For første gang på flere århundrer ble den katolske kirkens øverste ledere i Israel hindret fra den tradisjonelle feiringen.
Israelsk politi stanset den latinske patriarken av Jerusalem, kardinal Pierbattista Pizzaballa, fra å gå inn i Gravkirken på palmesøndag, og blokkerte ham og en annen høytstående kirkeleder fra å feire messe på kristendommens helligste sted.
Ifølge det latinske patriarkatet forsøkte Pizzaballa og vokteren av Det hellige land, pater Francesco Ielpo, å gå inn stille, uten prosesjon, uten folkemengder, bare de to øverste katolske lederne i regionen på vei for å lede liturgien, men de ble avvist av politiet.
Patriarkatet sa at det for første gang på flere århundrer var slik at kirkens øverste ledelse i Det hellige land ikke var i stand til å feire palmesøndag på stedet som tradisjonelt forbindes med Kristi korsfestelse og oppstandelse.
«Denne hendelsen er et alvorlig presedens og ser bort fra følelsene til milliarder av mennesker rundt om i verden, som i løpet av denne uken retter blikket mot Jerusalem», sa patriarkatet i en uttalelse:
Å hindre kardinalens og vokterens adgang, som bærer det høyeste kirkelige ansvaret for den katolske kirken og de hellige stedene, utgjør et åpenbart urimelig og grovt uforholdsmessig tiltak.
Palmesøndag markerer starten på den stille uke, og minnes Jesu inntog i Jerusalem. I år har israelske myndigheter innført omfattende begrensninger på offentlige samlinger etter utbruddet av krig med Iran 28. februar. Religiøse tjenester over hele landet har vært strengt begrenset, med et deltakerantall satt til rundt 50 personer.
Israelsk politi sa at beslutningen var en del av bredere sikkerhetstiltak, og påpekte at hellige steder i Jerusalem fortsatt er stengt, og at de trange gatene i gamlebyen ville gjøre det vanskelig for nødetatene å rykke ut i tilfelle en større hendelse. De la til at patriarkens forespørsel var blitt vurdert og avslått dagen før.
Kirken hadde allerede avlyst den tradisjonelle palmesøndagsprosesjonen fra Oljeberget, som vanligvis trekker store folkemengder. Tjenestemenn sa at de hadde etterkommet alle restriksjoner siden krigen begynte, og anklaget myndighetene for å handle forhastet og undergrave langvarige ordninger som regulerer tilgang til hellige steder.
Beslutningen ble fordømt av både franske og italienske ledere. Presidenten i Den franske republikk, Emmanuel Macron, fordømte «beslutningen fra det israelske politiet, som føyer seg inn i den alarmerende økningen av brudd på status quo for Jerusalems hellige steder», og la til: «Den frie religionsutøvelsen i Jerusalem må garanteres for alle religioner.»
Italias statsminister Giorgia Meloni kritiserte også handlingen, og sa at hendelsen var «en fornærmelse ikke bare mot de troende, men mot ethvert samfunn som respekterer religionsfrihet», mens Italias utenriksminister Antonio Tajani innkalte Israels ambassadør i Roma.
I Vatikanet på søndag hyllet pave Leo XIV «de kristne i Midtøsten, som lider under konsekvensene av en forferdelig konflikt og i mange tilfeller ikke fullt ut kan leve ut ritualene i disse hellige dagene».
Ifølge estimater fra 2023 fra det latinske patriarkatet i Jerusalem utgjorde kristne mer enn 18 prosent av befolkningen i Det hellige land, definert til å omfatte Jordan samt Israel og de palestinske områdene, rundt tiden da staten Israel ble etablert i 1948. I dag utgjør de mindre enn 2 prosent, og flertallet av dem er ortodokse.
Denne saken ble først publisert på Th European Conservative.
