I årets første utgave av Målmannen byr redaktør Olav Torheim og musikkjournalist Martin Eggum på et eksklusivt dybdeintervju med Tony Martin, Black Sabbaths glemte vokalist. I et sjeldent personlig møte forteller Martin om årene i et av rockens mest ikoniske band, kunstnerisk uro og brutte kontrakter, men også om den musikalske lidenskapen som fremdeles brenner sterkt.
I siste utgave av Målmannen møter redaktør Olav Torheim og musikkjournalist Martin Eggum den tidligere Black Sabbath-vokalisten Tony Martin til et sjeldent og personlig intervju. Her snakker Martin åpent om sin musikalske reise, tida i det legendariske bandet og hvorfor han i dag står utenfor scenen.
– Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle bli vokalist i Black Sabbath, sier Martin. Og la til: Jeg så dem live som 16-åring og spøkte med at hvis vokalisten ikke klarte jobben, skulle jeg gjøre det. At det faktisk skulle bli virkelighet mange år senere, hadde jeg aldri trodd.
Martin vokste opp i Birmingham, hjembyen til flere store rockeband. Allerede som sjuåring begynte han å spille gitar, og på 70-tallet ble han eksponert for et vell av musikalske impulser. – I 1971 fikk vi musikk fra alle kanter, og jeg ville høre ALT! Det preget meg dypt, og det er grunnen til at soloplata Back Where I Belong (1992) låt helt naturlig for meg.
Om Tyr-albumet (1990) med vikingtema, forklarer han at interessen kom fra ham selv. – Jeg eksperimenterte med tekstene, og det fungerte, særlig i kombinasjon med Iommis majestetiske musikk og det stemningsfulle keyboardet til Geoff Nicholls.
Men perioden i Black Sabbath var også preget av uro. – Jeg ble kastet ut og hentet inn igjen flere ganger. Det var frustrerende, men det var ikke mitt band, vi var alle ansatt av Tony Iommi, og han styrte retningen. Du har ingen garantier i musikkbransjen.
Om det ofte utskjelte albumet Forbidden (1995) er han ærlig: – Det hørtes fantastisk ut i øvingslokalet, men rap-innslagene endret uttrykket totalt. Vi satt igjen med en dårlig følelse. Men mange fans liker det, og etter at det ble remikset, synes jeg faktisk det ble ganske bra.
Avslutningsvis svarer Martin på det mange lurer på: Kommer han til å opptre med Sabbath-materialet igjen? – Jeg får spørsmål om det hele tiden. Men selv med de beste musikerne ville det føltes som et tributeband. Jeg har aldri fått det til å høres ut slik det burde. Men skulle jeg få alt til å klaffe, da kommer jeg gjerne tilbake!
Intervjuet i Målmannen gir et unikt innblikk i en artist som i mange år har levd i skyggen av mer kjente Sabbath-vokalister, men som nå får den anerkjennelsen mange mener han har fortjent hele tiden.
