Den tyske filmskaperen Uwe Boll er tilbake med spillefilmen Citizen Vigilante, som har blitt en uventet salgssuksess i USA til tross for motstand fra etablerte distribusjonskanaler. I dette intervjuet forteller han om veien tilbake til filmbransjen, hvorfor han mener migrasjon er et av Europas viktigste temaer, sensuren av den nye filmen og hvordan sosiale medier gjorde den til en internasjonal suksess.
Av Voxeuropa Herald. 1. juli 2026. Oversatt av Rabulisten.
I dag står Uwe Boll bak et av de mest spektakulære comebackene i europeisk uavhengig film. Hans nyeste spillefilm, Citizen Vigilante, har klatret til førsteplass på Amazons salgslister i USA, uten støtte fra et Hollywood-studio, uten en tradisjonell distributør, og nesten utelukkende drevet frem av sosiale medier og alternative medier.
Fra nedleggelsen av den tyske restauranten sin i Vancouver til denne uventede suksessen, illustrerer den tyske regissørens reise en bredere utvikling: at samfunnsbevisst film endelig finner sitt publikum utenfor de tradisjonelle kanalene, kanaler som tidligere nektet den tilgang til publikum. Etter Run, et kompromissløst portrett av ulovlige kryssinger over Middelhavet, bekrefter Citizen Vigilante at en filmskaper fortsatt kan ta opp de temaene filmindustrien unngår, og samtidig bli belønnet for det.
1. I 2015 åpnet du restauranten Bauhaus i Vancouver og trakk deg bort fra filmbransjen. Hva fikk deg tilbake til filmskaping?
Da videokjeden Blockbuster Video forsvant, rundt 2014, tenkte jeg at jeg aldri kom til å tjene penger på å lage filmer igjen. Jeg savnet tysk mat i Vancouver, så jeg åpnet gourmetrestauranten Bauhaus. Rundt 2020 begynte jeg å kjede meg, og lysten til å lage film igjen kom tilbake. Så kom covid, og vi måtte stenge restauranten. Det var tegnet for meg til å begynne å lage filmer igjen.
2. Gjennom filmer som Auschwitz, Hanau, Rampage og Assault on Wall Street, hva er det egentlige prosjektet bak arbeidet ditt?
Alle mine personlige filmer, som jeg selv har skrevet, handler om virkelige situasjoner, og de er politiske: Auschwitz, Hanau, Barschel: Mord in Genf, Rampage, Postal, Darfur, Assault on Wall Street, Stoic, Heart of America, Tunnel Rats, Run og Citizen Vigilante. Prosjektet mitt er å være det Oliver Stone var for trettifem år siden.
3. Run følger afrikanske migranter som krysser Middelhavet til Italia. Hva var hensikten din med den filmen?
Run har fantastiske skuespillere, Amanda Plummer, Ulrich Thomsen og James Russo, og den viser at båtmigrasjon via menneskesmuglere ender opp som en tapsituasjon for alle som er involvert. I filmen fokuserer jeg på ulike personer, nesten som en montasje, gjennom én dag på øya, som leder frem til et blodbad.
4. Hvordan henger Citizen Vigilante sammen med Run?
Folk som ser Citizen Vigilante burde også se Run, fordi de er forskjellige perspektiver på det samme temaet, forskjellige historier. Run viser ankomsten til et land, mens Citizen Vigilante viser hva som skjer når migrasjon ikke fungerer.
5. Citizen Vigilante fikk avslag på aldersklassifisering fra FSK. Hvordan foregikk den prosessen?
FSK har rundt 200 personer registrert som kommer inn for å vurdere filmer, hovedsakelig fra statlige organisasjoner, kirker, fagforeninger og lignende. Atten personer ser filmen og gir den en vurdering. Bare i Tyskland kan du få «KK», altså ingen klassifisering, noe som betyr at filmen ikke er forbudt, men at ingen vil sette den opp eller strømme den. Vi gjør nå et tredje og siste forsøk, og skal vise den igjen.
6. Hva fikk deg fra hendelsen i Hamburg i 2016 til å lage denne filmen?
Saken i Stadtpark var bare én av mange saker jeg så, fulgte med på og studerte gjennom årene. Jeg undersøkte kriminalstatistikk, og på et tidspunkt følte jeg at jeg måtte lage en film som viste at dersom vi ikke får kontroll på dette, kommer alt til å gå til helvete.
