Island seiler opp som et nytt geopolitisk tyngdepunkt i Arktis. Både Hellas og Tyrkia styrker nå sin tilstedeværelse i Reykjavik, i det som beskrives som en kamp om innflytelse i nordområdene.
Island får en stadig viktigere rolle i det sikkerhetspolitiske spillet i nordområdene. Landets plassering i det såkalte GIUK-gapet, mellom Grønland, Island og Storbritannia, gjør øya til et strategisk knutepunkt for både militær overvåking og kontroll over viktige sjøruter.
Bakgrunnen er økende internasjonal interesse for Arktis. Nye skipsruter, økt aktivitet fra stormakter og NATOs styrkede tilstedeværelse har gjort regionen mer sentral enn på lenge.
I denne utviklingen markerer både Hellas og Tyrkia seg.
Den greske ambassadøren til Norge, Efthymios Charlaftis, besøkte nylig Reykjavik og overleverte sine akkreditiver til Islands president, Halla Tómasdóttir. Besøket er i utgangspunktet rutine, men skjer samtidig som Hellas vurderer hvordan landet kan styrke sin posisjon i nordområdene.
Samtidig har Island godkjent Tyrkias ønske om å åpne ambassade i Reykjavik. Den skal etter planen stå klar i løpet av året.
Ifølge en analyse i TOVIMA er dette ikke tilfeldig. Tyrkia har de siste årene forsøkt å utvide sin tilstedeværelse i Arktis, blant annet gjennom forskningsprosjekter og samarbeid i nordområdene. En ambassade i Reykjavik gir Ankara direkte tilgang til både arktiske institusjoner og nordiske land.
Island er medlem av Arktisk råd, der Tyrkia deltar som observatør. Med en permanent tilstedeværelse på øya kan Tyrkia styrke sin rolle i spørsmål om sikkerhet, forskning og nye maritime ruter.
Samtidig pekes det på at Island fungerer som et viktig bindeledd mellom Europa, Nord-Amerika og Arktis. Nye handelsruter mot Asia gjør landet til en potensiell logistisk hub, med økende økonomisk og strategisk verdi.
For Hellas handler det også om å utnytte eksisterende forbindelser. Landet har ingen egen ambassade i Reykjavik, og dekker Island via ambassaden i Oslo. Den greske tilstedeværelsen på øya er begrenset, men består av rundt 800 personer, mange innen turisme, utdanning og forskning.
Analysen peker på at Hellas bør bruke både diaspora og shippingnæring mer aktivt for å styrke sin posisjon, særlig i møte med Tyrkias økende engasjement.
Også transport spiller en rolle. En eventuell gjenopprettelse av direktefly mellom Athen og Reykjavik trekkes frem som et viktig tiltak for å styrke samarbeid innen turisme, næringsliv og utdanning.
Utviklingen skjer samtidig som Arktis i økende grad trekkes frem som en nøkkelregion i global geopolitikk. Island kan i denne sammenhengen fungere både som kontrollpunkt for sjøruter og som plattform for militære operasjoner i krisesituasjoner.
Dermed blir Reykjavik mer enn bare en nordatlantisk hovedstad. Byen er i ferd med å bli en arena for økt stormaktsrivalisering og strategisk posisjonering i nord.
