Torbjørn Røe Isaksen knytter «The Great Replacement» til forestillingen om at jødene står bak en planlagt befolkningsutskiftning. I boken «Dere skal ikke erstatte oss!» skriver Renaud Camus: «Det er ikke jødene som erstatter dere.» I «The Brussels Speech» utdyper forfatteren sin forklaring på det han kaller «global erstatisme».
Tidligere statsråd og politisk redaktør i E24, Torbjørn Røe Isaksen, tar opp innvandring og remigrasjon i episode 809 av Wolfgang Wee Uncut. Episoden ble offentliggjort 14. september.
Omkring 57 minutter inn i samtalen omtaler Isaksen «The Great Replacement Theory» som en konspirasjonsteori. Han sier at den opprinnelig gikk ut på at «jødene står bak», eller at en «globalistisk elite» står bak.
Ifølge Isaksens gjengivelse slipper denne eliten inn innvandrere med vilje for å holde befolkningen underkuet og erstatte «trøblete hvite velgere» med andre velgere.
«Det er en konspirasjonsteori», sier han.
Camus avviser slagordet om jødene
Den franske forfatteren Renaud Camus, som populariserte uttrykket «Den store utskiftningen», omtaler spørsmålet om jødisk ansvar i Dere skal ikke erstatte oss!.
På side 74 i den norske utgaven skriver han:
«Personlig har jeg aldri forestilt meg at en gruppe personer med onde hensikter en dag møttes i et luksuriøst styrerom der de besluttet å skifte ut Europas befolkning med en som var billigere i drift og som ville vokse fortere.»
Camus beskriver i stedet det han mener er en omfattende og sammensatt prosess. På side 73 viser han blant annet til en kombinasjon av «høyresidens tradisjonelle næringsinteresser og venstresidens ikke mindre tradisjonelle moralske idealer».
I omtalen av demonstrasjonen i Charlottesville i 2017 skriver Camus at han støtter slagordet «dere skal ikke erstatte oss», men reagerer på at demonstranter ropte «jøder skal ikke erstatte oss».
«Uansett: Det er ikke jødene som erstatter dere», skriver han.
På side 75 skriver Camus:
«Konklusjonen er at jøder er delt i synet på dette temaet, og slik sett skiller de seg ikke fra andre samfunnsgrupper.»
Boken inneholder også anklager mot politiske og økonomiske maktmiljøer. På side 74 nevner Camus at noen anklager jødene, EU, Wall Street og Det internasjonale pengefondet for å stå bak, og skriver at «det kan være noe i samtlige av disse antagelsene», før han legger frem sin egen forklaring om en mer sammensatt prosess.
Isaksen navngir ikke Camus eller en bestemt originaltekst i det gjengitte utdraget om begrepets opprinnelse.
Forlagets brev til Litteraturhuset
Camus’ norske forlag, Legatum Publishing, har også omtalt spørsmålet i et åpent brev til Litteraturhuset og Fritt Ord. Brevet ble skrevet i forbindelse med forlagets ønske om å arrangere en pressekonferanse med Camus på Litteraturhuset. Arrangementet ble kansellert av både Litteraturhuset og Deichman bibliotek Bjørvika og ble til slutt gjennomført på et hotell på Gardermoen.
«Det finnes antisemittiske konspirasjonsteoretikere som har kapret Camus’ uttrykk, men Camus argumenterer mot dem i Dere skal ikke erstatte oss!», skriver forlaget.
Legatum Publishing viser blant annet til avsnittet hvor Camus avviser forestillingen om et møte i et styrerom. Forlaget mener begrepet hans beskriver demografiske endringer. Camus skriver selv på side 61 i Dere skal ikke ersatte oss! at «Den store utskiftningen hverken er en teori eller et konsept».
Bokomtale om «global erstatisme»
Rabulisten har også publisert Jef Costellos bokomtale «Renaud Camus om metafysikken bak ‘Den store utskiftningen’», oversatt av redaksjonen og sist oppdatert 18. mai 2025. Omtalen tar for seg talen som er utgitt som The Brussels Speech: What Is the Great Replacement?.
Ifølge omtalen holdt Camus talen i Brussel 6. mai 2023, etter invitasjon fra Vlaams Belang.
Costello beskriver talen som en kritikk av den moderne industrielle sivilisasjonen. Han mener Camus knytter innvandring og befolkningsendringer til en mer omfattende forestilling om at både ting og mennesker kan gjøres utskiftbare.
