet også om Legatums besøk under Hamsundagene, utgivelsen av en engelskspråklig lydbokversjon av Knut Hamsuns Sult og bruken av kunstig intelligens for å gjenskape Hamsuns stemme.
Rasmussen fortalte dessuten om en tidligere PFU-sak der Legatum Publishing klaget inn NRK etter en debatt på Dagsnytt 18. Forlaget ble omtalt som «fascistisk» uten å være invitert til å delta i debatten. NRK ble i april 2023 felt for brudd på kravet om samtidig imøtegåelse. PFU-sak 23-025 kan leses her.
🗃️ 📼 I 2024 intervjuet Ronny Rønning Rabulisten-redaktør Tore Rasmussen om Klassekampens oppdiktede voldspåstand. Senere ble avisen felt i PFU. Nå har Rabulisten sikret intervjuet før Alternativ Medias arkiv potensielt slettes. Se videoen her: pic.twitter.com/VJDCEKw4dr
— Rabulisten.no (@RabulistenMedia) August 25, 2026
Dybdeintervju om remigrasjon
Det andre intervjuet, «Remigrasjon: Dybdeintervju med Tore Rasmussen», ble publisert 11. desember 2025. Videoen varer i én time og 16 minutter.
Rønning presenterte denne gangen Rasmussen som både redaktør for Rabulisten og forlegger i Legatum Publishing. Hele intervjuet var viet remigrasjon og den politiske debatten om begrepet.
Rønning åpnet med å spørre når begrepet fikk sin nåværende politiske betydning, og hvordan Rasmussen definerte det. Rasmussen viste til den europeiske identitærbevegelsen og den østerrikske aktivisten Martin Sellner, som har vært sentral i arbeidet med å gjøre remigrasjon til et politisk begrep.
Rasmussen beskrev remigrasjon som en planlagt, lovlig og trinnvis politikk for å reversere konsekvensene av masseinnvandringen. Han understreket at ulike partier og bevegelser har forskjellige forslag til hvordan en slik politikk skal gjennomføres.
Samtalen tok opp skillet mellom retur av personer uten lovlig opphold, frivillige returordninger, tilbakevending etter at grunnlaget for midlertidig beskyttelse har falt bort og den langt mer omstridte debatten om personer som har lovlig opphold eller statsborgerskap.
De diskuterte også Renaud Camus og Legatum Publishings utgivelser Dere skal ikke erstatte oss! og Remigrasjon. Rasmussen fortalte om medieoppmerksomheten rundt boklanseringen i 2023 og påpekte at Alternativ Media var det eneste norske mediet som møtte opp for å dekke selve arrangementet.
Andre deler av intervjuet handlet om remigrasjonskonferanser i Europa, Norgesdemokratenes konferanse på Gardermoen, utviklingen i europeiske innvandringskritiske partier og behovet for politiske bevegelser utenfor parlamentene.
Rønning og Rasmussen diskuterte også gjengkriminalitet, politiets prioriteringer, ytringsfrihet og hvordan mediene omtaler kriminalitet begått av personer med innvandrerbakgrunn.
Samtalen hadde en tydelig politisk profil. Rønning stilte kritiske oppfølgingsspørsmål, men var i hovedsak enig med Rasmussen i synet på masseinnvandring og behovet for at remigrasjon blir gjenstand for en åpen politisk debatt.
🗃️ 📼 I 2025 intervjuet Ronny Rønning Rabulisten-redaktør Tore Rasmussen om remigrasjon, masseinnvandring og Europas demografiske utvikling. Nå har Rabulisten sikret det over én time lange dybdeintervjuet før Alternativ Medias arkiv potensielt slettes. pic.twitter.com/LxdYiiKGeT
— Rabulisten.no (@RabulistenMedia) August 25, 2026
Siste intervju kom etter striden med Jonas Bals
Det tredje og siste intervjuet, «Tore Rasmussens tilsvar til Jonas Bals om Remigrasjon», ble publisert 29. juni 2026. Videoen varer i én time og 17 minutter.
Bakgrunnen var en kronikk av historikeren Jonas Bals, publisert i Aftenposten 20. juni. Bals skrev at det var «ubehagelig mye» ved den politiske utviklingen som minnet om tiden da nazismen vokste frem.
Rasmussen var blant personene og miljøene Bals omtalte. Han krevde derfor å få svare og fikk seks dager senere publisert innlegget «Befolkningsutskiftningen kan ikke brunbeises bort».
I intervjuet kritiserte Rasmussen Aftenposten for å ha gitt Bals langt større plass enn ham. Ifølge Rasmussen fikk Bals rundt 12.000 tegn, mens hans eget tilsvar ble begrenset til rundt 1.200 tegn.
Han anklaget også avisen for å stille strengere krav til dokumentasjon i hans tilsvar enn i den opprinnelige kronikken. Dette var Rasmussens vurdering av Aftenpostens redaksjonelle behandling.
Samtalen gikk videre til hva remigrasjon betyr, hvordan meningsmotstandere omtaler begrepet og hvilken rolle etablerte og alternative medier spiller i debatten.
Rønning og Rasmussen var ikke enige om alt. De diskuterte blant annet anonymitet på internett. Rønning mente flere burde stå frem under eget navn, mens Rasmussen påpekte at ansatte kan risikere problemer på arbeidsplassen dersom de uttaler seg åpent om innvandring.
Begge tok samtidig avstand fra trusler og direkte oppfordringer til vold. Rasmussen understreket at Rabulisten ønsker en saklig debatt i sitt eget kommentarfelt, selv om redaksjonen ikke har praktisk mulighet til å kontrollere alle kommentarer som blir skrevet under avisens innlegg på eksterne plattformer.
Den siste delen av intervjuet handlet mye om Rabulistens journalistikk. De diskuterte blant annet avisens dekning av voldshendelser i Bergen, (hvor Elnatan Kiros Semerab, Salhe Alahmad og Mohamad Alahmad slo ned en russ) og Kim Andre Danielsen Næss’ angrep på Anna Bråten etter Norgesdemokratenes remigrasjonskonferanse i Oslo.
🗃️ 📼 I juni 2026 intervjuet Ronny Rønning Rabulisten-redaktør Tore Rasmussen om remigrasjon og hans tilsvar til Jonas Bals i Aftenposten. Nå har Rabulisten sikret det siste intervjuet før Alternativ Medias arkiv potensielt slettes. pic.twitter.com/4mDo9f2oSH
— Rabulisten.no (@RabulistenMedia) August 25, 2026
Ga plass til lange og åpne samtaler
De tre intervjuene viser at Alternativ Media ga Rasmussen god tid til å forklare egne synspunkter. Samtalene var langt lengre enn vanlige radio- og fjernsynsintervjuer og fikk utvikle seg uten stramme tidsrammer.
Formatet var ikke konfronterende. Rønning og Rasmussen delte mange politiske vurderinger, men intervjuene var heller ikke rene monologer. Rønning stilte oppfølgingsspørsmål, kom med egne vurderinger og utfordret enkelte av Rasmussens standpunkter.
For Rabulisten er intervjuene en del av historien om hvordan avisen og redaktøren fikk komme til orde i en periode da både medieprosjektet og remigrasjonsdebatten var i rask utvikling.
