Ansatte i norske barnehager rapporterer om hundrevis av tilfeller av slag, spark, biting og trusler fra barn. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at over 37 prosent av alle barn født i Norge i 2024 hadde innvandrerbakgrunn. En tillitsvalgt i Trondheim sier at utagering blant barn er et økende problem.
En ny gjennomgang fra Utdanningsnytt viser at ansatte i norske barnehager i økende grad opplever vold, trusler og annen utagerende atferd fra barn. Bare i Trondheim er det registrert 546 avviksmeldinger de siste tre årene der ansatte har blitt utsatt for fysiske hendelser fra barn. I Bergen er det registrert hele 913 slike avviksmeldinger i samme periode.
Isabell Buvik, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trondheim med ansvar for barnehage, beskriver utviklingen som alvorlig.
– «Det er stadig flere barn som utagerer, med for eksempel slag, bitt og verbale uttrykk. Det gjør noe med deg som ansatt hvis du stadig blir utsatt for dette på jobb. Det er en stor emosjonell belastning. Nok bemanning ville ha hjulpet på, også med tanke på forebygging og tidlig innsats, men vi tror at denne utviklingen har flere årsaker.»
Hun fortsetter:
– «Vi får tilbakemeldinger på at det er mer av denne adferden enn tidligere. De som jobber i barnehager, sier også at flere foreldre har behov for mer veiledning og støtte i sin foreldrerolle i dag enn tidligere. Arbeidshverdagen til barnehagelærere har endret seg både når det gjelder ansvar, oppgaver og omfang, men grunnbemanningen har ikke blitt styrket i takt med dette.»
Ansatte slått, sparket og truet
Utdanningsnytt har fått innsyn i tusenvis av avviksmeldinger fra kommunale barnehager. Flere av beskrivelsene er oppsiktsvekkende.
En ansatt skriver:
«Barn hoppet uforutsett ned et fra et bord, og rett på meg. Traff hode og nakke.»
En annen forteller:
«Slått med pinne i leppa. Mangel på bemanning så vanskelig å være i forkant.»
En tredje skriver:
«Slått så hardt i ansiktet (over øye og nese) at jeg falt.»
Blant de mer alvorlige hendelsene finner vi følgende beskrivelser:
«Jeg står ute i barnehagen å teller barn på vigilo. Et barn sniker seg opp bak ryggen min, og slår meg i ryggen med en stor planke. Et annet barn roper navnet mitt og at jeg må snu meg, men jeg rekker å reagere og jeg blir truffet av planken. Det er vondt og jeg begynner å gråte pga smertene. I etterkant jeg har et stort rødt merke på ryggen etter slaget.»
«Tannskade som følge av et barn som hoppet og traff meg i kjeven sånn at tennene slo mot hverandre. Det ble meldes til NAV.»
«Vi er ferdig med fruktmåltidet på barnehagens uteområde ca.kl.14.20 denne dagen. Jeg hjelper et barn med å få på seg skoene og blir stående på huk. Et annet barn kommer helt uanmeldt og sparker et kraftig spark med sko og treffer meg rett i panna.»
En av de ansatte beskriver også en langvarig episode med et barn som måtte holdes tilbake under en skoletur. Vedkommende avslutter rapporten slik:
«Situasjonen oppleves emosjonelt belastende.»
En fast vikar rapporterte dessuten:
«En fast vikar har den siste uka fått flere stygge kommentarer fra barn under lek, samspill og rutinesituasjoner. Flere barn har forsøkt å spytte på henne, og de har flere ganger fortalt henne at de hater henne og skal drepe henne.»
Utdanningsforbundet: – På tide med klarere rammer
Ifølge Utdanningsnytt er 131 av hendelsene i Trondheim registrert som emosjonelt belastende for de ansatte.
Nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, sier:
– «Vi skal passe oss for å velte dette ansvaret over på at barns atferd har endret seg, eller at foreldrene er for dårlige til å oppdra barna sine. Barns atferd preges av de vilkårene de lever under. Gode barnehager er fantastiske for barn. Dårlige barnehager kan være en trussel mot barns trivsel og utvikling.»
Hun mener dagens bemanningsregler ikke er tilstrekkelige:
– «Det er på tide med ytterligere konkretisering av hva som er pedagogisk forsvarlig bemanning i barnehagene. Jeg forstår at det må være skjønnsmessige vurderinger av hva som er tilfredsstillende eller forsvarlig. Men bemannings- og pedagognormen er åpenbart ikke nok til å regulere rammene rundt barna. Vi trenger klarere rammer.»
Demografiske endringer
Samtidig som norske barnehager rapporterer om stadig flere utfordringer knyttet til barns atferd, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå at befolkningssammensetningen blant de yngste endrer seg raskt.
I 2024 ble det født 54.013 barn i Norge. Av disse hadde 20.046 en mor med innvandrerbakgrunn, enten fordi moren selv var innvandret eller fordi hun var født i Norge av innvandrerforeldre.
Det betyr at 37,1 prosent av alle nyfødte i Norge nå har innvandrerbakgrunn på morssiden. Med andre ord nærmer andelen seg fire av ti nyfødte.