I innledningen til The Brussels Speech skiller Camus mellom «Den store utskiftningen» og sin teori om «global erstatisme». Førstnevnte beskriver han som et navn på en epoke preget av det han omtaler som endringer av folk og sivilisasjon i løpet av én eller to generasjoner. Om begrepet skriver han, her oversatt fra engelsk:
«At den ikke er det, betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke har en teori. Jeg har en: Den kalles global erstatisme».
Camus bruker også betegnelsen «global davokratisk erstatisme». Han knytter denne til Davos, finans, banker, pensjonsfond, flernasjonale selskaper og store teknologiselskaper. Teorien er ifølge ham utdypet i La Dépossession, omtalt med den engelske tittelen The Dispossession i talen.
Senere beskriver han det han mener er et gjennomgående trekk ved moderne samfunn:
«Alt erstattes av noe annet, som vanligvis har den fordelen at det er enklere, finnes i større mengder, er lettere å produsere og selvfølgelig billigere.»
Som eksempler nevner han stein som erstattes av betong, lin og silke som erstattes av syntetiske stoffer, og kultur som erstattes av kulturindustri.
Costello sammenligner denne delen av Camus’ tenkning med Martin Heideggers kritikk av det moderne teknologiske samfunnet. Camus viser selv til sosiologen Zygmunt Bauman og hans bøker om «flytende modernitet».
«Det utskiftbare mennesket»
Om menneskets plass i denne utviklingen skriver Camus:
«For å bli fullt ut utskiftbart må det utskiftbare mennesket fratas sine egenskaper én etter én, alt det som til sammen gjorde det unikt: navn, klasse, rase, kjønn, kultur, opprinnelse osv.»
Costello mener dette er bakgrunnen for at Camus behandler befolkningsendringer som mer enn et spørsmål om innvandringsregler. I omtalen skriver han at Camus oppfordrer leserne til å undersøke kulturens forestillinger om hvor formbare mennesker og samfunn er.
Remigrasjon og straffegjennomføring
Senere i podkasten tar Isaksen opp remigrasjon og straffegjennomføring. Han sier at personer som begår kriminalitet i Norge, må ta sin straff her.
Han omtaler det som «ganske skandaløst» dersom en dømt voldtektsmann blir sendt til et annet juridisk system i stedet for å sone i Norge.
Norske myndigheter har allerede en ordning for soningsoverføring. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet kan personer dømt i Norge overføres til et annet land for å gjennomføre hele eller deler av straffen, dersom vilkårene er oppfylt. Departementet presiserer at soningsoverføring ikke innebærer at straffen bortfaller.
Isaksen uttrykker også bekymring for at norske statsborgere med innvandrerbakgrunn skal bli behandlet som mindre norske. Han trekker frem et eksempel med en norsk person som har en oldefar fra Pakistan, og spør om vedkommende skal kastes ut.
Han sier videre at mennesker med pakistanske aner skal kunne føle seg «100 prosent norske», samtidig som de tar vare på tradisjoner fra familiens bakgrunn. Han tar også avstand fra kommentarer om at personer med en annen hudfarge ikke kan bruke bunad.
Saken fortsetter under.
Norgesdemokratenes forslag
Norgesdemokratene inviterte Camus som en av hovedtalerne til partiets remigrasjonskonferanse på Gardermoen i august 2025. I talen tok han til orde for remigrasjon og avkolonisering som svar på det han omtaler som «Den store utskiftningen».
På Norgesdemokratenes nettside om remigrasjon beskriver partiet både tvangsretur, utvisning og frivillig retur.
Partiet vil tvangsreturnere det det omtaler som «illegale og ulovlige velferdsinnvandrere». Det vil også frata seriekriminelle innvandrere og innvandrere dømt for alvorlig voldskriminalitet statsborgerskapet og utvise dem.
For personer med oppholdstillatelse eller statsborgerskap som etter partiets beskrivelse lever i parallellsamfunn og ikke ønsker å tilpasse seg norsk kultur og verdisyn, foreslår partiet frivillig retur:
«Innvandrere som har fått oppholdstillatelse eller statsborgerskap, men som lever i parallellsamfunn og ikke ønsker å tilpasse seg norsk kultur og verdisyn, skal oppfordres og insentiveres til frivillig retur.»
