Den tyske forleggeren og samfunnsdebattanten Götz Kubitschek mener Tyskland er rammet av en dyp identitetskrise som følge av etterkrigstidens historiepolitikk, masseinnvandring og svekket nasjonal selvtillit. I et nytt intervju argumenterer han for remigrasjon, kulturell selvhevdelse og en «normalisering» av patriotismen i Europas største land.
Den tyske forleggeren og publisisten Götz Kubitschek mener Tyskland er rammet av en dyp identitetskrise som følge av etterkrigstidens historiepolitikk, masseinnvandring og svekket nasjonal selvtillit. I et omfattende intervju med Die Weltwoche argumenterer han for remigrasjon, kulturell selvhevdelse og det han omtaler som en «normalisering» av patriotismen i Europas største land.
Kubitschek regnes som en av de mest innflytelsesrike skikkelsene innen det tyske Nye høyre. Han grunnla i 2000 tankesmien Institut für Staatspolitik (IfS), som i over to tiår fungerte som et samlingspunkt for konservative og høyreorienterte intellektuelle i den tyskspråklige delen av Europa. Instituttet ga ut tidsskriftet Sezession og var nært knyttet til forlaget Antaios, som har publisert profiler som Martin Sellner, Martin Lichtmesz og flere andre sentrale stemmer på den europeiske høyresiden.
Den norske statsviteren Asle Toje har tidligere sammenlignet Kubitscheks rolle i tysk politikk med rollen Steve Bannon spilte i amerikansk politikk, mens Der Spiegel har omtalt ham som «den viktigste intellektuelle på den nye høyresiden i Tyskland».
«Historiepolitikken var utgangspunktet»
Kubitschek fortalte at hans politiske interesse oppstod allerede som tenåring. Det som først fikk ham til å stille spørsmål ved det etablerte verdensbildet, var den tyske historie- og minnepolitikken.
Han hevdet at fortellingen om Tyskland og det tyske folk i det 20. århundret ofte blir presentert som en ensidig fortelling om skyld og nederlag.
– Det var raskt mulig å se at dette var en redusert historiefortelling som ble brukt til bestemte formål, sa han.
Ifølge Kubitschek er en av de grunnleggende årsakene til dagens identitetskrise at mange tyskere har blitt lært opp til å betrakte sin egen historie nesten utelukkende gjennom skyldperspektivet. Han argumenterte for at historien er langt mer kompleks enn det svart-hvite bildet han mener har dominert skoleverk og offentlig debatt.
Reagerte mot konservativ passivitet
Kubitschek beskrev seg ikke først og fremst som politiker, men som en metapolitisk aktør som bygger institusjoner, tidsskrifter og idéfellesskap.
Han fortalte at han allerede som ung reagerte på det han oppfattet som en selvtilfreds konservatisme uten evne til å forsvare seg.
– Jeg hadde en følelse av at det var noe råttent i eplet. At det manglet en kraft til å forsvare vår identitet og vårt gode liv dersom nye ideer begynte å angripe selve kjernen i samfunnet, sa han.
Tyskland er «overfylt»
Et av intervjuets mest omtalte temaer var innvandring.
Kubitschek argumenterte for at Tyskland har nådd grensen for hva landet kan absorbere.
– Landet vårt er fullt. Vi kan ikke fortsette å bygge ned natur, landskap og skjønnhet for stadig mer velstand som ingen egentlig trenger, sa han.
Han tok også til orde for remigrasjon.
– Dersom trusselen som gjorde at noen fikk opphold ikke lenger eksisterer, må gjesten reise hjem igjen. Det betyr remigrasjon i stor skala, sa han.
AfDs viktigste idéleverandør
Kubitschek er en nær alliert av Björn Höcke, den mest profilerte representanten for AfDs nasjonalkonservative fløy. Intervjuet ble innledet med referanser til et tidligere intervju med Höcke, hvor temaet var Tysklands identitets- og orienteringskrise.
Selv om Kubitschek aldri har hatt sentrale verv i AfD, omtales han ofte som en av partiets viktigste idéleverandører. Flere observatører har beskrevet Institut für Staatspolitik som en uoffisiell tankesmie for deler av partiet.
Skeptisk til EU-utmeldelse
Til forskjell fra enkelte nasjonalkonservative miljøer argumenterte Kubitschek ikke for at Tyskland bør forlate EU eller NATO i dag.
– Jeg tror ikke vi har styrken eller suvereniteten som skal til for å kunne gå ut av NATO eller EU. Det ville ikke blitt tillatt, sa han.
Han mener imidlertid at både EU og NATO på sikt kan komme til å svekkes eller bryte sammen som følge av egne indre motsetninger.
Forsvarer historisk forståelse fremfor moralisering
Store deler av intervjuet handlet om tenkere som Ernst Jünger, Friedrich Georg Jünger, Carl Schmitt og Ernst Nolte.
Kubitschek argumenterte for at historikernes oppgave først og fremst er å forstå historiske hendelser og aktører i deres samtid, ikke å dømme dem ut fra dagens normer.
– For meg holder det å forstå. Så snart man begynner å snakke om rettferdiggjøring, kommer moraliseringen inn, sa han.
Han kritiserte det han kalte «etterpåklok selvrettferdighet» og stilte spørsmål ved hvor mange mennesker som realistisk kan vite hvordan de selv ville handlet under de ekstreme forholdene i mellomkrigstiden og andre verdenskrig.
Tankesmien ble lagt ned etter myndighetspress
I 2024 avviklet Kubitschek Institut für Staatspolitik etter flere års konflikt med tyske myndigheter. Instituttet var blitt klassifisert som «bekreftet høyreekstremistisk» av delstatsmyndighetene i Sachsen-Anhalt og mistet sin status som ideell organisasjon.
Kubitschek beskrev nedleggelsen som en praktisk og organisatorisk beslutning snarere enn et ideologisk nederlag.
– Instituttet eksisterer ikke lenger. Organisasjonen er oppløst, medlemmene har meldt seg ut og oppgavene er avsluttet eller omfordelt, skrev han den gang i tidsskriftet Sezession.
Til tross for nedleggelsen understreket han at arbeidet fortsetter gjennom andre plattformer, forlag og prosjekter.
Gjennom hele intervjuet vendte Kubitschek tilbake til det han ser som hovedproblemet i dagens Tyskland: et folk som ifølge ham har mistet troen på sin egen historie, kultur og rett til å eksistere som en selvbevisst nasjon. Forleggeren mener løsningen ikke først og fremst er økonomiske reformer eller nye politiske programmer, men en gjenoppdagelse av nasjonal identitet og historisk kontinuitet.