7. Filmen ble delt gratis på X av Elon Musk. Var den distribusjonen planlagt, eller kom den som en reaksjon på forbudet?
Det var en reaksjon. Et PR-stunt, for å gi folk muligheten til å se den.
8. Du har laget en film om Auschwitz. Hvordan reagerer du på å bli kalt nazist på grunn av dine politiske standpunkter?
Jeg laget en film om Auschwitz. Jeg skrev til og med universitetsoppgaver om nazistene og alt dette. Så hvis noen sier at de ikke ønsker islamistiske galninger i landet, eller folk som tapper velferdssystemet, og du da blir kalt nazist, så er det sprøtt. For øvrig må man beskytte jødene i landet, og det gjør man ikke når man slipper inn altfor mange islamistiske mennesker i et land.
9. Hvor trekker du grensen for å vise vold på film?
Jeg vurderer alltid dette. Jeg liker dramafilmer, Taxi Driver og lignende. Jeg liker voldelige filmer, eksistensielle filmer, så jeg er ikke skeptisk til å vise vold. Jeg spør meg selv hvilken historie jeg vil fortelle, og hvordan jeg skal gjøre det. Mange av filmene mine, som Tower Heist, Rampage og Assault on Wall Street, handler om voldelige temaer, krig og lignende, og jeg prøver å vise det slik det faktisk er. Vi sier jo at man spiser det man liker. Hvis du ikke liker slike filmer, så lar du være å se dem. Hvis jeg ikke liker Supergirl, og det gjør jeg ikke, så ser jeg den ikke. Hvis du bare vil se eventyrfilmer, så ser du bare eventyrfilmer. Men man kan ikke forby filmer fordi de tar opp harde politiske temaer.
10. Du ga Armie Hammer en rolle rett etter at han var blitt «cancelled». Hvorfor?
Nei, altså, Armie Hammer var tilgjengelig. Han kostet ikke lenger flere millioner dollar, fordi han var blitt kansellert. Så jeg ansatte ham, fikk ham billig, han er en fantastisk skuespiller, leverte en god prestasjon, og nå kommer han til å bli en stjerne igjen. Det er egentlig ganske enkelt.
11. Filmene dine spenner fra skoleskytinger og økonomisk korrupsjon til Holocaust og migrasjonskrisen. Hva binder dem sammen?
Jeg har laget mange filmer om korrupsjon, eller om mennesker som tar loven i egne hender, eller misbruker situasjoner. Tunnel Rats handler om Vietnamkrigen, Stoic om problemer i fengsel, Auschwitz om Holocaust, Heart of America med Elizabeth Moss handler om skolevold. En av mine første filmer var Barschel: Mord in Genf, om en død statsminister i Tyskland. Hanau handler om skytingen her i Frankfurt, nær der jeg bor. Jeg lager filmer om temaer som interesserer meg, og for meg må filmer handle om liv og død.
12. Hvor viktige er uavhengige medier som Voxeuropa Herald for å distribuere arbeid som de etablerte kanalene ikke vil ta i?
Jeg mener denne filmen bare er synlig og en suksess på grunn av sosiale medier, sosiale medier og andre alternative, mer nettbaserte nyhetskanaler. De gjenspeiler at folk ikke lenger er villige til bare å tro på de gamle mediene, de store TV-kanalene eller de store magasinene i Tyskland eller resten av verden. Derfor mener jeg at disse mer uavhengige mediene, individuelle mediene, sosiale medier og podkaster på nettet tilfører noe ekstra, et viktig element. Per i dag er vi den mest solgte filmen på Amazon i USA, helt uten markedsføringsbudsjett, kun på grunn av sosiale medier.
Voxeuropa Herald er et initiativ som deler stemmene til menneskene som former Europa i dag: folkevalgte politikere, essayister, filosofer, aktivister, kunstnere og influensere. Disse portrettene er kollektive svar på krisene som preger Europa. I møte med de store omveltningene i vår tid gir Voxeuropa Herald en stemme til dem som, over hele Europa, deler løsninger og visjoner for fremtiden. Budskapet er klart: Europas utfordringer krever europeiske svar.
