Inne i den Iran-sponsede moskeen Imam Ali Islamic Center spres en pamflett som presenterer konkrete metoder for å bekjempe høyrepolitikk, med venstreargumenter som brekktang.
Av: Christian Peterson. Oversatt av Rabulisten.
Jeg besøkte Imam Ali Islamic Center, den iranske regimens forlengede arm i Sverige og ifølge Säkerhetspolisen en plattform for etterretningsvirksomhet knyttet til Irans revolusjonsgarde.
I moskeens bokhandel fant jeg pamfletten «Hijab i Vesten» (ISBN: 978-91-87265-12-9), en ideologisk håndbok som instruerer hvordan islamister skal bekjempe innvandringskritikk og islamkritikk gjennom å alliere seg med venstresiden. I avsnittet «Praktiske strategier i møte med høyrepolitikens utbredelse» presenteres en eksplisitt plan for å motvirke den voksende opinionen mot islamisering og masseinnvandring.
Sløret som symbol på segregering
Pamfletten, som dokumenterer et seminar fra februar 2020, består av innlegg fra imamer og konvertitter, flere av dem utdannet ved islamistiske læresteder med tilknytning til det iranske regimet, som står i direkte motsetning til vestlig demokrati.
Allerede i introduksjonen relativiseres islam. Religion beskrives som en «livsstil» og hijab som et bevisst valg for å leve i «harmoni med Gud og samfunnet». Å tvinge kvinner til å ta av seg sløret ses som «en fornedring av menneskeverdet». Samtidig konstateres det at menn ikke trenger å bære slør fordi «menn og kvinner ser forskjellige ut», et forsøk på å forklare kjønnssegregerende normer biologisk i stedet for teologisk.
Men pamfletten avslører også noe viktigere. Sløret er ikke bare et individuelt valg. Ifølge taleren Isa Jahangir, rektor ved Islamic College i London, er sløret et middel for å skille muslimer fra resten av befolkningen og etablere en egen moralsk orden i det multikulturelle samfunnet. Dette er altså ingen tilpasning til Vesten, men en markør for separatisme. Å kritisere sløret likestilles med «symbolsk vold».
Det er verdt å nevne at Islamic College i London er kritisert for sine forbindelser til Al-Mustafa International University, et iransk lærested som er gjenstand for amerikanske sanksjoner for å ha rekruttert studenter til Quds-styrken, Irans eliteavdeling for etterretning og asymmetrisk krigføring.
Postkolonialisme som våpen mot høyresiden
Det mest eksplosive i pamfletten kommer fra Rebecca Masterton, britisk konvertitt til islam og lærer ved nettopp Islamic College. Hun er også profilert på den iranske propagandakanalen PressTV. Hennes innlegg har tittelen «Praktiske strategier i møte med høyrepolitikens utbredelse», som er nettopp det det høres ut som: en strategi som skal påvirke politikken i Sverige.
Mastertons argumentasjon starter med å tegne et bilde av Vesten i forfall, antidepressiva, isolasjon, mangel på sterke familiebånd. Deretter går hun over til postkolonialisme, et ideologisk restprodukt fra venstreekstreme akademiske miljøer der Europas historie reduseres til skyld og imperialisme.
Pamfletten hevder at kritikk av sløret ikke handler om kvinners rettigheter, men om «hvite menns ønske om å eie kvinners kropper med blikket sitt». At innvandringskritikk eksisterer, påstås å skyldes at «rike mennesker» tjener på å «sette mennesker i konflikt». Med andre ord kulturmarxistiske slutninger som skal forvrenge all kritikk mot islam.
Postkolonialismen Masterton viser til er inspirert av tenkere som Frantz Fanon, svart nasjonalist og kulturmarxist, og Edward Said, som kalte alle europeere rasister og imperialister. Den muslimske imperialismen, slaveriet i den arabiske verden og islams blodige ekspansjoner gjennom historien nevnes ikke. Heller ikke vold mot kristne konvertitter, tvangsekteskap eller søskenbarnsekteskap.
Islam som politisk ideologi
Pamfletten formidler et budskap. Sløret er politikk. Det er en motstandsmarkør. Det er en strategi. Ikke bare mot «islamofobi», men mot høyresiden, mot kritikere av islam og mot det vestlige sekulære samfunnet.
Dette forsterkes av pamflettens paneldiskusjon der barneslør forsvares som et «fritt valg» og religionsfrihet brukes som rambukk. At barn påvirkes av familie, kultur og sosialt press avvises fullstendig. En svensk konvertitt, Mona Ibrahim, brukes som alibi for å vise at også europeiske kvinner kan velge «det rette». Men alle som kjenner til mekanismene i æreskulturer vet at dette er en grov forenkling.
Moderator Hassanain Govani, et navn som ikke finnes i folkeregisteret, sier at han ble overtalt av svenske myndigheter til å flytte til Sverige for å kunne «fritt praktisere sin religion». Resultatet er en religiøs pamflett der Vesten fremstilles som moralsk dekadent og høyresiden som en fiende som må bekjempes.
Svensk bistand til iransk påvirkning
Det er ikke bare retorikken som er alarmerende. Imam Ali Islamic Center, stedet der pamfletten distribueres og seminaret ble holdt, er av Säpo utpekt som en plattform for iransk etterretningsvirksomhet. Moskeens imam har blitt utvist. Likevel mottar sjiaislamiske trossamfunn millioner i statlig støtte hvert år.
Pamfletten ble designet ifølge innholdsfortegnelsen av «SenatorMedia.se», et nettsted uten avsender og med generiske, og trolig oppdiktede, navn som Johan Svensson og Emma Andersson.
Vår tids frontlinje
At dette materialet distribueres i Sverige, finansiert av svenske skattepenger og springer ut av et miljø Säkerhetspolisen knytter til en fremmed makt, burde få enhver ansvarlig politiker til å reagere kraftig.
Pamfletten «Hijab i Vesten» er en stridsskrift, en del av en bevisst kampanje for å undergrave vestlige verdier innenfra, med venstreideologiens postkoloniale språk som rambukk.
Det er på tide å rive av sløret som skjuler maktens virkelige ansikt, og å si nei til ideer som gjemmer seg bak tomme ord som «likestilling» og «religionsfrihet», men som i praksis forakter disse frihetene.
